«17 spillere misfornøyde? Feilen er at noen av dem fortsatt er i klubben»

For et rør

Av: Oli Winton, oversatt av Dag Langerød

Wolves-kampen var bare et kaotisk rot. At den kom så kort tid etter poengdelingen mot Newcastle og det stygge tapet mot Watford er ikke bra.

De knappe seirene mot Norwich og Crystal Palace kunne vært byggesteiner, men i stedet virker det bare som om det var enkeltkamper som dekket over problemene.

Det foregår store endringer i United nå.

Spiller-garderoben er den mest statiske delen av klubben, men trenger også forandringer.

Da jeg denne uka leste at «17 spillere er misfornøyde» så tok jeg det med en klype salt.

Ja, en gruppe er misfornøyde fordi de ikke spiller, men bryr vi oss egentlig om Henderson, Lingard og Martial er misfornøyde? Feilen er at de fortsatt er i klubben slik at de kan påvirke andre i spillergruppa.

Andre grupperinger er misfornøyde med treningene, men det handler vel så mye om standardene til en del av de andre spillerne som er lei og ikke bryr seg så mye. Det betyr ikke at den gruppen nødvendigvis er så misfornøyde med manageren.

Så har vi også en gruppering som er misfornøyde fordi de er vinnere og aldri vil være fornøyd når de ikke vinner. Det er bra.

Alle disse utfordringene på Carrington fører til diskusjoner også om endringer andre steder, men manageren har tross alt bare vært her i noen få kamper. Han trenger tid. Så får vi bare håpe at han bruker den tiden han har klokt.

Ole var nådeløs innledningsvis.

Han så på Lukaku og et par andre spillere som han tenkte at det var like greit forsvant ut. Det betydde da mindre at vi endte med noen mangler på topp. Hvis de ikke var en del av fremtiden vår så kunne vi like gjerne kvitte oss med dem med en gang.

Så føltes det som om han stoppet opp med å tenke slik, siden verken Pogba, Martial eller Lingard fulgte spillere som Lukaku, Herrera og Fellaini ut dørene.

Ralf må få orden på alt dette ganske raskt, men han kan ikke gjøre det alene. Det er heller ikke han som ga disse spillerne langtidskontrakter og høye lønninger. Dette blir en jobb for den nye administrerende direktøren.

Hvis Woodward var en del av problemet (spoiler: ja, han var det) så blir det interessant å se hvordan Richard Arnold nå gjør ting.

Arnold har en sterk personlighet, han kommer ikke til å la seg presse på noen måte, men agenter er ikke idioter og penger betyr tross alt mye.

Akkurat nå er det John Murtough, Darren Fletcher og et par andre som tar seg av utfordringene med troppen, siden Arnold har vært klar på at han ikke vil være like involvert i den sportslige delen.

Når han overtar 1. februar så kreves det imidlertid lederskap fra United-toppene. Da må det avklares om problem-spillere faktisk er verdier for klubben eller om de må ut rett og slett for å sikre harmonien i spillergruppa.

De neste ukene blir ekstremt viktige. Enten kan vi få et United som nærmer seg topp fire eller så kan vi få et United som faller av også i den kampen og samtidig kanskje også blir slått ut av cupen.

Det at vi samtidig har en ny administrerende direktør, en ny manager og utfordringer i garderoben er derfor langt i fra optimalt.

Arnold er imidlertid en fyr som lytter. Han vet hva som foregår i klubben. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan utfordringene skal fikses og ikke minst hvor raskt det kan skje.

Om Oli Winton

Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust, og er også én av sju United-supportere i det nyutnevnte rådigvende supporterstyret i United. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål, og da selvsagt sett fra engelsk side.

Her kan du lese flere saker fra Oli Winton på united.no.