Ferguson-dokumentaren: – Stor innsikt og nye opplysninger

Av: Oli Winton

Uten at jeg skal «spoile» for mye for dem som ønsker å se den, viser dokumentaren hvem mannen bak manageren er i større grad enn jeg hadde forventet. Den viser sårbarheten til en mann som rehabiliteres etter hjerneslag. Et intervju i en global pandemi er ikke det samme som da Fergie gikk løs på journalistene i sin tid.

Tematikken er suksessen hans som manager (spoiler: vi vinner mye!) og utfordringene med sykdommen (spoiler: han overlever!).

I tillegg til stor innsikt og nye opplysninger om Ferguson, er det også en påminnelse om hvorfor han lyktes. Du kunne aldri avskrive lagene hans. De ga aldri opp, og de overrasket ofte. Hjertet, lagånden og suksessen har vært savnet på Old Trafford etter at Ferguson pensjonerte seg.

Jeg har mange ganger skrevet at grunnmuren må bygges før vi kan lykkes, og hvorfor Ole, som en Ferguson-«protégé», vet hva klubben trenger for å blomstre. Vi har hatt kortsiktige eksperimenter, men det fungerte ikke.

Dette er en frustrerende sesong hvis vi sammenligner begynnelsen av mars med begynnelsen av januar. Pila har pekt feil vei. Det er imidlertid ikke skuffende hvis vi sammenligner forventningene i august med hvor vi er i dag. Var det noen gang realistisk at vi skulle ta igjen de to beste lagene når vi endte 30 poeng bak dem forrige sesong? Jeg mener det ser ut som progresjon.

Laget til Ole er i progresjon. Færre feil i forsvaret og en avslutter i verdensklasse vil gjøre dem mye bedre.

Det vi så mot City viste hva vi kan. Det var stor vilje og arbeidsmoral som la grunnlaget for et godt resultat. Vi var kanskje litt uheldige da vi ikke satte sjansene på Anfield og ikke fikk straffe mot Chelsea, men å holde nullen i de store bortekampene er godt gjort. Målene kommer til slutt, og heldigvis skjedde det mot City.

Ole stoler på de spillerne som jobber hardest, som Fred og Daniel James. Det samme gjorde Fergie, som gjerne brukte Darren Fletcher og John O’Shea i stedet for Juan Sebastian Veron.

Jeg vil trekke fram en anekdote som viser hvordan stemningen rundt klubben er for tiden.

Sky Sports ga Anthony Martial prisen som banens beste mot City. Jeg ble litt irritert, fordi jeg personlig ønsket at noen andre skulle få den. Jeg sendte en melding til et familiemedlem av en av spillerne og spurte hva de tenkte.

Men spilleren var ikke bitter fordi han ikke hadde fått prisen. Alle var glade for at den gikk til Anthony. Han har fått mye pepper, og det var en stor opptur for ham.

Og dette var ikke et TV-intervju der spilleren måtte si de riktige tingene. Dette kom fra et familiemedlem som delte spillerens ærlige mening. Spilleren ville nok ikke gitt det samme svaret under José Mourinho.

Jeg kan ikke garantere at Ole vil vinne noe, men jeg kan love at det han gjør skaper forandring til det bedre for Manchester United.

Om det er noe han vil nyte godt av som United-manager, eller om det er noe den neste United-manageren vil nyte godt av, er det ingen som vet.

Men det er umulig ikke å tenke at Ole gjør det samme som Fergie. Oppgjøret mot City var en thriller, og United er på sitt beste når ingen har tror på dem.

United kan ikke forsvare – og så de holder nullen.

United leverer ikke i storkampene – og så slår de et lag som har vunnet 21 kamper på rad.

Bruno presterer ikke i storkampene – og så tar det ham to minutter å score, og han løp mer enn noen andre på banen.

Takk for alle minnene, Fergie, og takk for at du viste Ole hvordan ting skal gjøres – sånn at vi får øyeblikk som mot PSG og City.