– En helt annen situasjon enn da jeg fikk informasjon om den dårlige stemningen i troppen under de foregående managerne, skriver Oli Winton etter turen til Bergamo, men det United viste mot Atalanta ga ham ikke fornyet tro på United heller før Manchester-derbyet på lørdag.
Jeg har akkurat kommet tilbake fra Bergamo. Det var en fantastisk by, en strålende tur, men dessverre ikke en som har gitt meg en klar og fornyet tro på United.
Selvsagt var den sene utligningen et fantastisk øyeblikk og et minne av den typen man trolig aldri glemmer.
Men selv om slike øyeblikk er fantastiske for supporterne når de inntreffer, og det har vært en del av dem denne sesongen, er det ikke nok til å kickstarte laget.
Den sene scoringen til Ronaldo, som sørget for tre poeng mot Villarreal, var ikke nok til å få oss på vinnersporet hjemme mot Everton.
Et oppløftende comeback mot Atalanta på Old Trafford ble avløst av den redselsfulle kampen mot Liverpool.
Jeg lurer på hvor mange United-fans som vil tenke at det ene poenget mot Atalanta, som slett ikke er ille i seg selv, vil utgjøre en stor forskjell til helgen når Manchester City gjester Old Trafford.
Én ting er viktig å understreke. Jeg har fremdeles ikke vært i kontakt med noen, som står førstelagsspillerne nær, som har noe annet å melde enn at spillerne er lojale mot Solskjær.
Skal vi være helt ærlige så var det en ny svak forestilling av United og en kamp der vi ikke klarte å bygge videre på den gode opplevelsen fra kampen mot Tottenham. Kampen mot Atalanta avslørte de samme gamle feilene og vil ikke berolige styret med tanke på at Ole Gunnar Solskjær har klart å snu den svake trenden.
Én ting er viktig å understreke. Jeg har fremdeles ikke vært i kontakt med noen, som står førstelagsspillerne nær, som har noe annet å melde enn at spillerne er lojale mot Solskjær.
Det kan godt hende at det er noen som ikke er det, men det har ikke kommet meg for øre. Det er en helt annen situasjon enn da jeg fikk informasjon om den dårlige stemningen i troppen under de foregående managerne.
Jeg tilbrakte en del tid i Bergamo sammen med folk som står spillerne meget nær og det jeg fikk vite var at det ikke var noe annet enn respekt blant dem for manageren. Kan det tenkes at spillerne stiller spørsmål ved om Solskjær er den rette manageren rent privat? Det kan godt tenkes, men det er absolutt ikke noe opprør eller frustrasjon over at Solskjær fremdeles er Uniteds manager.
Det spillerne imidlertid ikke ønsker, og det samme gjelder for fansen, er ubesluttsomhet som kan medføre uvisshet. Skrekkscenarioet er om det faktisk er slik at styret har bestemt seg for å bytte manager, men ingen vil ta beslutningen og at sesongen dermed visner hen og United befinner seg i et ingenmannsland.
En stituasjon der manageren enten ikke får skikkelig støtte internt, eller ikke blir erstattet på den måten Chelsea hentet inn Thomas Tuchel som Frank Lampards erstatter sist sesong, er det verste.
Skrekkscenarioet er om det faktisk er slik at styret har bestemt seg for å bytte manager, men ingen vil ta beslutningen og at sesongen dermed visner hen og United befinner seg i et ingenmannsland
Det må være enten eller. En klar og uforbeholden støtte eller en kursendring.
Det ga jeg også uttrykk for da jeg snakket med sentrale skikkelser i United da vi var i Bergamo. Jeg er spent på hva klubben vil gjøre i tiden som kommer.
Fra et ståsted som fan var det en underlig opplevelse for meg å sitte på hovedtribunen og se over på borteseksjonen som jeg ikke var en del av denne gangen.
Jeg hadde takket ja til en invitasjon til å sitte sammen med Uniteds klubbgjester, som i praksis var familiene til spillerne. Jeg må innrømme at det er litt ubehagelig å sitte nær familien til en spiller som gjør feil, og min plass var nær familien til noen av spillerne som ikke hadde en spesielt god kamp…
Uniteds fotballdirektør John Murtough og klubbsekretæren satt like bak meg i en egen privat boks. De er en del av boblen som omkranser førstelaget og kan derfor ikke blande seg med andre fans. Ved siden av dem igjen var blant andre Peter Schmeichel på jobb for en av rettighetshaverne.
Jeg likte Atalantas stadion svært godt.
En bortekamp i Europa uten gjerder eller nettinger som holdt fansen tilbake. Jeg likte også det faktum at vi kunne ta en egen privat buss til stadion og ikke bli fraktet dit ved hjelp av en kaotisk politieskorte.
Jeg gikk imidlertid glipp av det øyeblikket da jubelen brøt løs blant United-fansen med Ronaldos sene utligning. Selvsagt ble det jubel også der vi satt, men det kan ikke måle seg med det å kaste seg rundt halsen på andre medsupportere slik jeg ellers ville gjort.
La oss håpe det blir et innslag av kaotiske og ville jubelscener på lørdag også av den typen vi så mot City i den siste kampen før coronaen satte en stopper for fansen på Old Trafford.