Det handler altså ikke bare om å hente en gjeng med individualister og be dem levere. Det var ingen tilfeldighet at Tiger Woods ikke leverte i Ryder Cup eller at noen av tidenes beste tennisspillere ikke helt får til det med å spille Double.
I lagidrett så handler det om å skape noe som er bedre enn summen av individene. Det var slik Leicester vant ligaen og Wolverhampton utfordret på måten de gjorde denne sesongen.
Annonse
På motsatt side har vi egentlig hatt United. Der har Uniteds individuelle deler vært gode de siste årene, men resultatene har ikke speilet det.
Supporterne har gjerne skyldt på enkeltspillere, men faktum er at de strukturelle feilene har vært større. Dermed har det altfor ofte blitt en syndebukk-jakt. Det ble buing mot Jonny Evans, en ekstremt profesjonell spiller, fordi han sendte en pasning tilbake til keeper, og Angel Di Maria – selv om selvtilliten ble sugd ut av ham like etter at han ankom Manchester.
Det pleide å være slik at hvis noen forlot United så var det sjelden for å oppleve noe bedre et annet sted.
Gerard Pique pleide å være et sjeldent eksempel, men nå har vi sett spiller etter spiller som har fått en opptur når de har forlatt United. Daley Blind gjorde det i Ajax, Di Maria i PSG, Smalling hos Roma og til og med Falcao i Monaco.
Men hvorfor klarte disse spillerne å levere både før og etter at de hadde vært i United?
En del handler selvsagt om det mentale, sports-psykologi. Altså: Hvordan en spiller føler at han blir behandlet. Det handler om han finner seg til rette, og det er akkurat det Ole er så opptatt av.
Kan klubben hjelpe familien? Har de det bra? Liker de trenerne på Carrington? Jobber alle sammen mot samme mål eller er det fraksjoner?
José var ikke så opptatt av dette.
Annonse
Spillerne ønsket da sine egne leger utenfor klubben. Noen type behandlinger ble forbudt og det hende at noen av de ansatte snek seg inn på jobb først etter at manageren hadde kjørt hjem.
Det hendte også at noen av de portugisiske trenerne be gjester av klubben om å flytte seg hvis de ønsket setene disse gjestene var blitt plassert på under kamper.
PR-avdelingen på Carrington representerte José, mens sjefene måtte forsvare handlingene hans. Det var en holdning av oss mot dem på for mange områder.
Supportere fokuserer selvsagt på spillerne, hvem de liker og hvem de ikke liker, men at spillere som Di Maria, Falcao, Sánchez og flere andre ikke får det til å stemme viser at dette er komplisert. Det viser at det ikke bare handlet om å hente stjerner for å fikse ting. I stedet var det avgjørende at vi fikk på plass fundamentet før vi kunne hente spillere som kunne utgjøre en forskjell.
Det er akkurat det Ole gjør.
Man ønsker nemlig ikke at nye signeringer skal komme til feil miljø. Derfor var det så viktig å få bort en del av spillerne man følte skapte problemet, endre på trenerapparatet og gå gjennom oversikten over hvem av klubbens ansatte som skal ha tilgang til treningsanlegget.
Mange supportere klaget høylytt over at så mange spillere forsvant forrige sesong, men det åpnet faktisk opp for at senere signeringer kan komme uten at det nå er problemer.
Kulturendringen har også gitt resultater på banen.
Annonse
Vi vinner tilbake ballen raskere når vi mister den, spillere dekker opp for hverandre bedre enn før, vi kaster oss ofte over motstanderens keeper når han har ballen og hvis en spiller kommer alene med keeper så kan han like gjerne sentre til en medspiller. Det handler ikke bare om seg selv og sin egen statistikk.
Det handler om balanse, og det var derfor Fergie elsket John O’Shea, Phil Neville og Darren Fletcher, mens mer talentfulle spillere gjerne måtte slite benken.
Derfor handler det videre også om å gjøre det rette og ikke bare velge de beste spillerne.
Selv så ville jeg solgt Martial da han var misfornøyd – uavhengig hvor god jeg vet han kan være. Nå sier jeg ikke det lenger. Pogba? All praten og pressebriefingene om å forlate United skaper trøbbel. Det må enten stoppe eller så må han dra.
Fergie var aldri redd for å kvitte seg med sine beste spillere, og Ole må ha samme tankegang. Moyes turte for eksempel ikke å kvitte seg med Wayne Rooney da han kunne gjort det.
Ole kan bli testet på dette i sommer, men med større selvtillit i gruppa så har vi alle større grunn til å tro at sommerens nye signeringer kommer til å passe inn bedre enn de har gjort. De vil hjelpe oss på banen, ikke bare på sosiale medier.
Ole var i alle fall ikke redd for å kvitte seg med Romelu Lukaku i fjor sommer, selv om han ikke fikk erstatteren på plass. Han levde godt med den kritikken som fulgte.
Forresten, hvis jeg spør deg nå etter denne sesongen: Savner du Lukaku? Og ville du ha kjøpt noen av de spissene vi ble koblet til i fjor sommer? Jeg tror at de fleste vil svare nei her.
Det virkelig arbeidet skjer på Carrington, og Ole har gjort mer for å skape samhold og fellesskap enn Moyes, Van Gaal og José gjorde til sammen. Det er én av grunnene til at det hjelper og er av avgjørende at vi nå har en tidligere spiller som manager, en som lærte av Fergie.
Det er av samme grunn at Lampard og Arteta, etter at United ledet an, fikk jobbene i Chelsea og Arsenal.
Ole er imidlertid seg selv, han tar sine egne avgjørelser, men å lære fra de beste og ha sett hvordan man skaper én klubb med et felles mål er nøkkelen, og det har Ole jobbet med fra første dag som United-manager.
Annonse
Om Oli Winton:
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust, men skriver her som privatperson. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål. Følg Oli Winton på Twitter her.