– Logistikken er utrolig

Oppkjøringen nærmer seg

Av: Oli Winton

Mens sosiale medier viser en voksende kultur av overgangsbesatte tenåringer som påvirkes av hver eneste spekulasjon i mediene, forsøker de fleste i United å forberede seg til de kommende kampene. United reiser til USA på søndag, og forberedelsene for turen, som i seg selv er forberedelse til sesongen, krever mye arbeid.

Folk vil fortsette å henge seg opp i overganger, men la oss være ærlig: de fleste supportere har ikke peiling.

Var folk mest begeistret for Di Maria eller Bailly? Og hvem viste seg å være den beste signeringen? Hvor mange vendte De Gea ryggen etter at han hadde vært i klubben noen uker, men sang om Falcao gjennom en hel sesong? Er Morata virkelig verdt all «hypen» som skapes på nettet bare fordi han (nå og da) spiller for Real Madrid?

Disse tingene vil bli tatt hånd om, og Twitter-folkets besettelse av store navn er ikke annet enn irriterende for de av oss som setter pris på en pause fra fotballen og synes kamper er viktigere enn rykter.

United tar oppkjøringen alvorlig. Mourinho har spilt en viktig rolle i planleggingen av turen, som selvfølgelig er nødt til å generere inntekter og spille en rolle i det kommersielle. Men til sjuende og sist handler det om forberedelser til sesongen. David Moyes hadde lite med turneen i 2014 å gjøre, noe som sjokkerte Van Gaal da han kom.

I forbindelse med den fantastiske kampen mot Real Madrid i Ann Arbor, bodde United over én times kjøring unna Detroit, for å være nær sponsoren GM, mens Real Madrid holdt til i byen ved stadion. United sto fast i trafikken i timesvis til og fra stadion, ikke bare til kamp, men også i forbindelse med treninger og andre aktiviteter. Etter kampen måtte United få politiet til å stenge flere veier for at bussen skulle komme av gårde tidsnok.

Logistikken på disse turene er utrolig. I mange tilfeller står tidligere militærpersonell for logistikken for at timingen og organiseringen skal være optimal.

For eksempel lander flyene som regel på egne terminaler, slik at spillerne og trenerne kan gå rett på bussen og kjøres videre, mens bagasje og utstyr sendes senere. Kokken og sikkerhetspersonell reiser til hver stadion én dag tidligere enn laget for å gjøre alt klart til ankomst. Når spillerne forlater et hotell, legger de fra seg bagene sine utenfor rommene deres, slik at bagasjen kan fraktes direkte inn i flyet, som dermed kan ta av umiddelbart etter at alle er på plass. For et par år siden måtte hele flyet vente fordi en av spillerne – nå i Arsenal – glemte igjen bagen sin på rommet.

Turene handler ikke bare om logistikk for spillerne. Eiere, direktører, senioransatte og sponsorer har alle arrangementer de skal delta på. Markedsteamet pleier å besøke lokale idrettslag for å utveksle ideer, sponsorer vil ha tilgang til spillere for kommersielle oppdrag, veldedighetspartnere også ønsker sin del av kaka, i tillegg til at en rekke forretningsmøter finner sted. Hvert hotell må ha kontorlokaler, slik at folk kan gjøre jobben sin mens de er på reisefot, i tillegg til at det må være konferansefasiliteter tilgjengelig for eksempelvis middager og fotografering. Spillerne har et eget rom der de spiser middag.

Selv om United ikke reiser med like mange nå som før, mye på grunn av Van Gaal og Mourinho, er det likevel en stor gjeng som er med. I 2014 hadde United med seg over 200 personer, mens Milan bare hadde 55. Tallet inkluderer blant annet kinesisktalende eksperter på sosiale medier, internasjonale fotografer og en rekke markedsansatte.

Også for de ansatte i klubben er det vanskelig å få tilgang til spillerne, som ofte gjemmes bort når det er mulig. Dagene da spillerne kunne gå på Fifth Ave i olabukser er forbi. Mens Inter-spillerne, inkludert Nemanja Vidic, satt uforstyrret i kafeer i Washington for noen år siden, måtte United benytte seg av hemmelige utganger på sitt hotell for å unngå folkemassen utenfor.

Jeg er så heldig at jeg har vært til stede på noen av disse turene de siste årene, noen ganger også inne på lagbussen med politieskorte og skrikende supportere utenfor.

Hong Kong og Japan i 2005 er den sykeste oppkjøringen jeg har opplevd, i motsetning til i 2003 da ikke en eneste person ville kjent igjen Ole Gunnar Solskjær eller Ruud van Nistelrooy om vi gikk gatelangs i New York. Nå er USA veldig annerledes, og United skaper alltid oppstyr når de ankommer.

Tusenvis jaget lagbussen gjennom Detroit i 2014, mens United-fans fra Chicago hadde en fantastisk marsj fra laghotellet da vi spilte der i 2015. En viss skotsk manager hadde ankommet én dag tidligere enn resten av laget og ble sjokkert over det han så fra vinduet på hotellrommet sitt.

Jeg skal ikke på noen kamper i verken USA, Oslo eller Dublin denne sommeren, men jeg vet at arbeidet med å organisere dem er fenomenalt, og at det vil bli et sirkus uansett hvor laget spiller. Sånn er dagens United, selv om mange vil dra på kampene bare for å snakke om hvem United akkurat har signert, eller hvem de kanskje vil signere i fremtiden.

Én ting er uansett sikkert. Old Trafford vil være fullsatt på sesongåpningen, og elleve spillere vil være kledd i rødt. Det jeg håper ikke er garantert, er at det blir en ny sesong med en haug uavgjortresultater på hjemmebane.