Det ble verken Mesternes Mester, Idol, Nytt på Nytt, Lindmo eller Senkveld. Ei heller Graham Norton eller The Big Show med Michael McIntyre før jeg til slutt fant puta.
I stedet ble det kinesisk fotball med kinesiske kommentatorer.
Jeg så en haug med klipp fra Ighalos kamper for Watford for noen år siden og mye fra 2019-sesongen hans. Jeg så et par kamper fra Afrika-mesterskapet forrige sesong, og også de tre siste kampene hans i Kina i november og desember, for å enda mer forstå hva slags kvaliteter United sikret seg på overgangsvinduets siste dag.
Annonse
Vi må ta én ting med en gang: Odion Ighalo har ikke spilt fotball siden 6. desember. Han flyr altså inn til Manchester nå i helga, men når han gjennomfører de første treningsøktene med laget så vil det være etter to måneder uten en tellende fotballkamp i beina.
Jeg har forresten sett at en del mener at han har spilt veldig lite i 2019, men det ble 17 ligakamper, ni landskamper og noen cupkamper i en sesong som varte fra mars og til og med den første uka i desember.
For å ta oppsummeringen med en gang: Det var vanskelig å se noe spesielt i det han leverte sent i høst i Kina, men det var også lett å se at han kan ha noe som United har savnet.
La oss begynne med det positive.
Odion Ighalo er en spiss som hele tiden er opptatt av posisjoneringen sin i 16-meteren. Hvis United har ballen på kanten – Ighalo vil ligge i og rundt motstandernes midtstoppere – slik at han er klar hvis ballen når frem midt foran mål i god posisjon.
Det kan helt klart sees på som en styrke, siden vi litt for ofte denne sesongen har sett at United-spissene ikke er gode nok til å oppsøke dette rommet.
Han er sterk.
Bevegelsesmønsteret i og rundt boksen er også spennende. Dette er en spiller som leter etter bakrom og inviterer til små stikkere, gjennombruddspasninger.
Annonse
Isolerer man bare denne kvaliteten så er det allerede nå klart at han tar med seg noe vi ikke har altfor mye av.
TOPPSCORER: Odion Ighalo ble toppscorer i sommerens Afrikamesterskap.
Gi Odion Ighalo ballen rettvendt med en forsvarsspiller foran seg – så har han også en egen evne til å få av gårde avslutninger. Det er en kvalitet han har hatt i mange år.
Dette kan helt klart være et interessant alternativ hvis United sliter med å bryte ned en motstander, som vi for ofte har gjort. Det er ikke uten grunn at vi har tapt mot Crystal Palace, West Ham, Newcastle, Bournemouth, Watford og Burnley denne sesongen.
Hvis Ighalo bare klarer å bidra noe til at vi unngår noen av de tapene de neste månedene så kan han faktisk kalles en suksess.
Han er også ganske dyktig til å få kroppen mellom sin mellom ball og motspiller, og han er en spiss som gjerne rydder unna på første stolpe på cornere imot.
Han vet altså også hvor målet står. Det er spesielt tydelig når ballen detter foran ham i gode posisjoner rett foran mål.
Det understrekes også hvis man ser på tallene.
Hvem ble toppscorer i Afrikamesterskapet i fjor sommer? Jo, Odion Ighalo – etter fem mål på sju kamper på veien mot Nigerias 3. plass. Hvor mange mål scoret Sadio Mané, Ryiadh Mahrez og Mohamed Salah der? Jo, henholdsvis tre, tre og to mål hver.
Annonse
Hvem scoret ti mål på 17 ligakamper i Kina forrige sesong? Jo, Odion Ighalo. Det var ti mål til tross for bare 1.294 minutter med spilletid, ett mål per 129. minutt, altså. Det er ikke så verst.
Den nå 30 år gamle spissen har faktisk scoret et tosifret antall ligamål i fem av sine seks siste sesonger:
Odion Ighalos siste seks sesonger: 2019: Shanghai Shenhua: 10 mål – 17 kamper 2018: Changchun Yatai: 22 mål – 28 kamper 2017: Changchun Yatai: 15 mål – 27 kamper 2016/17: Watford: 1 mål – 18 kamper 2015/16: Watford: 15 mål – 37 kamper 2014/15: Watford: 20 mål – 35 kamper
Jeg ble imidlertid veldig usikker på kvaliteten hans akkurat nå etter å ha sett disse høstkampene i Kina.
