På Twitter har det meste handlet om hvem United skulle kjøpe denne sommeren, men supportere som drar på kampene er ikke like opptatt av sånt. De var opptatt av ligastarten, og for en start det har vært.
For å vinne fotballkamper må det scores mål. For å bli en suksess som manager i United så må det scores mål. For å få publikum over på din side som manager så må det scores mål. Forrige sesong skjedde ikke dette, men nå har vi kommet atskillig bedre i gang.
Annonse
Så hva er forskjellen?
Folk vil peke på en signering som Romelu Lukaku, men for meg så langt er årsaken taktisk.
United angrep kampen mot West Ham med en helt annen struktur enn i mange hjemmekamper forrige sesong. Én ting var at det var en ekstra angrepsspiller. I stedet for bare Ibrahimovic på topp så spilte vi med to spisser. Den ene av dem, som ofte skjer med Rashford, ble heller ikke dyttet ut på kant. Det er den ekstra defensive midtbanespilleren som er blitt ofret, slik at Mata og Mkhitaryan fikk starte, mens vi forrige sesong som oftest så at bare en av disse startet.
Glem heller ikke at backene fikk tillatelse til å angripe – selv om det manglet en defensiv midtbanespiller. Forrige sesong slet vi med å bryte gjennom motstanderen, men det å angripe med flere folk hjalp åpenbart.
De nye kjøpene har også hatt en effekt.
Lukaku har kopiert Zlatans mål så langt. Zlatan scoret jo ett i debuten i Community Shield, mens Lukaku scoret ett i Makedonia. Så scoret begge to mål i hjemmedebuten (Zlatan mot Southampton), mens begge også scoret ett i sin første bortekamp i Premier League. Dessverre for oss scoret deretter Zlatan ikke i neste kamp mot Hull, men la oss håpe at Lukaku klarer det mot Leicester.
Å ha Nemanja Matic rett foran backfireren gir også mer frihet til Paul Pogba, og målene og hans målgivende pasninger så langt sier det meste. Twitter var forresten ikke så imponert over kjøpet av Matic, men Twitter tok feil. Merkelig nok har Mourinho mer peiling på overganger enn det bloggere har.
Mourinho har også rett når han maner til ro, og at ingen trenger å ta av.
Annonse
Det er kun spilt to ligakamper, og vi startet også bra forrige sesong før vi endte på 6. plass. Champions League-kampene vil også sette stallen på prøve i mye større grad enn det kampene mot Zorya og slike lag gjorde forrige sesong.
Jeg snakker en del med personer som er i nærheten av garderoben, og de sier at det føles annerledes denne sesongen. Det betyr ikke at moralen var dårlig forrige sesong, kun at alt føles et par hakk bedre denne sesongen.
Et signal om det så vi også da sluttsignalet lød i Swansea. Måten spillerne feiret på liknet nærmest på det å vinne en cupfinale. Midt i feiringen var også spillere som media spekulerer i at vil forlate United, som Anthony Martial. Men kanskje har hans misnøye forrige sesong blitt til en fandenivoldskhet etter å lykkes denne sesongen.
Mourinho mener også at det vanskeligste for unge spillere er sesong nummer to, slik det var for både Martial og Rashford forrige sesong. Den store testen er den tredje sesongen, og den har heldigvis startet godt for begge.
Alle kamper i Premier League er vanskelige, men United har nå en rekke med kamper som ser overkommelige ut. Sjansene for en seiersrekke er absolutt til stede slik at vi kanskje kommer til bortekampen på Anfield i oktober stappfulle av selvtillit.
Ligakamper før Liverpool borte: Leicester (H) Stoke (B) Everton (H) Southampton (B) Crystal Palace (H)
Torsdag får vi vite hvem vi skal møte i Champions League. Spillerne bryr seg også, men for fansen er det enda viktigere. Tusener vil sitte klare for å booke fly og turer, samtidig som de må kalkulere sjansen for å få billett eller ikke. Forrige sesong var det Rostov, Vigo og Brüssel, men nå kan det blir Madrid, Torino eller München. Det blir spennende. Det er også noen nye lag med i trekningen slik at fansen kanskje kan få sett et par nye steder. Leipzig er for eksempel et alternativ mange synes ser spennende ut.
Uansett, med flere mål, flere nuller bakerst, flere Lukaku-mål og et par ok borteturer i Europa så kan dette bli en ganske så bra høst.