En rekonstruksjon av mirakelet i Paris

Tirsdag 5. mars: Kaoset

Det er en ganske alminnelig tirsdag på Manchester Airport. På morgenkvisten ankommer Manchester United flyplassen for avreise til Paris, men ingen har store forventninger til det som skal skje på Parc des Princes i returoppgjøret av åttedelsfinalen i Champions League.

Ole Gunnar Solskjær har ni spillere ute med skader, og lagets største stjerne er suspendert. Klokken 11.20 annonserer klubben troppen med en gjennomsnittsalder på 23 år ekskludert keeperne. Åtte akademispillere er med til Paris. 18-årige Brandon Williams er den store overraskelsen, og Mason Greenwood (17), Angel Gomes (18) og Tahith Chong (19) er også med. Paul Pogba ble utvist i den første kampen, men observeres på flyplassen. Ni spillere blir igjen i Manchester på grunn av skader: Antonio Valencia, Matteo Darmian, Ander Herrera, Nemanja Matic, Jesse Lingard, Anthony Martial, Alexis Sánchez, Phil Jones og Juan Mata.

– Hjemmekampen mot PSG var den første store kampen til Solskjær. Det var store forventninger til det som skulle skje på Old Trafford, og vi laget masse stoff for å bygge opp til begivenheten. Da vi reiste til Paris var det stikk motsatt. Det var bare en formalitet, forteller VG-journalist Arilas Ould-Saada.

I Paris skinner solen dagen før dagen. Noen timer før pressekonferanser og treninger skal finne sted på Parc des Princes, publiserer podkasten «Fotballklubben» med Aleksander Schau og Thomas Aune en episode som etter hvert skal sette dagsorden i den franske hovedstaden.

Samtidig melder James Ducker i Telegraph at både Manchester United og Paris Saint-Germain ønsker seg 18-årige Jadon Sancho. Prislappen på Dortmund-kometen skal være 100 millioner pund. Ducker mener Solskjær er involvert i klubbens planer for sommerens overgangsvindu og tror interessen for Sancho markerer en ny strategi på overgangsmarkedet for Manchester United. Nå skal det være slutt på å investere store summer i stjerner som ikke har tiden på sin side. I stedet skal klubben returnere til prinsippene til Sir Alex Ferguson og satse ungt.

Noen timer senere, klokken 17.15, stiller Solskjær til pressekonferanse sammen med Victor Lindelöf på PSGs stadion. Nordmannens budskap er tydelig – og i manges øyne naivt: At det ikke er «mission impossible» for Manchester United å ta seg videre til kvartfinalen, til tross for at de tapte 0-2 på Old Trafford.

– Alt kan skje i fotball. Det er taktikk og alt det der, men det mentale er også viktig. Mål forandrer alt. Hvis vi scorer først, kan det forandre kampbildet totalt, sier Solskjær.

Samuel Luckhurst følger Manchester United for lokalavisen Manchester Evening News. Han innrømmer at han ikke lot seg overbevise av Solskjærs tale på podiet i Paris.

– Jeg kunne bare ikke se hvordan det skulle skje. PSG hadde gått på en smell mot Barcelona i 2017, men med alle skadene så jeg ikke hvordan United skulle klare det. Følelsen var at United kunne score, men at PSG ville vinne kampen og gå videre, forteller Luckhurst.

Etter pressekonferansen blir de fleste journalistene i salen værende for å skrive ferdig sine artikler. Den fredelige atmosfæren i rommet står igjen som en sterk kontrast til kaoset som skal finne sted på Parc des Princes de neste timene.

Plutselig er det ting som begynner å skje. En journalist forlater salen med et stresset ganglag med datamaskinen under armen. Flere og flere haster ut dørene. Årsaken er en «tweet» fra Jan Åge Fjørtoft. Ute på banen er Solskjær fotografert sammen med Avram Glazer.

Signaleffekten av en smilende United-eier i samtale med Solskjær er sterk. Det er flere ting som tyder på at sannsynligheten for at nordmannen får jobben som United-manager på permanent basis er større enn noen gang.

Klokken 18.00 kjører Solskjær i gang en lett treningsøkt preget av lek og moro på stadion. Den tidligere United-spissen spiller litt ball med Michael Carrick og de andre trenerne, mens suspenderte Pogba trener sammen med resten av laget.

En drøy time senere er det Thomas Tuchel sin tur til å snakke med journalistene. PSG-treneren bekrefter at Edinson Cavani er tilbake fra skade og reagerer med latter når Fjørtoft spør om han frykter at Solskjær skal gjøre det samme mot PSG som han gjorde mot Bayern München i 1999.

Klokken 19.37, midt i pressekonferansen, får flere av de norske journalistene som er til stede en e-post fra en av de engelske journalistene.

– Har du hørt denne? Vet du hva sitatene går ut på? Jeg har sett noen «tweets» som hevder at han ikke lenger er under kontrakt med Molde, står det i e-posten.

Sitatene han sikter til er fra «Fotballklubben», der Solskjær blant annet snakker om sin egen kontraktssituasjon i Molde.

– Jeg er ikke helt sikker på hvordan det fungerer. Jeg tror kontrakten er utgått og at nå har jeg bare kontrakt med Manchester United. Det må nok en ny kontrakt til der, sier Solskjær i podkasten.

Intervjuet skaper kaos i Paris. Journalister hvisker og tisker seg imellom mens Tuchel på podiet snakker om at spillerne hans må beholde fokus. Etter pressekonferansen råder det full forvirring. Alle forsøker å finne ut hva uttalelsen til Solskjær egentlig innebærer.

Oppfatningen av ordningen mellom klubben har vært at Solskjær er på utlån fra Molde til Manchester United. Da ville han i så fall vært kontraktsfestet til Molde i det øyeblikket kontrakten med United gikk ut. Men dersom Solskjær er løst fra kontrakten med Molde, står han derimot fritt til å forhandle med andre klubber. Det kan altså bety at Molde ikke får noen form for kompensasjon skulle han bli ansatt som United-manager.

«Glazer-bilde og podkast-sitater skaper kaos i Paris» er toppsaken på united.no. Hvis en meteorolog skulle satt ord på hvilken fase Solskjær-eventyret nå befinner seg i ville han sagt at vi er i stormens øye. Det virker mer og mer sannsynlig at han kommer til å få jobben, og alle signaler som kan bekrefte eller avkrefte teorien slukes med enorm appetitt.

– Arbeidsdagen ble mye mer travel enn jeg hadde sett for meg. Det var et massivt kok som gjorde at det ble en begivenhet likevel, selv om kampen ikke sto i sentrum, forteller Ould-Saada.

På den irske puben Galway, en halvtimes kjøretur fra Parc des Princes langs elven Seine, sitter en gjeng med norske United-supportere og lader opp til morgendagens Champions League-oppgjør. På pubens TV-skjermer ser de Ajax klare det umulige når de slår Real Madrid 4-1 på Santiago Bernabeu og tar seg videre til kvartfinalen.

– Når Ajax slår ut Real Madrid kan vel United slå ut PSG? sier en av nordmennene.

Det er stille rundt bordet i noen sekunder. Så bryter alle ut i latter.

Onsdag 6. mars: Mirakelet

I presserommet på Parc des Princes er stemningen lett og ledig. Journalistene forsyner seg av fingermaten som serveres på en bardisk. Bak The Sun-journalisten Neil Custis henger komiker Erik Solbakken som et slips. Roar Stokke og Lars Tjærnås er innom lokalet før de skal finne sine kommentatorplasser, mens en fransk reporter går rundt med en prinsessekrone på hodet, uten at noen egentlig skjønner hvorfor. Det er ingen spenning i luften, ingen nerver.

På Galway forsøker den kvinnelige pubeieren å kontrollere folkemengden i lokalet. Hun er rasende. At puben skulle okkuperes av engelske fotballsupportere var hun ikke forberedt på. Folk står som sild i tønne og lydnivået er høyt. Stemningen i «Red Army» god, selv om utgangspunktet er umulig. Det er ingen nervøsitet å spore, bare godt humør.

På slaget klokken 19.47 annonseres laguttaket. De fleste tror Solskjær stiller med en trebackslinje, men det viser seg at Eric Bailly noe overraskende skal spille høyreback. På benken sitter blant andre Diogo Dalot, James Garner, Angel Gomes, Tahith Chong og Mason Greenwood. Til sammen har innbytterne 17 kamper i Champions League. PSG-benken har 120. Tuchel stiller med det samme laget som på Old Trafford, med Edinson Cavani på benken, mens Neymar står med caps på sidelinjen.