Han virket ikke spesielt rask.
Han er sterk, men det var lite rå kraft i spillet.
Teknikken var grei nok, men ikke noe mer enn det. Av og til virket han direkte klønete. Han bommet også flere ganger alene med keeper, det generelle pasningsspillet var bare greit nok og selv i duellspillet var han ikke overbevisende.
Mye av det mest positive kom også etter at han fikk rom som jeg nesten aldri kan tenke meg at han får i England.
Han scoret altså 10 mål i den kinesiske ligaen i 2019, men det mye omtalte expected goals tilsa at han burde scoret 13,19 mål. Sånn sett er det vanskelig å argumentere for at avslutningsegenskapene er altfor fantastiske. De var i alle fall ikke det forrige sesong.
Noen klare styrker, altså, men også en del som jeg slet med å forstå.
Jeg blir som sagt meget overrasket om dette er noe annet enn en backupløsning, et alternativ hvis det skulle bli nødvendig i enkeltkamper utover. Selve avtalen, en låneavtale uten et kjøp i enden av avtalen, tyder også på det.
Annonse
La oss ta en gjennomgang av målene han scoret i 2019: (rangert fra siste mål først til det første målet nederst)
1: Straffe: 2: Straffe: 3: Innlegg fra venstre, og volley foran mål: Bra. Ønsker å være der det skjer foran mål. 4: NIGERIA: Keepertabbe på innlegg, ballen løs, er i god posisjon og reagerer raskest fra kort hold. 5: NIGERIA: Straffe 6: NIGERIA: Står alltid foran mål, innlegg til fot, mål 7: NIGERIA: Står foran mål, innlegg fra høyre via en spiller og havner der han står. Godt skudd 8: NIGERIA: God avslutning alene med keeper, spilt fri. 9: Straffe. 10: Innlegg, annen spiller vant duell, headet ned til Ighalo som scoret fra 5-7 meter rett foran mål 11: Straffe 12: Overgang, spilt opp på 20 meter, vender opp og skyter i mål, godt plassert 13: Innlegg fra høyre og hælspark på første stolpe. 14: Innlegg fra venstre, reagerer raskest, dytter ballen i mål rett foran mål 15: NIGERIA: Straffe 16: Spilles fri alene med keeper, med smart pasning. Første forsøk reddet, scorer på returen
Han gikk aldri mer enn tre kamper uten mål i 2019, og totalt de siste 18 månedene står han med 22 mål på 34 kamper. Det er veldig pene tall.
Så er det også et par ting til som faktisk må tas med i betraktningen: Jeg skal ikke forsøke å late som om jeg regelmessig har sett kinesisk fotball de siste årene, men de gangene jeg har gjort det så er det ofte tydelig at nivået er dårligere og dermed fremstår gjerne også de beste spillerne som er hentet fra europeisk fotball dårligere enn de nok egentlig er.
Det har vært en rekke europeiske stjerner som ikke akkurat har vært solstråler i kinesisk fotball fra første til siste stund, så jeg mistenker at det er for enkelt å si at det Odion Ighalo leverte som fotballspiller i Kina i 2019 er det samme som vi får se i United.
Det var også få som trodde at Ighalo kom til å levere som han gjorde for Watford i Premier League.
Til en viss grad vil jeg egentlig hevde at han har en stil som bedrar.
I Watford hadde han en egen evne til å skaffe seg rom og få av gårde gode avslutninger. Det å klare å få av et skudd i pressede situasjoner er også en kvalitet, og den kvaliteten har Ighalo hatt og vist mesteparten av livet.
Glem heller ikke at han nå reiser til favorittlaget sitt, sin store drøm.
Glem heller ikke at Odion Ighalo er kjent som en meget seriøs fotballspiller, som heller bruker feriene sine til trening enn avslapning og andre ting som kan virke hemmende på fotballkarrieren hans.
Glem heller ikke at han nå får sin livs sjanse.
Jeg utelukker overhodet ikke at han ganske fort igjen kan fremstå som på sitt beste, og hvis så skjer så handler det mest om United-spillerne klarer å få ballen inn foran mål slik at han kan vise oss de styrkene som har gitt ham den utrolige karrieren han har hatt.
