Det ble etter hvert ganske tydelig at offentliggjøringen av Ole Gunnar Solskjær som vår permanente manager var nær.
Da jeg selv sjekket med klubben så var det faktisk ingen som avviste historiene, og United brukte heller ikke media for å fortelle at ryktene var usanne.
Offentliggjøringen har også blitt godt tatt imot.
Annonse
Atmosfæren i klubben har endret seg kolossalt de siste månedene, og enhver annen ansettelse hadde egentlig ikke gitt mening – selv om det i desember ikke var planlagt at han kom til å få jobben også på lang sikt.
Se også på hva som har skjedd.
Sammenlikn følelsen det var at vi faktisk visste at vi kom til å tape på Anfield mot Liverpool før han kom inn, til faktisk å sitte igjen med en skuffelse i kroppen over at det bare ble 0-0 hjemme mot dem ikke altfor lang tid etterpå.
Sammenlikn den patetiske kampen mot Sevilla i Champions League forrige sesong med de to kampene mot PSG.
Sammenlikn følelsen det er å gå på kamp og tro på seier mot det å håpe på en litt heldig 1-0-seier.
Som jeg har skrevet mange ganger tidligere – United-fansen var begeistret da Ole ble ansatt som midlertidig manager, men samtidig forventet de ikke de aller beste resultatene. Det handlet mer om å gå tilbake til tradisjonene med en legende som ville gi oss litt angrepsfotball igjen. Det handlet egentlig ikke om topp 4 eller særlig tro på avansement i Europa. Sånn sett så har resultatene egentlig vært en bonus på toppen av alt som ansettelsen.
Ole har også gjort seg fortjent til dette, uten at det har vært enkelt.
Ligaresultatene har vært bedre enn noen kunne forvente, med alt fra en glimrende borteseier mot Tottenham til overkjøringen av Cardiff.
Annonse
På hjemmebane har vi vært nådeløse samtidig som vi har radet opp seirer på bortebane. Selv om cupeventyret dessverre tok slutt så var borteseirene der mot Arsenal og Chelsea også et sterkt signal til omverdenen.
Så kan vi selvsagt ikke glemme Europa.
Her om dagen kikker jeg tilbake på overskriftene etter den første kampen mot PSG. Da handlet det om et svakt United, et naivt United, et United som ble tatt på senga taktisk – og at kampen viste at det trengtes en erfaren manager for å lykkes i Europa.
Hva tenkte de egentlig på da? Louis van Gaal? José Mourinho?
Ok, etterpåklokskap gjør det selvsagt svært lett å latterliggjøre de titlene, men samtidig viser vel etterpåklokskap kanskje at Ryan Giggs burde fått jobben forrige gang – og i den grad man har lært noe av det som har skjedd ved at vi valgte annerledes så betyr det kanskje at Ole er rett mann nå.
Returkampen i Paris er mitt beste fotballminne siden 2008.
Det er mange som mener at Stockholm var bedre, men for meg var Paris altså det beste siden finaleseieren mot Chelsea i Moskva – og før det igjen må man vel faktisk tilbake til 1999.
Hvis noen, i pausen, på stillingen 2-1, hadde fortalt meg at Ole var garantert jobben så hadde jeg ikke argumentert mot. Så ble 2-1 til 3-1 og avansement, og altså: han har fortjent jobben.
Annonse
Hvis man skal se på mulige svakheter så er det vel tre ting som peker seg ut.
Han er uprøvd på overgangsmarkedet på dette nivået, og vi vet ingenting om hva slags spillere han kommer til å hente.
Så eksisterer det en myte om at Ed Woodward selv liker å velge ut spillere, men Ole vil faktisk jobbe med noen veldig talentfulle personer i klubben på disse avgjørelsene. Det er de samme folkene som mente at det ville være feil å kjøpe Harry Maguire for minimum 50 millioner pund siden vi allerede hadde Victor Lindelöf, og som også mente at det ville være feil å erstatte Anthony Martial med Ivan Perisic. Nå, ett år etter, kan man faktisk si at det var José som tok feil, og de som hadde rett på flere sentrale avgjørelser.
Det er også et spørsmålstegn ved om han faktisk tør å være en sterk stemme mot styret.
José nektet for eksempel å dra til Kina etter katastrofen, og avlyste en kamp der sist. Med Ole i sjefsstolen så kommer de til å reise tilbake i sommer. Så vil Ole rett og slett bare være veldig fornøyd med å ha jobben eller vil han også si sin klare mening selv om han da risikerer å bli uvenner med noen?
Personlig så ser jeg ikke dette som en altfor stor risiko siden han tror på og vil kjempe for den sportslige utviklingen i klubben kanskje enda sterkere enn en del andre ville gjort det.
Til slutt så må det jo også sies at den suksessen han har hatt til nå kun har vært kortvarig. Det kan sammenliknes med Roberto Di Matteo i Chelsea, som overtok, vant Champions League, men så ble sparket bare noen måneder inn i den nye sesongen etter en rekke med svake resultater.
Men ok, da, hvis det virkelig blir som i Chelsea så vil vi jo faktisk ta både PSG, Barcelona og Liverpool på veien før vi vinner Champions League-finalen i Madrid. Så får vi eventuelt bekymre oss for det som skjer etterpå da.
Personlig var jeg i alle fall svært glad for å se nyheten om at han hadde fått jobben permanent. Vi har gått tilbake røttene våre og forsøker å gjøre ting på den riktige måten.
La oss virkelig håpe at Ole’s at the wheel i lang, lang tid!
