Jeg har hatt et vekslende forhold til CR7, noe som blant annet handler om at jeg aldri har møtt ham, men at jeg samtidig har vært såpass nær at jeg nesten kunne bli skutt.
Moskva i 2008 og natten etter den Champions League-seieren var bedre enn fantastisk. Ronaldo var verdens beste fotballspiller, og vi hadde akkurat vunnet den gjeveste europacupen. Jeg sang «Viva Ronaldo» på Luzhniki-arenaen uten en eneste bekymring i hele verden.
Annonse
Så glemmer folk ofte det som har vært, men hele den påfølgende sommeren handlet om at han ønsket å dra.
Sagaen var litt som med Pogba nå, men den gangen brydde supporterne seg voldsomt fordi Ronaldo var så god. Akkurat den delen har ikke vært helt lik det som har skjedd med Pogba nå.
Når jeg husker tilbake så vet jeg ikke hvordan eller hvorfor det skjedde, men overskriftene drepte en del av gleden det var å vinne Champions League.
Så endte det hele med at Ronaldo ble ett år til, men jeg lovet meg selv ikke å synge navnet hans på ny den sesongen. Akkurat som mange andre supportere gjorde det så sang jeg i stedet «Viva John Terry», for å feire Chelsea-kapteinens straffebom.
Jeg stod hardt på det jeg mente var rett, elsket målene hans, men kjente ikke lenger på det samme kjærlighetsforholdet.
Jeg innrømmer imidlertid at jeg under Champions League-finalen i 2009, preget av situasjonen, sang navnet hans høyt og stolt da «he plays on the left, he plays on the right», runget over stadion.
Like etter presset han gjennom overgangen sin til Real Madrid, og jeg ble gretten for at jeg hadde sluppet ham tilbake inn i hjertet mitt like før han så stakk en kniv gjennom det.
Uten at jeg skal bli helt en gammel, gretten gubbe så var det også en skam alt det som ble sagt om at han var en slave hvis han ble tvunget til å bli i United.
Annonse
De siste par ukene har vært litt det samme.
Jeg var ikke det minste overrasket over at han så ut til å være på vei til City. Han har alltid nøye tenkt gjennom hva som er hans beste, hva som er riktig plattform for å vise seg frem, bedre profilen sin, score mål og vinne trofeer. Og ja, også hvor det kan tjenes penger.
Han presset altså hardt på for å dra fra United når det passet ham første gang, og la ingenting imellom på at det hadde passet ham å dra tilbake til Real Madrid fra Juventus denne gangen.
Så gikk ikke det.
Han kom seg heller ikke til Paris St. Germain, så City ble det åpenbare valget for en siste svanesang og noen trofeer.
Mitt inntrykk er at City-fansen var mest opprømte ved at dette kunne irritere United-fansen, og torsdag kveld for et par uker siden så briefet City-personell journalister om det bare var detaljer som gjenstod. Så trygge var de.
Det betyr at det nå er Kane, Messi og Ronaldo som har fått dem til å se litt dumme ut den siste tiden.
United hadde egentlig da ikke vært involvert i alt rundt Ronaldo. Grunnen: De trodde ikke at han faktisk kom til å forlate Juventus, og de var lei av å bli brukt for at han skulle få til noe annet.
Annonse
Det var egentlig mye likt det en del United-supportere trodde kom til å skje med Raphaël Varane – at United ble brukt, at han aldri kom til å komme hit.
Den torsdagskvelden ble det imidlertid helt klart at Ronaldo kom til å forlate Juventus. United holdt dermed noen ekstraordinære møter om situasjonen, og reagerte deretter overraskende raskt.
De visste at den følelsesmessige koblingen og den tidligere historien med Ronaldo var avgjørende, så tidligere spillere og kolleger kontaktet ham. Fergio, Rio, Evra og Bruno var helt sentrale, og Ronaldo selv skal umiddelbart ha bedt sin agent Jorge Mendes sørge for at han havnet i United.
Uniteds avgjørelse handlet delvis om bekymringer rundt sin egen spiss-situasjon. Forholdet til Edinson Cavani er ikke ideelt. Nå dro ikke uruguayaneren til VM-kvalifiseringskampene i Sør-Amerika, men United stoler ikke på at Martial kan levere. Hvis Cavani dro til noen av disse kvalifiseringskampene ville Greenwood plutselig vært alene igjen isolert som det trygge valget. Sånn sett kom Ronaldo-muligheten i et gyllent øyeblikk.
Og jeg skal innrømme det – nå som han er tilbake, nå som han vender hjem, så kommer jeg til å synge navnet hans igjen!
Til slutt en liten anekdote. I 2014 slo United Real Madrid i Michigan, og jeg hadde ordnet haik med United-bussen tilbake til Detroit. Jeg brukte adgangstegnene mine til å komme meg forbi sikkerhetsfolk, tuslet opp til bussen og begynte å gå på. Da ropte en fyr: «Freeze».
Da jeg snudde meg så siktet politimenn på meg med pistolene sine. Jeg la så merke til at Ronaldo var inne på bussen jeg var i ferd med å gå innpå. Jeg hadde gått på Real Madrid-bussen ved en feil. Ooops! Jeg sa unnskyld, hjertet mitt hamret, men jeg kom meg så over på United-bussen i stedet.
Om Oli Winton
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål.