Jeg har alltid hatet landskampuker. Det har mest handlet om å telle antallet dager til United igjen skal spille, og helgene har blitt altfor lange uten en kamp å dra på.
Nå derimot, nå har jeg vært glad for noen dager med fri.
Kanskje er det fordi jeg er blitt eldre og er blitt far. Kanskje er det bare at noen ekstra «fridager» er mer interessant når man er 37 enn man er 27. Kanskje handler det om at det å følge United tapper mer energi nå for tiden enn tidligere.
Annonse
Klubben har vært et sirkus den siste tiden, men denne uka har avisene heldigvis vært opptatt av det engelske landslaget enn Pogba, Mourinho og de andre.
Det er også lettere å gå inn i en landslagsuke etter seier.
Ok, det var «bare» på hjemmebane mot Newcastle, men det var stort. Det er slike kamper fansen lever av, og om du ikke klarer å glede deg over et slikt comeback – om du bare må devaluere det med uttalelser som «vel, vi burde aldri kommet under med 2-0 til å begynne med», så er det kanskje ikke sikkert at fotball er sporten for deg.
Selv brukte jeg mye av den forrige uken – og vil sikkert bruke mye av denne uka – på å tenke på Newcastle-kampen, og bare det har vært godt. Endelig fikk vi fans sjansen til å tenke på en kamp, et resultat, en prestasjon og noen mål og ikke alt det utenomsportslige røret.
Så betyr ikke den enkeltkampen mot Newcastle at alt er bra, eller at vi skal glemme utfordringene som helt klart er der, men vi burde glede oss over kampen for det den var.
Spørsmålet jeg har reflektert mye over, er om 20 minutter med angrepsfotball, en fotball som begeistret supporterne og endte med suksess, om den vil endre Josés tilnærming.
Svaret, i mitt hode, er nei.
Det er greit nok å satse alt på seier med fire mann på topp når man ikke har noe valg, men det er ikke Mourinhos normale stil.
Annonse
Han kunne faktisk argumentert med at vi vant fordi vi dyttet Pogba lengre bak på banen i en rolle som minnet en del om rollen franskmannen hadde i 2016/17-sesongen, da Mourinho fikk mye kritikk for å bruke ham der. Mange mente det var bortkastet å bruke Pogba så dypt i banen.
Det blir også veldig mye vanskeligere å bygge på angrepsviljen mot Newcastle når neste kamp er Chelsea borte.
Å forsøke å angripe dem gjorde oss sårbare da vi tapte 4-0 samme sted for ikke altfor lenge siden, og Josés taktikk med å overbefolke midtbanen har fungert i de siste kampene mot dem på Old Trafford.
Og etter Chelsea, jo, da er det Juventus som venter.
Så i den store sammenhengen så er jeg usikker på hva hjemmeseieren mot Newcastle betyr. Ingen bør nemlig tro at det vil fortsette like angrepsvillig. Ingen bør tro at vi plutselig blir briljante.
Men, vi kan glede oss over seieren, samtidig som vi engelske supportere slipper noen lange timer på motorveiene i alle fall i én helg.
Les også, Oli Wintons forrige innlegg:
– Nå må det stoppe Oli Winton er klar på at klubben må sørge for at alle drar i samme retning – hvis det skal bli suksess.
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komité-medlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har gode kontakter i og rundt det som foregår i United. I spalten på united.no vil han spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål.