Jeg skriver til dere fra London hvor alt har blitt helt stengt ned igjen, og forskjellige husholdninger ikke kan møtes. Det er en vanskelig og bekymringsfull tid. Det føles rart at bare for noen uker siden føltes det ut som at Manchester skulle bli nedgradert i tiersystemet, og 2000 fans ville ha vært på Old Trafford sist søndag.
Jeg ville ha vært en av de supporterne som ble invitert av en spiller, selv om de bare får fire billetter hver. Det var veldig spennende å tenke på at jeg kunne dra på kamp, deretter ble det en stor skuffelse etter at det ble klart at fansen ikke fikk slippe inn.
Annonse
Det var bittersøtt da vi slo Leeds på søndag. Kampen var strålende, men det var synd at ingen kunne være der. «Fotball betyr ingenting uten supportere» som står skrevet på et bannerne på Old Trafford kunne ikke ha vært mer passende.
United er i bedre form enn de fleste vet eller tror. Noen ganger føles det litt symbolsk når man tenker på Burnley-kampen forrige sesong eller Tottenham-kampen denne sesongen. Når sånne ting skjer er det umulig å ikke stille spørsmål om hva som foregår.
Men går man tilbake og ser det på en annen måte. Hvem har vært bedre enn United i ligaen siden Bruno Fernandes kom? Se på ligatabellen nå. Det faktum av hvor dårlig vi startet og hvor vi er nå. Vi er det laget som er best i form etter at vi tapte for Arsenal.
Til og med de verste øyeblikkene trenger litt kontekst. Ryke ut av Champions League var veldig dårlig og skuffende, men å knuse et topplag 5-0 og vinne i Paris fikk hele fotball-Europa til å heve øyenbrynene. Ryke ut mot Sevilla i Europa League var skuffende, men vi var de beste laget i den kampen.
VANT I PARIS: United slo PSG 2-1 på bortebane.
Noe annet Ole Gunnar Solskjær har fått kritikk for er at han ikke vet hva som er hans beste lag, men det gjør han. Med to kamper hver eneste uke, på en måte som aldri har skjedd tidligere, roterer han på laget. Tanken er å unngå utbrenthet senere i sesongen, og blir avgjort i mai. Alle managere klager over overbelastning, men har likevel valgt å bruke samme lag i flere kamper. De kan ikke få både i pose og sekk. Mange spillere skal også spille EM i sommer og går inn i neste sesong uten noe særlig pause. Utbrenthet er virkelig, spesielt for spillere vi ønsker skal spille for klubben i mange år.
Tenker man på laget har David de Gea blitt en ny mann på trening. Han har ikke vært perfekt i kamper, men det er ikke like ille som det var forrige sesong. Dean Henderson er en kommende verdensstjerne som kan steppe inn.
Vi har en fast firer bak. Aaron Wan-Bissaka vil forbedre posisjoneringen sin, Victor Lindelöf og Harry Maguire har ikke gjort samme feil som tidligere, til tross for kritikken de av og til får, Luke Shaw er pålitelig og solid. Når han har vært skadet tidligere har vi ikke hatt dekning, men nå ser Alex Telles spennende ut. De to venstrebackene konkurrer til og med om hvem som skal ta cornere.
I fire kamper har vi spilt med en bakre treer eller femmer, men det er ikke slik det pleier å være. I Paris vant vi med den formasjonen, så det var ikke en dårlig avgjørelse. Selv med fem bak kan vi se usikre bakover til tider, så vi kan like godt fokusere på angripe, spesielt mot lag vi sliter med å bryte ned.
Annonse
På midtbanen er det mange rokkeringer. Scott McTominay og Fred er spillere som starter, men de dekke så mye rom at de ikke har mulighet til å spille opp mot tre kamper i uken. Nemanja Matic er en fin erstatter. Paul Pogba spiller når vi trenger mer kreativitet. Ingen protesterte mot at Scholes/Keane/Butt og andre roterte på midtbanen i 1999. Den er et tettpakket kampprogram. Ole Gunnar Solskjær gjorde det rett med å hvile McTominay og Fred mot Sheffield United, slik at de var friske og raske til kampen mot Leeds.
FASTE PÅ LAGET: Fred og Scott McTominay.
Bruno Fernandes er alltid tilstede. Den største utfordringen vi har er når han ikke spiller. Foran ham vet du hva du får av Mason Greenwood, Marcus Rashford og Anthony Martial, og de som ikke starter får en innvirking fra benken. Det viser at det er en konkurransedyktig tropp.
Ingen er bedre til å løse problemer med angrepsspillere som sliter enn Ole Gunnar Solskjær. Vi burde ha slått Sevilla, vi burde ha ledet 2-1 mot PSG og vi er nødt til å sette sjansene oftere. Selv om vi scoret seks må mot Leeds var det to problemer: Vi bommet på altfor mange sjanser, og fortsatt er det ingen spisser som har scoret på hjemmebane i Premier League denne sesongen. Tenk hvor bra det blir når disse kommer til å score i de kommende hjemmekampene.
Elefanten i rommet er Donny van de Beek. Jeg har ikke noe innsikt på hvorfor han ikke spiller mer, men jeg mener han burde gjøre det. Vi burde prøve å bryte opp kombinasjonen mellom Matic og Pogba fordi de fungerer ikke sammen. Jeg har fått beskjed om at han er fantastisk på trening, spillerne setter ham veldig høyt og det er egentlig ikke noen grunn for at han ikke skal spille. Han ser også bra ut når han spiller. Det er et mysterium at han ikke spiller mer.
SLITER MED SPILLETID: Donny van de Beek.
Jeg tror ikke United har en sjanse til å vinne ligaen, men så lenge avstanden opp ikke er for stor, med en ung og fremadstormende tropp, vil jeg fokusere på å støtte dem. For hver gang vi havner bakpå i bortekampene etter dumme feil er det en lagånd og besluttsomhet som vi ikke har sett siden Sir Alex Ferguson. Det er derfor vi vinner disse kampene.
Det har skjedd merkeligere ting enn at United skal vinne et trofé denne sesongen. Uansett hva som skjer, mennesker som ikke kan se progresjonen fra slutten av José Mourinhos tid og frem til nå, finner på egne historier. Dette er noe som vokser, og ikke faller fra hverandre.
