Jeg har flere ganger tidligere denne sesongen skrevet om den noe annerledes måten United jobber på nå. Det er et langtidsprosjekt. Det handler om å bygge kultur og det igjen påvirker måten man henter spillere på.
Denne måten å jobbe på er selvsagt noe som kan bli latterliggjort når man taper 2-0 hjemme mot Burnley, et resultat som alene var like ille som det vi opplevde under LVG eller Mourinho.
Samtidig, når ting begynner å se bedre ut, så gir alt en del mer mening.
Annonse
Alex Ferguson bestemte i 2005 at vi ikke skulle slå tilbake mot Chelsea ved å kopiere deres pengebruk eller til og med bruke enda mer penger enn det de gjorde. Han så etter en alternativ vei til suksess, som veldig kort kan oppsummeres ved å utvikle Ronaldo videre i stedet for å kjøpe en allerede etablert verdensstjerne i samme posisjon.
TO GODE MENN: Som vi gjerne skulle sett ride i United-fargene igjen…
Mange spådde den gangen at Chelsea kom til å dominere engelsk fotball det neste tiåret. Noen mente også at United overhodet ikke så bra ut og at Fergie burde gå. Han jobbet imidlertid med en langtidsplan som etter hvert skulle gi tre ligatitler og en Champions League-tittel.
Underveis fikk også Mourinho sparken i Chelsea.
Vi hentet først Michael Carrick etter at Chelsea egentlig vant ligaen i februar samme år, og også fortsatte å bruke en haug med penger.
Sir Alex visste imidlertid hva han gjorde.
Jo da, Bellion, Djemba X 2, Kleberson og Dong understreket ikke akkurat Fergusons rolle som en mester, men den langsiktige planen med å hente yngre spillere som de utviklet fungerte.
Det betyr ikke at man ikke skal bruke penger, men det sier til en viss grad at kanskje ikke hele laget bør være en samling med superstjerner. Det var litt som han gjorde med Class of 92. Han kompletterte det laget med noen store kjøp, men det var ikke nødvendig med et helt lag av slike spillere.
De siste årene har United så gått tilbake til pengebruk-modellen, men ikke på særlig strategisk måte. Det lå vel aldri helt i kortene at det kom til å fungere, heller.
Annonse
Jo, vi var spente da Falcao, Di Maria og også Pogba og Alexis Sánchez kom inn, men det var rett og slett ingen god vei til suksess.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg nå skal forsøke å late som om jeg den gangen forstod at det kom til å mislykkes, men det handler om måten vi kjøpte dem på. Det var gjerne en agent som tilbød oss en spiller med et kjent navn. United så da denne superstjernen som lett tilgjengelig, men hadde spilleren eller hans posisjon vært en prioritering i forkant?
Så skal det sies at slike signeringer kan fungere – Cantona og Rooney er perfekte eksempler – men det kan ikke være HELE strategien.
Mourinho ble selve kroneksempelet på alt som har gått galt med klubben.
Det betyr ikke at jeg legger skylden på ham, men totalt sett så stod han for en kortsiktig plan med stor pengebruk. Ole er hans komplette motsats.
TO MOTSATSER: United-prosjektene til José Mourinho og Ole Gunnar Solskjær.
Nordmannen blir ofte karakterisert som en naiv nikkedukke helt uten peiling som kun er opptatt av å beskytte gutta helt på toppen. Han er visstnok glad bare for å ha jobben, bryr seg ikke så mye om hvor lite penger United bruker og slipper unna med det fordi han er en svakere mann enn José.
Det er tøv.
Klubben har nå en plan. Jeg vet ikke om den planen vil fungere, men de har en plan og i teorien så er jeg enig med den.
Annonse
Hvordan man ikke skal drive en fotballklubb: Vi trenger en midtbanespiller. La oss se hvem som er tilgjengelig akkurat nå. Hm, jo da, det er en fyr som heter Fellaini som er tilgjengelig. Han er riktignok ikke på topp ti-lista vår over de midtbanespillerne vi ønsker, men han kan jo gjøre en jobb. La oss kjøpe ham. Vi trenger også en spiss. Hvem er tilgjengelig? Lukaku fra Everton, ja. Han er ikke verdensklasse, men han kan gjøre en god jobb. La oss signere ham også.
GAMLE DAGER: Og de fleste er vel glade for at det nettopp er det…altså, gamle dager.
Forrige avsnitt var strategiplanen for en klubb som kun tenker på topp fire.
Det viktigste er at laget blir litt bedre så la oss se om vi kan finne noen spillere som gjør oss litt bedre slik at vi kanskje kommer oss inn i nettopp topp fire.
Samtidig så vinner man ikke ligatittelen med den type spillere. Konsekvensen av det er at etter hvert så må de bare sendes på dør igjen.
Dermed kaster man penger, tid og kontinuitet ut døra.
