Om Mourinho og sommeren

En ny æra – som starter i Wigan og Kina

Av: Oli Winton

Da Louis van Gaal vandret inn på sin første pressekonferanse, så oste han av selvtillit, og ga umiddelbart en følelse av rolig autoritet. Han hadde vunnet i alle andre ligaer han hadde vært, visste hvordan en kunne vinne, og reiste med en gang til USA på turné der han knuste Real Madrid i fillebiter, og så ut til å kunne lede United til store ting.

Poenget er, selvsagt, at førsteinntrykk kan være misvisende – og også at det er begrenset hva pre-season kan fortelle deg.

Mourinho har startet godt. Hans pressekonferanse inneholdt ikke bare selvtillit, men avgjørende nok (og ulikt Van Gaal) snakket han spesifikt om å vinne. Han ble orient av klubbpersonell om at fansen fryktet for hans spillestil og hans påståtte motvilje mot å jobbe med unge spillere – og taklet dette ved å gå rett på heller enn å gjemme seg for disse temaene. Han har også handlet raskt i overgangsmarkedet, og har sikret signeringer umiddelbart, og har med det vist en tydelig kontrast fra sine to forgjengere som utvilsomt ikke klarte å være bestemte når det gjaldt slikt.

I dag [teksten ble skrevet lørdag, red.anm.] reiste de medlemmene av troppen som er tilbake fra landskamper til Wigan for en hastig planlagt treningskamp. Van Gaal – feilaktig i manges øyne – var mer fokusert på trening og coaching enn faktiske kamper i pre-season, men den nye manageren la raskt til noen ekstra kamper som denne og kampen i Göteborg senere i juli fordi han mener kamper er det som trengs.

Kampen ble planlagt på kortvarsel, og hadde – hovedsaklig fordi Wigan spilte igjen neste dag hjemme mot Liverpool – billige billetter, et lavt tilskuertall (bortsett fra nesten 7000 bortesupporterne som fylte den ene siden av stadion) og skapte mange logistikkutfordringer. United fikk bortebillettene først denne [forrige, red.anm.] uka, mange billetter ankom ikke supporterne i tide, og køene før kampstart for å plukke opp billettkopier ble ikke håndtert godt av Wigan i det hele tatt.

Kampen i seg selv handlet mer om fitness enn om noe annet, og selv om United vant 2-0 var det ikke akkurat spesielt inspirerende. Men selv om det var en Van Gaal-aktig 0-0-stilling til pause, så sendte United flere spillere fremover, og hadde en betydelig tilstedeværelse i motstanderens boks sammenlignet med det som ofte var tilfelle sist sesong: En ensom spiss omringet av flere forsvarsspillere. For fansen var kampen en sjanse til å se gamle venner, synge sammen og for mange var det en sjanse til å ta med yngre barn, som de ofte ikke kan få billetter til, eller ikke ønsker å eksponere til en råere atmosfære enn det som var tilfellet her.

José så ikke ut til å ønske at dagen skulle handle om ham. Han kom ikke over til bortefansen før eller etter kampen, og responderte ikke da vi i flokk ropte at han skulle vinke til oss. Ingen ble sure for det – han har en svær jobb fremfor seg, og har ikke tid til tull og tøys.

Laget flyr til Kina på tirsdag på en «whistle stop tour» i Beijing og Shanghai. For manageren og spillerne handler det om trening og fitness, mens det for andre i klubben handler om merkevareeksponering og markedsføring. For lokale fans er det en fantastisk mulighet til å se United live. 120 røde fra Storbritannia har kjøpt billetter og vil reise over, i tillegg til engelske journalister som knapt har sett familiene sine siden EM – litt av en sommerferie mellom sesongene.

Turnéene er en fantastisk opplevelse å se som en fan, og da også å se hvordan klubben blir ønsket velkommen. I 2005 var jeg i Hong Kong og Tokyo, og en kan trygt si at laget fikk en velkomst som du ville forventet mer for One Direction enn for et fotballag. De siste to årene i statene har spillere blitt omringet og behandlet som rockestjerner, en stor forskjell fra i 2003 da spillerne kunne gå nedover Fifth Avenue i New York uten å bli lagt merke til. Jeg føler meg priviligert som har vært på noen av disse turene, men jeg kommer dessverre ikke til å være i Kina denne sommeren.

Fra Kina vil United veldig fort stoppe i Göteborg for å møte Galatasaray, før de lander hjemme for å gjøre de siste forberedelsene før sesongen. Det vil inkludere Wayne Rooneys testimonialkamp og så Community Shield-kampen mot seriemester Leicester. Alt det er bare oppbygging til åpningskampen i Bournemouth – hvor en seier vil være en vesentlig forskjell fra Van Gaals første kamp, som var et hjemmetap mot Swansea, og også til Uniteds tap i Bournemouth sist sesong.

En kunne i Wigan kjenne en skikkelig spent energi for hva som venter. La oss håpe at det ikke er enda en falsk soloppgang, en etterfølgelse av den tilliten mange hadde til Van Gaal, for å ikke glemme den spenningen etter Moyes’ første kamp der vi smadret Swansea. Mourinho oser uansett av selvtillit, og det er virkelig en følelse av at alt dette kommer til å bli bra.