Di María har en selvtillitskrise. Ángel Di Maria ble byttet ut i pausen mot Sunderland, og erstattet av Adnan Januzaj, etter 45 grusomme minutter som belyste rekordsigneringens absolutte mangel på selvtillit. Mens argentineren kan peke på Manchester Uniteds manglende form som begrunnelse for hans egne problemer, må [han] også takke seg selv for posisjonen han nå befinner seg i. (…) Måten han stadig ramlet over ende på antydet at han ønsket å bli byttet ut, hvilket i så fall er meget bekymringsverdig for spilleren og United, dersom det stemmer. —
Rooney unngår uønsket rekord. Wayne Rooneys straffespark var United-kapteinens første Premier League-mål i 2015, og nok til å unngå skammen fra å sette en ny personlig tørkerekord. 29-åringen, som for tiden er på tredjeplass blant Uniteds mestscorende spillere bak Sir Bobby Charlton og Denis Law, hadde aldri gått ni ligakamper uten mål, siden ankomsten fra Everton i 2004. (…) De gode nyhetene for Louis van Gaal er at Rooneys mål pleier å komme på én gang, så han gjør kanskje lurt i å holde angriperen unna midtbanen. —
Van Gaal må slippe Uniteds håndbrekk. United ble buet på av Old Trafford-publikummet, som ønsket angrep, etter intet mindre enn 23 minutter. Fansen var frustrert av utallige pasninger bakover og til siden. Van Gaal har erkjent at han ønsker at spillerne skal unngå «farlige pasninger», men den instruksjonen kræsjer med Uniteds offensive tradisjon, og laget har blitt kjedelig og svært forutsigbart. Under Van Gaal er overgangene så trege at de er lette å forsvare seg mot (…) Van Gaal behandler Premier League som et komplisert taktisk puslespill, men i virkeligheten er det bare en liga der angrepsspillere dominerer, og han burde oppmuntre snarere enn forhindre det. —
Ashley Young er ett av få lyspunkt for Van Gaal. Alle trenere ansettes for å gjøre lag og spillere bedre, men sannheten er at under Van Gaal har det vært lite forbedring, og bare Ashley Young har hevet spillet sitt under nederlenderen. Den tidligere Aston Villa-vingen lot til å være på vei bort forrige sommer, etter en dårlig sesong under David Moyes, men har gjenoppfunnet seg selv under Van Gaal. Uniteds formslump siden årsskiftet har sammenfalt med Youngs skadeavbrekk, så hans retur kan muligens inspirere laget til å gjenvinne litt offensiv glød. —
Radamel Falcao sviktes av manageren. Colombianeren kan ikke unnslippe kritikk for sitt bidrag [fire mål]. Men til Falcaos forsvar, har han sjelden fått muligheten til å leve opp til sitt rykte som en av verdens mest kliniske avsluttere, fordi Van Gaals taktikk ikke passer styrkene hans. Mot Sunderland var så godt som hver eneste ball Falcao mottok av det høye slaget, med Wes Brown eller John O’Shea i ryggen. Spilleren som lever av innlegg fikk ikke en eneste ball foran seg, og hans frustrasjon var forståelig. Den ene gangen han fikk ballen i en farlig posisjon, vant han en straffe på briljant vis, men all selvtilliten han fikk av hendelsen må ha blitt knust da Van Gaal umiddelbart erstattet han med Marouane Fellaini. —
Nok en dommerkatastrofe og enda en oppsvulmet Manchester United-forestilling som allikevel førte til seier. Noen ting forandrer seg aldri.
Wes Brown ble utvist i andre omgang på grunn av en identitetsforveksling, men å finne noen identitet i dette United-laget er tøft nok som det er.
Men, hvis denne sesongen handler om hvordan laget skal returnere til Mesterligaen, fortsetter Louis van Gaal å komme med svarene, selv om United-tilhengerne må frykte at hellet deres kommer til å ta slutt hvis de fortsetter å spille så svakt som dette. (…)
Van Gaal har måttet tåle kritikk for alle forandringene, men dette handlet først om at spillerne ikke leverte varene. Hverken Falcao eller Di María kan klage på at dette laget ikke var stilt opp til å spille etter styrkene deres, og allikevel kunne de ikke ha vært stort verre de første 45 minuttene mot et Sunderland-lag som bare har vunnet én av sine siste ni ligakamper.
I Di Marías tilfelle, virket Van Gaal å være enig. Han byttet ut Storbritannias dyreste fotballspiller i pausen, etter at argentinerens skuffende sesong hadde nådd et nytt bunnpunkt. (…)
United er fullt med i kampen om Mesterliga-plassene, men få vil benekte at de for tiden lever på lykke og fromme.
