– Vi mister det store bildet om vi fokuserer på enkeltresultater

Wayne Barton har skrevet en rekke bøker om Manchester United og er snart aktuell med en splitter ny biografi om George Best.

Nylig la Barton ut en twittermelding der han mente Ole Gunnar Solskjær fortjente en større anerkjennelse for jobben han har gjort i United. 

Selv om reaksjonene kom i kjølvannet av tapet mot Leicester i FA-cupen, ble Barton overrasket over negativiteten som meldingen ble møtt med.

I dette innlegget, skrevet eksklusivt for united.no, forklarer Barton hvorfor han mener Ole Gunnar Solskjær er den rette manageren for United og at det viktigste er å se lagets utvikling i perspektiv.

Av: Wayne Barton

Manchester United tapte kvartfinalen mot Leicester i FA-cupen og dermed røk drømmen om en finale på Wembley denne sesongen. 

Resultatet vekket kraftige reaksjoner, både blant United-fansen og, selvsagt, pressen.

Jeg vil kalle det en overreaksjon, men kanskje burde det ikke komme som noen stor overraskelse for noen, ettersom alt som skjer rundt United blir gjenstand for en bevisst overdreven reaksjon.    

Henry Winter i The Times skrev en artikkel der han roste Brendan Rodgers og fulgte opp med en melding på twitter om hvordan Leicester-manageren hadde vært smartere enn Guardiola, Klopp, Mourinho og Bielsa, og at det derfor var på tide at han fikk den respekten han fortjente som et av de «viktigste managerne i fotballen». 

For å ta det siste først. Jeg er ikke uenig i Winters påstand.

Rodgers har slått tilbake på imponerende vis etter de siste vanskelige månedene i Liverpool. Anseelsen og omdømmet hans har ikke bare blitt reparert, men faktisk blitt enda bedre når en ser hva han presterte med Celtic i Skottland og hva han nå utretter i Leicester.  

Men det var ikke Brendan Rodgers som skapte temperatur i twitterfeeden min tirsdag kveld.

Det som skjedde var at jeg svarte kort på twitter-meldingen til Winter, og alt jeg gjorde var faktisk å komme med en enkel faktaopplysning, nemlig at man kunne si det samme om Solskjær som det Winter skrev om Rodgers.   

Jeg må innrømme at jeg aldri i livet hadde forestilt meg hvilke reaksjoner innlegget, med en enkel faktaopplysning, skulle få.

En rekke United-fans, i det minste en rekke personer som hevder de er United-fans, svarte med meldinger om hvilken elendig jobb Solskjær har gjort, og at han bør få sparken. 

Dessverre er det slik klimaet har blitt nå. Jeg pleide å være takknemlig for at vår fanskare ikke var så negativ og splittet som det tilfellet var i andre klubber, særlig Arsenal.

Men etter at vi opplevde de mørkeste dagene under José Mourinho, ser det ut til at jeg var en smule naiv.  

Mitt svar til Winters melding var i utgangspunktet en enkel melding:

Dersom kriteriene for å gratulere Rodgers, særlig sammenlignet med noen av kollegene i større klubber, er på plass, burde man ikke da også anerkjenne Solskjærs jobb med United?

Klubben vår ligger faktisk på 2. plass i ligaen bak et Manchester City som er den mest velstående klubben på jordkloden.  

La meg være krystallklar på et bestemt punkt: Alle som har en tilknytning til Manchester United, oss supportere inkludert, ønsker at klubben skal ha suksess.

Men vi må også forstå at United er et prosjekt under utvkling nå.

Det betyr ikke at vi skal akseptere ting som er uakseptabelt. Det betyr heller ikke å vise tålmodighet bare for tålmodighetens skyld, og det betyr heller ikke at vi aksepterer å alltid bli nummer to fordi Manchester City har styrtrike eiere og er en mer velstående klubb.  

Det betyr imidlertid å forstå at 2. plass akkurat nå er det beste vi realistisk sett kan forvente med dagens spillerstall. Og det er en forbedring, akkurat nå, fra fjoråret der 3. plassen var det beste vi realistisk sett kunne håpe på.  

Når Liverpool får tilbake nøkkelspillere fra skadeavbrekk, tror jeg de fleste United-fans vil være enig i, selv om det smerter å erkjenne det, at Liverpool og City er bedre enn United.  

Det trenger selvsagt ikke å forbli slik, men jobben med å gjøre United best igjen vil ta tid.  

Og hvor er United i dag? Vi er trolig det sterkeste laget i en gruppe med lag som Chelsea, Leicester, Tottenham og Arsenal.

Med vårt sterkeste lag, som vi viste mot City og AC Milan, er United i stand til å slå hvem som helst ved å spille bra fotball.  

Gjør United tre eller fire bytter av nøkkelspillere, kan vi også potensielt bli slått og utspilt av de fleste. Det er en bekymring, men det er også naturlig med en stall som er under utvkling.

Det er også et resultatet av en spillerstall som er satt sammen av fem ulike managere. Det er åpenbart at det fremdeles er spillere i klubben som ikke har en langsiktig fremtid i United, men igjen, det vil ta tid å gjøre de nødvendige endringene i stallen.   

Solskjær vet også at listen ligger enda høyere enn der klubben nå er, og han må selv både utvikle og forbedre seg for å nå de kravene som settes til en United-manager.  

4-2-3-1 med raske overganger er Solskjærs foretrukne taktikk. Selv om det noen ganger virker forutsigbart, er det verdt å huske på hva alternativene er.  

Og de alternativene innebar ofte et lag som fremstod usikkert, i et usikkert system og med uforutsigbare resultater.  