PSG: Buffon, Kehrer, Silva, Kimpembe, Bernat, Marquinhos, Verratti, Alves, Draxler, Di Maria, Mbappé.

UNITED: De Gea, Young, Bailly, Smalling, Lindelöf, Shaw, Fred, McTominay, Pereira, Rashford, Lukaku.

En halvtime før avspark intervjues Gary Neville på engelsk TV. Han melder at Solskjær sannsynligvis kommer til å få jobben, uansett hvordan kampen går i kveld. På tribunen tar Sir Alex Ferguson, Patrice Evra og Ed Woodward plass. Eric Cantona er også til stede.

Ultras Paris har allerede holdt det gående i en time når avspark nærmer seg. I bortesvingen holder drøye 2.000 United-supportere humøret oppe med å synge Cantona-sanger.

– Det var meget bra kok, forteller Anders Hille Stadheim, som var til stede på bortetribunen.

Klokken 21.00 blåser Damir Skomina i gang oppgjøret i regnværet. Franske trommer dundrer i takt med røde og blå flagg. Men plutselig blir det stille. Helt stille. Pasningen fra Thilo Kehrer til Thiago Silva er for løs. Oppmerksomt stjeler Romelu Lukaku ballen 20 meter fra PSG-målet, avanserer forbi Gianluigi Buffon, og sklir inn 1-0. Det er spilt to minutter.

– Den stillheten var ganske vill. Det er når du hører hvor stille det blir på et så stort stadion at du skjønner hvor mange mennesker som er der. De tenkte nok tilbake på Barcelona-kampen. Da var det litt puls på stadion, men den forsvant da PSG scoret rett etterpå, forteller Ould-Saada.

Scoringen til Juan Bernat sprer ro og selvtillit blant franskmennene på tribunen. PSG styrer kampen, men etter en halvtime dukker festbremsen Lukaku opp igjen. Buffon gir en unødvendig retur på langskuddet fra Marcus Rashford, og Lukaku blir tomålsscorer når han enkelt setter inn 2-1.

– Det var et snev av optimisme i pausen, opplevde Stadheim.

En forrykende førsteomgang etterfølges av en roligere andreomgang. United jakter målet ingen tror de skal få, og Solskjær setter inn Chong og Greenwood, som blir klubbens yngste spiller i turneringen. Alt tyder på at PSG har kontroll på avansementet.

Helt til klokken på Parc des Princes viser 89.49. Tiden er i ferd med å renne ut for Manchester United. På journalistenes datamaskiner er artiklene ferdigskrevet – med titler om at Lukakus dobbel ikke var nok til å sende Solskjær videre. Bortelaget har tatt flere sjanser, men det har egentlig bare gitt PSG mer rom. Ved benken gjør Neymar seg klar til å gratulere lagkameratene.

Et skudd fra Diogo Dalot blokkeres. Så går plutselig dommer Damir Skomina mot sidelinjen.

– Det var ingen på pressetribunen som skjønte hva som var i ferd med å skje. Jeg bare skrev for å bli ferdig med artikkelen jeg skulle levere, forteller Ould-Saada.

– Vi trodde det var bråk på sidelinja eller en diskusjon om det var hjørnespark eller ikke, forteller Stadheim.

Da den slovenske dommeren stopper foran VAR-skjermen går det imidlertid opp for alle hva som er i ferd med å skje. Forskrekkelsen brer seg som et kaldt gufs gjennom hele stadion.

– Jeg fikk faktisk vondt i magen. Det var litt ekkelt og ubehagelig. Det ble så stille at Ole hadde hørt meg hvis jeg hadde ropt ned til ham, forteller NRK-profilen Markus Neby, som satt på tribunen sammen med hjemmefansen.

På PSG-benken koker det rett og slett over for flere av de involverte.

– Det virket som de forsøkte å holde dommeren fysisk borte fra skjermen. Neymar sto der og skjelte ham ut. Solskjær ba derimot alle på United-benken om å trekke seg tilbake og la dommeren gjøre jobben sin. Jeg tror det var et smart trekk. Hvem vet, kanskje det ga United en fordel? sier Ould-Saada.