Selv med seier er det merkelige tider på Old Trafford. Tilskuerne er hvileløse, og det krever mer enn seier mot 10 Sunderland-spillere for å overbevise dem om at alt står bra til med Manchester United under Louis van Gaal. (…)
De ropte «4-4-2» da United jobbet seg til seier mot QPR i januar, og «attack, attack, attack» her, etter at Evans hadde slått en lang ball tilbake til De Gea. Frustrasjonen ligger aldri langt under overflaten.
Man kan ha medfølelse med både Van Gaal og supporterne han betales for å tilfredsstille. Uniteds forestillinger denne sesongen har ikke bare vært verre enn noe av de slappe kampene under Sir Alex Ferguson, de har vært fullstendig gledesløse. En øvelse i slitasje. (…)
Selv om Van Gaal har gjort mange endringer i både taktikk og lagutvalg, har utfallet stort sett vært det samme. På Old Trafford etterfølger 2-0-seieren over Sunderland en like uinspirerende 3-1-seier over Burnley, da Chris Smalling scoret to av målene.
Hvis det er noen trøst for tilhengerne, vet Van Gaal at de fortjener bedre. Han har snakket om å finne det «perfekte spill» og om at spillerne trenger tid for å forstå hans filosofi.
I kampprogrammet skrev han at «tegnene på trening, og også i noen av kampene, viser at vi forbedrer oss. Det vi leter etter nå er den gode laginnsatsen der alle brikkene faller på plass. Jeg er sikker på at det ikke er langt unna.»
Enkelte vil ikke ha latt seg overbevise av denne kampen.
Annonse
DE GEA: Trillet ball med forsvaret, til tilskuernes store frustrasjon.
Det var nok en dag der alt hadde virket perfekt i Manchester United om du bare hadde sett på resultatet, og unngikk selve innsatsen. Det er fremdeles et stort sprang mellom de to tingene, i tillegg til følelsen av at de hele må ryke før eller siden.
Samtidig er det beundringsverdig at de holder ut, og forblir der oppe på Mesterliga-plassene. Hvorvidt det alene garanterer en topp fire-plassering, gjenstår å se, men vi er like fullt vitne til et veldig tydelig mønster.
Denne hadde alle kjennetegnene til så mange av de siste kampene under Van Gaal. Først var det forvirringen rundt formasjonen – 4-4-2? 4-2-3-? Ingen av dem? – og gåfotballen den bragte.
Også var det storsigneringene, spesielt Ángel Di María, som slet igjen, i tillegg til noen tvilsomme bytter fra Van Gaal. Et av dem var Marouane Fellaini, som ikke trengte å redde situasjonen denne gangen.
På et tidspunkt ropte hjemmefansen «attack, attack, attack». Stort mer spennende ble ikke kampen før straffesparket, fordi problemet var at Uniteds faktiske angrepsspill ikke var så imponerende, selv om introduksjonen av Januzaj markerte en klar forbedring, med øyeblikk hvor de glimtvis viste fram gamle kunster.
United forblir på Mesterliga-plass, og de neste kampene, med Newcastle borte på onsdag, vil fortelle fryktelig mye om hvorvidt de kan forbli der og hvor «ekte» de senere resultatene har vært.
Louis van Gaal ønsker å være Manchester United-sjef i fem år, etter å ha forelsket seg i klubben.
63-åringen har bare vært i klubben i syv måneder, men i et fire timers toppmøte med medlemmer av Glazer-familien, la han nylig fram sin plan for klubben inntil 2020. (…)
Annonse
Etter hva jeg forstår, hadde Van Gaal et møte med Uniteds amerikanske eiere Bryan, Avram og Joel Glazer, på et av deres sjeldne besøk til Old Trafford, etter 3-1-seieren mot Burnley.
Van Gaal forlot ikke arenaen for å dra hjem til leiligheten sin i Cheshire før klokken tre om natten, etter å ha blitt oppslukt i prat om hans framtid – og Uniteds.
Han gjorde det klart at han ønsker at dette skal bli hans siste klubboppdrag, og har til hensikt å bli værende utover de tre årene som den nåværende kontrakten gjelder for.
Mye avhenger av hvorvidt Van Gaal, hvis 2-0-seier over Sunderland lørdag sendte United opp på tredjeplass, kan levere Mesterliga-plass for neste sesong.
Men han har fortalt nære venner at han føler seg oppildnet av dette karriereboostet, og trives så mye i Manchester som han noen gang har gjort som fotballtrener – han skulle til og med ønske at han kom til Premier League tidligere.
Men, nå som han er i engelsk fotball, ønsker han å gjenoppbygge Manchester United.