Selv om jeg noen ganger er frustrert over fotballen United serverer, minner jeg meg selv på hvilke alternativer Solskjær har. Fred og Scott McTominay er bedre ballvinnere og krigere enn playmakere.

Victor Lindelöf og Harry Maguire slår meg ikke som en stopperduo som er god nok for at United igjen skal bli ligamester, men om vi ser på alternativene er det de to som gir Solskjær de beste kortene av dagens midtstoppere.

Alle har vi våre personlige referanser, men til syvende og sist er det viktigste hvem manageren støtter og føler seg komfortabel med.  

United ligger på 2. plass i ligaen i øyeblikket og det er hakket bedre enn de fleste av oss hadde forventet etter en rufsete sesongstart. Jeg tror de fleste United-fans hadde takket ja til en topp fire-plassering denne sesongen om det ble tilbudt oss  i oktober. 

Selv om vi håper det, og ofte tror på det, har vi heller ingen rett til å kreve at United vinner hver kamp. Leicester er et solid lag. Dårligere utgaver av Leicester har slått bedre utgaver av United enn det tilfellet var søndag.

Fotballen er uforutsigbar, og det er derfor vi elsker dette spillet.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var kritisk til Solskjærs laguttak mot Leicester, men om vi hadde stilt med vårt beste lag, ville det likevel inkludert Fred og Harry Maguire, de to som må ta ansvaret for den første scoringen til Leicester.  

Leicester så rett og slett mer energiske ut enn United, og grunnen er, ganske enkelt, at de var nettopp, siden de hadde hatt flere hviledager enn United.

Rodgers lag fortjente seieren, men var det dårlig kampledelse fra Solskjær som kostet United seieren? Jeg tviler sterkt. Spillerne så rett og slett slitne ut.  

Det jeg derimot er sikker på, er at dersom Rodgers fortjener ros for denne sesongen, fortjener Solskjær det samme.   

Kanskje er det jeg som begynner å bli gammel, men jeg kan simpelthen ikke forstå hvorfor det er så mange United-fans som velger å fokusere så mye på enkeltresultater som en grunn til å angripe manageren vår, når summen av bevisene og utviklingen til laget og klubben har vært veldig positiv og fortjener vår støtte.

Det er en støtte Solskjær har gjort seg fortjent til på bakgrunn av den jobben som han har gjort som manager, og ikke det faktum at han var en legende som spiller i klubben.  

Kritikken mot Solskjær ble forsterket da han påpekte at troféer i cuper ikke er den beste målestokken for å se hvordan et lag har utviklet seg. Men jeg er overbevist om at ingen i United, ingen, ønsker å vinne et trofé mer enn Solskjær selv.  

Han har dessuten et klart poeng, og den beste måten å nå målet om troféer på, er å fortsette med den gradvise utskiftingen av spillere, utvikle laget og troppen og gi tillit til unge spillere.  

Jeg støtter Ole 100 prosent.

Jeg kan se hva han ønsker å gjøre med United og jeg forstår hvorfor han gjør de valgene han gjør.

Jeg er ingen manager selv og jeg kjenner ingen av dagens spillere personlig. Selv om jeg stusser over noen enkeltavgjørelser, stoler jeg på at Solskjær tar de avgjørelsene til klubbens beste.  

Kommer utviklingen under Ole til å ende med troféer?

Jeg vet ikke.

Ingen vet. 

Kanskje mangelen på erfaring på dette nivået over tid blir utslagsgivende, men det er ingen tvil om at Solskjær også leder United neste sesong, og at han fortjener å få muligheten til å fortsette den prosessen han har startet.  

Dette ligger an til å bli en av de mest interessante sommerne på lenge og en mulighet til å se om Solskjær og United lykkes med å adressere de svakhetene som de fleste av oss mener denne troppen har.

Solskjær har snakket i varme ordelag om troppen, men dersom Solskjær ikke får adressert svakhetene i troppen må han ta mye av ansvaret om United ikke luker bort feilene vi har sett denne sesongen. 

Solskjærs største utfordring er ikke å gjenta det Alex Ferguson gjorde i løpet av Fergies første syv år.

Det er mer relevant å se på hva Klopp har gjort i Liverpool, hvilket Ferguson også måtte gjøre senere i karrieren på Old Trafford.  

Solskjær vil nemlig få det vanskelig med å matche dybden og kvaliteten i stallen til byrivalen Manchester City.

Utfordringen til Solskjær blir først og fremst å skape stabilitet over en hel sesong og samle nok poeng, gjennom stabilitet, til å være med i kampen om ligagullet.  

Akkurat det er innen rekkevidde for United.

Det er definitivt mange positive sider forbundet med lojalitet. Det har hjulpet mange spillere i United opp gjennom årene. Solskjær må nå balansere lojaliteten med den nådeløsheten som kreves av en United-manager som handler til det beste for klubben.  

Slik sett kommer vi til å lære enda mer om disse sidene av Solskjær denne sommeren, fordi det kommende overgangsvinduet kan bli veldig definerende for hans managerkarriere i United.  

Når fansen igjen slipper inn portene på Old Trafford, vil Ole Gunnar Solskjær garantert bli møtt med en solid støtte fra United-supporterne som står bak manageren sin og det han har utrettet så langt.

La oss håpe han også vil ha sikret et trofé innen den tid, men det viktigste for meg nå er at jeg ser fremgang, jeg ser en utvikling og jeg støtter Ole fullt ut i den jobben han gjør og de perspektivene han har.

Ingen er perfekt, men Ole har tatt mange riktige valg, langt flere enn feile, og så lenge prosjektet går i riktig retning fortjener Solskjær støtte fra fansen.