Det unisone brølet fra nesten 50.000 fortvilte og desperate franskmenn da Skomina gjør VAR-tegnet og peker på straffemerket er et øyeblikk ingen av dem som var til stede noen gang vil glemme. Et øyeblikk fylt av raseri, sjokk og fortvilelse. Og den fjerne lyden av jublende United-supportere i mindretall. På banen begraver Presnel Kimpembe et ulykkelig ansikt i hendene.

– Det var så uvirkelig. Jeg trodde ikke det som skjedde foran øynene mine var sant, forteller Ould-Saada.

Ved straffemerket stiller Marcus Rashford seg klar foran 20 år eldre Gianluigi Buffon, som spiller sin 122. Champions League-kamp.

– Det er det lengste øyeblikket jeg har opplevd. Jeg var fryktelig nervøs. Folk sto og holdt rundt hverandre. Jeg vurderte om jeg skulle trekke hetta ned foran ansiktet, men det er jo sånne øyeblikk du lever for som supporter, forteller Stadheim.

Med nerver av stål og akkompagnert av en øredøvende pipekonsert banker Rashford til. Når ballen suser i nettet eksploderer bortesvingen. Jaget av euforiske lagkamerater sklir Wythenshawe-gutten på knærne mot United-fansen. Bak ham kommer Greenwood, Chong, Fred, Scott McTominay, Diogo Dalot og de andre i den reneste form for lykkerus.

– Jeg husker fortsatt følelsen da jeg så nettet beveget på seg. Etter det var det svart i noen sekunder. Jeg har aldri opplevd så elleville jubelscener, sier Stadheim.

På sidelinjen går United-benken amok. På pressetribunen høres lyden av franske reportere som banner høylytt i sjokk og vantro. MUTV-ekspert Wes Brown klør seg i krøllene i en blanding av forbauselse og begeistring. En sikkerhetsvakt setter seg gråtende i trappen han vokter. TV-kameraene fanger opp en måpende Neymar.

– Det er den eneste gangen jeg har latt meg rive med emosjonelt på jobb. Da PSG i desperasjon forsøkte å få det målet de trengte på overtid var det en PSG-ansatt som ropte på straffespark. Jeg klikket fullstendig og sa ting til ham jeg ikke engang husker selv, forteller Luckhurst.

Åtte tilleggsminutter blir det på Parc des Princes. Trykket mot United-målet er enormt. David de Gea mislykkes halvveis med en utboksing. Chris Smalling rydder unna én meter fra streken. Lukaku klarerer et frispark fra Di Maria med hodet. Ballen går utover sidelinjen. Sluttsignalet går.

Solskjær rekker så vidt å knytte nevene i begeistring før han overfalles av spillere og trenere. På banen faller PSG-spillerne som fluer. Dalot spurter 80 meter til United-fansen, stiller seg stående på reklameskiltet, og strekker armene i været. Bak ham setter McTominay seg på knærne og ser mot himmelen, mens Smalling banker ballen opp på tribunen.

Der står Evra og skriker inn i sitt eget mobilkamera: «I love this game!»

– Det var galskap. Et utrolig øyeblikk. Helt spektakulært, forteller Luckhurst.

– Spillerne takket jo ikke de andre spillerne for kampen engang, de bare stormet rett mot oss for å dele gleden. Jeg får frysninger når jeg tenker på det, sier Stadheim.

– Jeg hadde en mann i 60-årene ved siden av meg. Vi skrek til hverandre. Plutselig tok han tak med begge hendene i kinnene mine, og kysset meg midt på munnen. Det var lepper, det var spytt og det var vel det fuktigste kysset jeg har fått.

Med et stolt og selvsikkert uttrykk applauderer Solskjær United-fansen. Han omfavnes av Pogba og Lukaku. På tribunen går «Ole’s at the wheel» i et bankende kjør.

– Jeg aner ikke hvor lenge vi sto der og sang, men vi kunne blitt værende hele natta. Det var en stor fest, sier Stadheim.

I garderoben hopper United-spillerne i sirkel og roper navnet til Ole Gunnar Solskjær og «United! United! United!» Etter en liten stund kommer Ashley Young ut igjen på banen for å filme fansen. På sosiale medier deler Jesse Lingard, Anthony Martial og Nemanja Matic sin begeistring fra sine TV-stuer.

