– En spiller som nylig ble vraket ble rasende. Det er et sunt sinne!

Av: Oli Winton, oversatt av Dag Langerød

Det er vanskelig å være en anti-Ole og Pochettino inn-type i sosiale medier nå.

Det er vanskelig å sitte hjemme og irritere seg over at Pogba ikke starter hver kamp, og så gjerne ønske at man fikk rett – bare for å se at vi fortsetter å vinne.

Nei, alt er ikke rosenrødt.

Vi er fortsatt ustabile. Vi ble også slått ut av Europa.

Samtidig så må man se hvor vi var da Ole kom inn, hvor vi var for ett år siden og hvor vi er nå.

Ole sa fra starten av at han måtte starte bakfra for å komme fremover.

Hvis du mister Romelu Lukaku, for eksempel, så mister man en del scoringer. Hvis han ikke erstattes så burde man egentlig tape på det.

Det handlet i stedet om en ny type fotball som ga Martial og Rashford mer ansvar. Så måtte vi ta det videre derfra.

Spilte vi bedre fotball etter ett år med Ole? Absolutt.

Fikk vi bedre resultater? Ikke nødvendigvis.

For ett år siden hadde United 21 poeng etter 15 kamper. Vi lå på 6. plass – 23 poeng bak ligalederne. Sammenlikn så det med 2. plass – tre poeng bak serielederen.

Hva har endret seg?

Det er naturlig at folk ser til Bruno. Han stod bak forbedringene, og klarer helt alene noen ganger å bryte ned motstanderne når vi ikke finner noen vei gjennom.

Samtidig kan ikke én stjerne fikse alt.

Cantona kunne først «fikse» det i 1993 når selve rammeverket i laget var på plass, slik at han kunne utfolde seg. I mange år har vi håpet på signeringer som kunne ta laget tilbake til toppen, men til tross for at Mata og Zlatan gjorde alt de kunne så fungerte det ikke siden det laget de kom til ikke var det rette.

Bruno kan kun gjøre det han gjør fordi ting fungerer rundt ham. Det er det Ole har bygget – og han har bygget det med å dra opp det vi hadde fra rota – Lukakus avslutninger, Fellaini på bakre stolpe og forsvarsspill for enhver pris.

I stedet begynte han å bygge noe helt annet, selv om det tar tid.

Dette United-laget er derfor absolutt et lag som er i utvikling.

Vi vet heller ikke hvor det ender.

Akkurat nå så treffer imidlertid ikke kritikken om manglende stabilitet altfor bra. Jo da, det kan godt hende vi går inn i en dårlig periode igjen snart, men akkurat nå er det 23 poeng fra 27 mulige og ni kamper uten tap.

Det kan også sies at vi var litt uheldige som ikke vant begge de to uavgjorte kampene.

Alle analysene av resultatene, poeng og tabellposisjon sier heller ingenting om noe av det viktigste – underholdningsverdien.

Den fotballen vi nå spiller kan rett og slett ikke sammenliknes med noe av det vi viste under Louis van Gaal og José Mourinho. Stilen og angrepsviljen er på et helt annet nivå.

Farten vi kontrer med, samspillet mellom de offensive spillerne, måten vi forsøker å overbefolke motstandernes halvdel med offensive spillere er rett og slett fra en helt annen filosofi, for å bruke et uttrykk fra Van Gaal.

Det betyr riktignok ikke at hver kamp er underholdende.

Wolverhampton-kampen var så kjedelig som mulig var, men det var også slik under Fergie. Utgangspunktet var likevel at vi gikk utpå for å angripe. Utgangspunktet var ikke at det skulle være kjedelig.

Utholdenheten og besluttsomheten mot Wolverhampton var også en ny ingrediens.

Tenk på det litt: En sen scoring, en holdning om å aldri gi seg, spillere som tror og kjemper til siste slutt – og også har den fysiske formen og kvalitetene til å gjøre det.

Det er nesten så man skulle tro at Ole hadde lært det et sted…

Den sulten etter suksess som var i klubben da Van Gaal kom forsvant fort.

Den sulten som var der da Mourinho kom inn klarte han selv å utradere.

Den sulten som er der nå med Ole ser imidlertid ut til å vokse seg sterkere og sterkere hele veien.

En United-spiller som nylig måtte stå over en kamp vet at det skjedde på grunn av rullering og ikke form. Samtidig var han fortsatt rasende.

Han ønsker å spille hver kamp, og det var ikke alltid slik med José. Det er et bra sinne, som handler om ønsket om å spille, ønsket om å bidra til det som virker å være en ganske så spesiell tropp. Sinnet hans var ikke usunt, siden de to neste kampene hans etter det igjen var glimrende.

Familien hans var også strålende fornøyd, og snakket i meget positive ordelag om hvordan klubben bruker konkurranse om plassene til å skape form.

Det er akkurat det United trenger, og det er akkurat det som nå skjer.

Det har vært et solid 2020, med en totalt sett meget imponerende ligaform. Etter hjemmetapet mot Burnley i januar i fjor, etter ankomsten til Bruno, så har ikke laget sett seg tilbake.

Jo da, vi fikk Champions League-exiten og semifinaletapene, men det betyr også at det er åpenbare forbedringspotensial, men stabiliteten i ligakampene er grunnsteinene for det.

Husk også: Vi så lenge egentlig ikke ut som et topp fire-lag da vi ble nummer tre. Denne sesongen trodde vi egentlig ikke at vi skulle kjempe helt i toppen, men så langt er det akkurat det vi gjør.

Godt nyttår til dere alle, og la oss håpe på et glitrende rødt år i 2021.

Les flere eksklusive betraktninger fra Oli Winton på united.no her.

Om Oli Winton:

Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål.