Dette har vært en ganske så unik sesong, hovedsakelig på grunn av antall kamper (spesielt hjemme) og VM som ble avholdt midt i.
Det har vært noen grusomme øyeblikk. De første tapene mot Brentford og Brighton, fadesene borte mot City og på Anfield, og måten vi kapitulerte på i Sevilla.
Annonse
Men, det har også vært den beste sesongen på flere år.
Resultatmessig har store seire på hjemmebane mot City, Liverpool, Arsenal og Barcelona i det store bildet vært en del av vår utrolige nådeløshet og stabilitet på hjemmebane
Å vinne et trofé mot Newcastle, komme til en FA-cupfinale og den utrolige bortekampen i Barcelona skiller seg også ut for meg.
De merkeligste kontrastene fra sesongen har vært todelt.
Det første er den utrolig samlende enheten på tvers av laget og fansen. Det er et bånd som ikke har vært der på flere år.
Spillere som er sympatiske og ønsker å kjempe. Casemiro, Martinez og Antony har kommet inn og alle tilført dette i mye større grad. Det sprer seg videre til andre og.
Men dette er helt i strid med den fullstendige uenigheten blant fanbasen angående eierskap, hvor fans argumenterer, protesterer mot eierne og ustabiliteten over fremtidig eierskap under den «strategiske gjennomgangen» som bare drøyer.
Det andre er kontrastene mellom hjemme- og borteform.
Annonse
I hjemmekamper har vi konsekvent produsert resultater, med et ubeseiret United siden den første hjemmekampen mot Brighton.
Da Chelsea fikk en sen redusering i siste hjemmekamp, var det første gang vi hadde sluppet inn hjemme i ligaen siden vi møtte Leeds i februar, som da var et selvmål.
Likevel har borteformen vår vært helt forferdelig. Når vi ser på øvre halvdel av tabellen, så fikk vi et skuffende uavgjort mot Spurs etter å ha ledet med to mål, også slo vi Fulham på overtid.
Det var det – ellers tapte vi hver eneste bortekamp mot lag fra øvre halvdel. Og noen av dem var ikke bare tap, men at vi ble utslettet.
Så hva er det neste United må gjøre?
1. Få mer «firepower».
Vi misbruker sjanser, vi er ikke kliniske på topp, vi vant veldig få kamper komfortabelt, vi dreper ikke kamper når vi dominerer stort.
Martial og Wout er ikke svaret. Det ut og en ny spiss er absolutte prioriteringen, uavhengig av hvem folk tenker er best.
Annonse
2. Løs eierskapssituasjonen.
Ustabiliteten hjelper ikke spesielt når man går inn i et overgangsvindu. Det har tatt altfor lang tid.
Eierne vet hvilke bud som er på bordet, så ta en avgjørelse og få det til å skje uavhengig av hva avgjørelsen er, som fansen vil ha ulike syn på.
3. Ikke glem fansen.
Fans har vært kritiske til ETH-gjenreisningen med en ny atmosfære og båndet mellom lag og supportere. Spillere snakker mye om dette.
Akkurat nå vet fansen ingenting om eierskapet, billettpriser går opp og større økonomisk press utenfor fotballen koster fansen mye.
Klubben må hjelpe og bidra til at stemningen ikke lider. Deres løfte om å fjerne VIP-plasser fra Stretford End neste sommer er et smart trekk.
4. Støtt manageren.
Ikke bare en spiss, men hva han nå enn trenger. Å kun sikte seg inn mot topp fire har vært greia i et tiår nå.
La oss få se klubbens virkelige ambisjon skinne gjennom.
Denne ETH-gjenoppreisningen kan bare ikke ende som Ole, Jose og LVG, som alle fikk oss tilbake i topp fire, for så falle ut igjen etter det.
Annonse
Jeg har hatt en utrolig sesong
De mest fantastiske reiser til San Sebastián, Sevilla og Barcelona, noen spesielle dager og kvelder på Old Trafford, og selvfølgelig endelig å se oss løfte et trofé etter så lang tid uten.
Jeg tror hver eneste supporter trenger en skikkelig sommerpause fra galskapen og intensiteten denne sesongen har bydd på.
Men bare i noen få uker da terminlisten kommer snart, før pre season starter og så er vi på’n igjen!