Dette er langt fra den modellen Liverpool valgte, for å ta et eksempel. De bygget sakte en ryggrad og fylte opp med spillere som kanskje trengte litt tid, selv om de ble latterliggjort da de ble nummer sju.
Samtidig så ble veldig mange av spillerne de hentet bedre slik at man slapp å erstatte dem igjen med nye spillere for å ta neste steg.
Hvordan drive en klubb bedre: Dette er de fem spillerne vi trenger for å bli ligamestere. Ok, det tar kanskje noen år å få tak i dem, vi er kanskje ikke perfekte underveis, men det er en mye bedre strategi for alle – med unntak av de som hver eneste uke bruker sosiale medier til å mase om at manageren bør sparkes.
At United startet denne sesongen såpass tynt besatt var ikke ideelt, men å bruke en masse penger på feil spillere var heller ikke løsningen.
Ta for eksempel en kikk på samtlige midtbanespillere vi ble koblet til forrige sommer: Hvor mange av dem ville du hatt i stedet for Bruno Fernandes nå? Ønsker du virkelig at vi skulle signert en dårligere spiller i august i stedet for å vente bare noen få måneder på én fyr som kan bli formidabel i mange år fremover?
EN SUKSESS: United trengte et halvt år til for å være overbevist om at Bruno Fernandes var the real deal, men nå ser det ut som om United har truffet nok en gullfugl på overgangsmarkedet under Ole Gunnar Solskjær.
Hvis vi signerer en stjernespiss i sommer så vil folk kanskje forstå hvorfor vi ikke signerte en samtidig med at Romelu Lukaku dro.
Annonse
Jeg vil også gi stor honnør til Ole for hva han har gjort for å forbedre prestasjonene til mange av spillerne han arvet. Matic, Fred, Shaw, Lindelöf, Rashford og Martial har alle prestert bedre nå enn før.
Legg til at signeringene nå har vært bedre enn signeringene som kom før dem igjen så kan man si at i nåværende form så er dette et godt lag.
Da har jeg ikke en gang nevnt alle unggutta som har kommet gjennom stort sett på hans vakt, spesielt Greenwood, Williams og ta også med McTominay – som alle ser ut som virkelig gode fotballspillere.
Det er det vi har fått ved å endre kulturen.
Det er det vi har fått ved å få på plass en stall sulten på suksess, en tropp som ikke tenker at det er nok bare å møte opp på trening.
For mange av gutta i stallen så er United nå deres største utfordring hittil i karrieren. Mange av dem vil aldri være mer sultne enn de er akkurat nå.
Sammenlikn det med Angel Di Maria som kom med flere Champions League-titler, som aldri ville kunne få oppleve i United det han opplevde i Madrid og som rett og slett ikke var særlig motivert.
Det er imidlertid hvordan mange av disse gutta nå presterer som vil forme karrierene og ettermælet deres.
FUNGERTE DÅRLIG: Angel Di Maria er en fantastisk fotballspiller på sitt beste, men United-oppholdet ble ingen suksess.
Hvis du ikke ønsker å være en del av prosjektet, hvis du ikke kjøper det eller bare gir halvveis så vil du bli sendt på dør selv om det betyr at stallen tynnes ut litt underveis.
For en beskjed det er til å motivere de som er der.
City-kampen føltes som dagen da det klubben jobber for faktisk viste seg. Det handlet om mer enn å slå City. Det som ble vist på banen handlet om sult og enorm vilje. Det virket som om det var et bånd der ute, også mellom spillerne og supporterne.
Da McTominay satte 2-0 så var det som en seier for samholdet i klubben. Spillernes og supporternes feiring virket på en måte mer ekte enn ellers.
Annonse
Selv forventet jeg ikke seier.
Før avspark så ville jeg tatt uavgjort, og jeg kjenner en del innad i klubben som ville vært enig med meg i det.
Følelsen var at neste helgs Tottenham-kamp var en viktigere kamp. Det var sekspoengeren som virkelig ville påvirke ligatabellen.
Å vinne med det utgangspunktet gjorde bare seieren enda bedre, og stemningen på Stretford End – ja, faktisk hele arenaen – nådde et helt spesielt nivå.
Det betyr ikke at United nå er et ferdig produkt.
Det kan godt hende vi verken klarer 4. eller 5. plass. Vi kan også rote oss bort i cupene, og denne Premier League-sesongen er svakere enn normalt så ingen trenger å ta av.
MEN: Suksess må starte et sted, og et lag med både sjel og vilje høres ut som et godt utgangspunkt.
Hvis vi også kan ha større tillit til kjøpene som kommer og klubbstrukturen de kommer til så kan det kanskje hende at fremtiden blir en del lysere enn det føltes som rett etter det tapet mot Burnley.
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål. Følg Oli Winton på Twitter her.
