Winton om Old Traffords fremtid

Old Traffords fremtid

Av: Oli Winton

Oversatt av Dag Langerød

Hva fremtiden bringer på det grønne gressteppet på Old Trafford er vanskelig å spå.

Det som er sikkert er at fulle hus er garantert på de aller fleste kampene, men at det langt i fra er like sikkert på at seirene kommer.

Faktisk, i en av timene med selvransakelse etter 0-0 hjemme mot Hull, så er det bare å innse at Old Trafford fortsatt ikke er et fort. Til tross for alle forbedringene under Mourinho og det faktum at de fleste fans er mer fornøyde nå enn for ett år siden, så har hjemmeresultatene – spesielt i ligaen – ikke vært bra nok. Kampene mot de «største» har gitt tap mot City og uavgjorte mot Liverpool og Arsenal, og det også har blitt poengtap mot svakere lag som Hull, Stoke, Burnley og West Ham. Det gjenstår altså fortsatt litt arbeid før resultatene er helt som vi ønsker.

Samtidig er dette den tiden på året da detaljer rundt sesongkort-fornyelsene blir offentliggjort.

United har bestemt seg for å ta en liten smell på inntektene neste sesong ved igjen å fryse billettprisene, selv om kostnadene på kampdag stiger.

Dette kan gjøres ganske så lett siden de kommersielle inntektene og TV-inntektene øker, slik at United ikke er så avhengig av billettsalg som tidligere for å kjøpe spillere og betale lønninger.

I tillegg til fryste sesongkortpriser, har United også gått tilbake på den meget upopulære avgjørelsen de fattet om at man kun ville få ungdomspriser hvis man hadde sesongkort i Family Stand eller høyest oppe på North Stand.

Dette betød at en stor andel med unge fans ble tvunget til å betale voksenpris, noe som ikke bare ble en dårlig deal for fansen, men også for klubben – siden det påvirket den neste generasjonen med fans.

Fra og med neste sesong vil derfor en rekke flere områder, blant annet North Tier 2, begge kvadrantene og East Stand 2nd Tier, tilby ungdomspriser.

Det betyr at mange hundre fans i disse områdene plutselig opplever at sesongkort-prisen halveres. En del andre vil også få tilbud om å flytte til de områdene, slik at de også kan dra nytte av denne endringen.

Det er også et par andre plusser.

Prisene blir nå på samme nivå som i Europa League-kampene. Det betyr også at personer som ikke har råd til verken sesongkort eller å dra på ligakamper nå jevnlig får sjansen til å se kamper til en atskillig rimeligere penge.

United har nå også fjernet alle gebyrer på billettkjøp.

Dette skjer samtidig som United vet at Old Trafford de neste årene vil ha 2.600 færre tilskuerplasser, siden de må gjøres om til 300 nye plasser for rullestolbrukere. Frem til 2020 vil dette totalt koste klubben noen millioner pund i inntekter per sesong. Det har også vist seg som en høyst kontroversiell avgjørelse, siden de som nå sitter bak mål på East Stand må flyttes.

Selv om United sier at de som rammes får den «mest sjenerøse dealen som klubben noensinne har gitt», så betyr det likevel at noen av de 600 i de billigste setene der må flytte og betale atskillig mer for billettene de blir tilbudt et annet sted. De slipper også kun unna i én sesong med avslag på sine nye seter.

Denne endringen vil imidlertid skje gradvis, noe som betyr at mange av de som rammes først vil merke det om en del år. Likevel er det meget urettferdig for alle det gjelder.

Med tanke på alle pengene i fotballen nå for tiden så burde det være mulig å gi de som rammes en pris-garanti også på lengre sikt. Både MUST og grupperinger som «Save Our Scoreboard» jobber også opp mot klubben om dette.

Konstruktiv dialog med fan-grupperinger har altså ledet til lavere billettpriser, men det betyr samtidig ikke at klubben treffer rett med alle avgjørelser.

De nye setene for rullestolbrukere er kjærkomne, men plasseringen og hvordan klubben tar seg av de som blir påvirket kunne vært bedre. Samtidig er det viktigste, for de fleste supporterne, hva som skjer med billettprisene, og i en del år nå har de holdt seg stabile eller gått ned – i motsetning til da de steg nesten årlig i tiåret før det igjen.

Dette er heller ikke bare en kommersiell avgjørelse fra klubbens side.

Sesongkortene ble utsolgt på rekordtid forrige sesong, og United trenger riktignok ikke å øke prisene – men faktum er at de lytter mer nå. De lytter til hva som kan gjøres for å hjelpe fansen, hvordan man skal få flere unge supportere inn på arenaen og de tar imot råd om hva de kan gjøre for at de som faktisk går på kampene ikke skal se på de som bestemmer med forakt.

Det skiller seg fra den tidligere holdningen om at «prisene er som de er, fansen kan godta det eller ikke».

At Old Trafford får 2.600 færre seter i løpet av de neste tre årene er imidlertid stikk i strid med det fansen ønsker – nemlig at Old Trafford skal være så stor og imponerende som overhodet mulig samtidig som laget konkurrerer på banen med de største klubbene i Europa.

Bayern har en ganske så ny arena, Nou Camp pusses opp, og selv i England så holder klubber som Arsenal, Tottenham og City alle til i mer moderne arenaer.

Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker seg en helt ny arena, men en utbygging av South Stand ville også vært visuelt fantastisk. Det ville også gitt klubben bedre VIP-fasiliteter, bedre media-fasiliteter og aller viktigst – enda flere tilskuerplasser.

At de nye plassene for funksjonshemmede minsker tilskuer-kapasiteten, burde bli en katalysator for denne utbyggingen. Selv om det vil koste dyrt så vil også de ulike fan-grupperingene jobbe for at dette skjer.

Og hva med denne tanken?

Klubben kunne også fått fansen til å betale for det mot at fansen fikk kjøpe aksjer tilbake? Det ville kanskje vært en vinn-vinn-modell etter at mange supportere følte seg urettferdig behandlet da de måtte selge aksjepostene sine i 2005.

Uansett så er det viktig at Uniteds eiere tenker langsiktig. Å ha riktig arena er viktigere enn å kjøpe Pogba (og mye, mye viktigere enn å kjøpe Di Maria). Så er det fint at billettprisene fryses, men å sørge for at Old Trafford er verdens beste stadion, det er også veldig viktig.