United vant hver kamp. United scoret fire mål i hver kamp. Manageren påpekte hvor fornøyd han var med troppen sin, fansen gledet seg til hver eneste kamp og følelsen var at det var harmoni i spillertroppen.
Annonse
Nå er den følelsen borte.
Mourinho har tatt et oppgjør med fansen. Han har også gått ut mot viseadministerende direktør, Ed Woodward, mens resultatene uten tvil har tapt seg.
Mange har tatt side i de ulike konfliktene, men realiteten er at man kan skylde på begge sider.
Mourinhos kritikk av ansatte i klubben skyldes treghet og at de ikke har levert som han har forventet.
Overskriftene vil selvsagt handle om mislykkede overganger, som Ivan Perisic, men dette handler også om klager på mindre detaljer, som valg av hoteller eller at en reise ble forsinket.
Jeg sier ikke at Mourinhos klaging er feil, men samtidig er det slik at store organisasjoner ikke alltid er like effektive som de små, og det er nok rett å si at ting ikke alltid er like effektivt på Old Trafford.
Spesielt ikke når man må vente på at avgjørelser faktisk tas i Tampa.
Annonse
Samtidig, glem ikke at managere over hele kloden har utfordringer med eierne eller ledelsen.
Er egentlig et fly som er litt sent ute, eller det å «bare» få tre av de fire kjøpene han ville ha virkelig så store saker? Er det nok til å true med å forlate klubben?
Dette er også en manager som hadde en president i Real Madrid som valgte hvilke spillere han fikk kjøpe. Vi snakker også om en manager som er vant til en Roman Abramovich som blant annet tvang ham til å bruke Andrei Shevchenko.
Han har altså opplevd verre ting enn et forsinket fly, og kan vel egentlig ikke klage altfor mye på overgangsbudsjettene sine.
Det å være manager i United er faktisk ganske så bra, siden Ferguson fikk på plass en struktur hvor veldig mye makt ligger hos manageren. Den strukturen er fortsatt også på plass. Eierne griper ikke inn, og de later heller ikke som om de er fotballfagfolk. De holder seg unna så lenge pengene renner inn.
For meg handler alt dette om et bevisst forsøk på å flytte fokus.
Da målene rant inn så var Jose fornøyd både med klubben og fansen, men med dårligere resultater så dukket plutselig flere måneder gamle problemer opp i media.
Det betyr ikke at det er feil å klage, men det handler om timingen for å ta de ulike kampene, noe Jose Mourinho er en mester i.
Annonse
Men er det taktisk klokt? Trolig ikke.
Den normale reaksjonen i det siste er ”åhh, typisk Mourinho, nå klager han igjen”. Og kanskje har han klaget sin nød uten ordentlig grunn for mange ganger tidligere.
Men kanskje er dette egentlig bare et forsøk på å riste litt i klubben for å få ting på plass. Skjer det, så kan det faktisk også være til det beste.
Men kanskje fører ustabiliteten dette gir klubben – og spillergarderoben – til mer skade enn faktisk nytte.
Hvis man legger til side hvordan dette eventuelt påvirker forholdet mellom Woodward og Mourinho, så er min største bekymring her hvordan det påvirker spillerne.
Stabilitet, et felles mål og samhold er det som fører til at fotballspillere blomstrer. United var et vinnerlag i et tiår frem til Fergie sa han skulle slutte i 2001, men etter at han sa det ble resultatene umiddelbart dårligere.
Det var ikke det at spillerne ikke brydde seg om ham lenger, eller at respekten for Fergie forsvant – og det virker fortsatt som om Mourinho har stor støtte i spillertroppen – men det var den gnagende tvilen om fremtiden som ødela.
Kanskje handlet det om at hvis en spiller ble vraket eller fikk en overhøvling, så tenkte han at det ikke betød så mye siden manageren uansett kom til å gi seg.
Jeg kan ikke påstå at United tapte mot Huddersfield på grunn av det som har skjedd i det siste, det vil være umulig å bevise, men alt dette har i alle fall ikke hjulpet.
Hvis jeg var Mourinho så ville jeg også søkt fansens støtte hvis jeg skulle gå til kamp mot styret.
Men i stedet for å gjøre det så har han gått etter oss alle en god stund nå.
Han la tydeligvis ikke veldig stor vekt på at han tidligere har sagt at fansen har vært fantastiske mot ham, da han kollektivt la skylden på alle for den påståtte buingen mot Lukaku.
Sannheten var imidlertid at ingen buet på Lukaku, mens Mourinho ikke sa noe da Fellaini faktisk ble buet på forrige sesong.
Jeg bidro til å skrive en kommentar for MUST om atmosfæren på Old Trafford, hvor vi blant annet sa at vi gjerne tok et møte for å ta en prat om atmosfæren. Det hele var ment som et positivt utspill siden vi fans selvsagt også er opptatt av alt som angår fans på Old Trafford, men tilbudet ble avvist.
Jeg mistenker at alt dette handler om at Mourinho er frustrert. At han egentlig ønsker å bli en udødelig helt i United, men at han sliter både med å bli likt og også med å få like gode resultater som forrige sesong.
Uansett hva han får til eller vinner så innser han kanskje at han aldri kommer til å bli som Alex Ferguson i fansens øyne.
Utad virket det som om han har et enormt ego, men kanskje handler dette faktisk mer om en skjør og emosjonell manager som higer etter å bli elsket og beundret?
Personlig tror jeg imidlertid ikke at det er for sent for det.
Hvis jeg var klubben så ville jeg gjort alt jeg kunne for å støtte manageren.
Men hvis jeg var manageren så ville jeg innsett at det er skadelig å klage utad om alt som frustrerer meg.