– Mancunierne spiste pariserne som jeg spiser frosker. Jeg er så glad, erklærer Eric Cantona, som av alle ting havnet i krangel med Neymar Senior på tribunen.

På beIN Sport stiller Gary Neville som reporter og spør sin tidligere lagkamerat på direkten:

– Hvor lang kontrakt vil du ha? Hva slags lønn vil du ha? Og hvor vil du ha statuen?

Intervjuet med Rashford «krasjes» av Lukaku og Pogba som bryter inn for å feire. I presserommet beskriver Thomas Tuchel opplevelsen som grusom og argumenterer for at straffeavgjørelsen var feil fordi skuddet til Dalot ikke ville truffet mål. En stund senere inntar Solskjær det samme podiet med en fattet mine. Han puster ut når han setter seg.

– Beklager at vi er sene, sier pressesjef Karen Shotbolt til latter fra salen.

– Saken er at vi alltid har hatt troen, begynner Solskjær, som av VG blir bedt om å rangere Barcelona i 1999, Marseille i 1998 og Paris i 2019.

– Det føltes ikke bare som et Solskjær-øyeblikk, men som et norsk idrettsøyeblikk, forteller Ould-Saada.

Så tar en norsk TV-profil ordet.

– Mitt spørsmål er til alle journalistene i rommet. Rekk opp hånden, hvis du tror denne mannen får jobben permanent, sier Erik Solbakken høyt og tydelig.

Stuntet blir tatt godt imot med latter i salen. De fleste rekker opp hånden.

– Den seansen er kanskje det jeg husker best fra de dagene i Paris. Det var helt surrealistisk, sier Ould-Saada.

– De fleste rakk opp hånden, selv om de kanskje var litt brydd, men jeg husker at det var en journalist som ikke gjorde det. Og da sa Ole: «Hei, hva med deg?»

– Det var første gang jeg så at han visste at han kom til å få jobben. Han utstrålte en enorm selvtillit. Han var fattet, men også stolt og rakrygget. Han lar seg aldri rive med sammenlignet med en manager som Jürgen Klopp, men det virket som han slet med å kontrollere vulkanen inni seg. Snuoperasjonen var en maktdemonstrasjon der han viste hvordan det kunne bli med ham som manager, og han var den eneste som hadde trodd på det. Det var litt sånn – «hva var det jeg sa?» Etter det var det på en måte ingen vei tilbake. Han måtte få jobben.

34 lag hadde røket ut av Champions League med samme utgangspunkt som Manchester United. Solskjær ble den første som tok seg videre.

«Det er så rått. Det er så fryktløst. Og det er så «the United way» som du får det» blir det skrevet på united.no. «Sannsynligvis er dette et øyeblikk vi kommer til å se tilbake på som kvelden da Solskjær ble United-manager».

– Det føltes som et vendepunkt. Det gode, gamle Manchester United var tilbake. Det føltes som det kunne være starten på klubbens oppstandelse etter Ferguson. Det er synd at det ikke ble mer enn et avansement fra en åttedelsfinale ut av det, men det endrer ikke hvor eventyrlige de dagene var, forteller Luckhurst.

I mediesonen får Marquinhos ansvaret med å uttale seg på vegne av PSG-spillerne. Med tårer i øynene sier midtstopperen til de franske reporterne at det som har skjedd er utilgivelig. Ved siden av ham gir United-spillerne sin støtte til Solskjær. For første gang erklærer de at de ønsker at nordmannen skal få jobben som United-manager.

– Vi elsker Ole alle sammen, sier Luke Shaw.

Utenfor Parc des Princes feirer United-fansen triumfen sammen med Joel Castro Pereira. Til og med de mest rutinerte supporterne innrømmer at det bare er finalene i Barcelona og Moskva som kan toppe opplevelsen i regnværet i Paris. Festen fortsetter hos den stakkars eieren av Galway-puben i sentrum til solen står opp i den franske hovedstaden.

Klokken 23.19 har støvet omsider lagt seg i United-garderoben. En heldig fotograf får oppgaven med å forevige et møte mellom tre United-legender etter en eventyrlig kveld. Med knyttede never smiler de til kameralinsen. Bildet av Eric Cantona, Sir Alex Ferguson og Ole Gunnar Solskjær henger i dag på kontoret til Manchester Uniteds norske manager.