Ordene tilhører Anderlecht sin akademisjef Jean Kindermans.
Ikke siden Paul Van Himst debuterte for Anderlecht som 16-åring i 1959 har man sett et spisstalent som Romelu Lukaku i den belgiske storklubben.
Akademisjef Kindermans ser ikke bort fra at det vil ta tiår før man ser et lignende talent på ny.
– En perfekt rollemodell
Annonse
25 gutter har avsluttet treningsøkten på Anderlechts treningfelt i Neerpedestraat i utkanten av Brussel.
Nå sitter de i garderoben og venter på det trenerne bare har omtalt som en «overraskelse». Praten går livlig, før det brått blir det stille.
Inn døren kommer en røslig skikkelse. Ikke bare er han den største stjernen akademiet har utviklet, han var også selve grunnen til at Anderlecht etablerte talentsatsingen «Purple Talents», som har blitt et av Europas mest fruktbare akademier.
«Du kunne hørt en mus liste seg over gulvet da Romelu var ferdig å snakke».
Han sitter seg ned på fysioterapeutens benk, midt i rommet, slik at alle kan se ham. Det har kommet ham for øre at det var vært misnøye og gnisninger blant de unge spillerne i klubbens akademi. Nå har han, på eget initiativ, tatt turen til Anderlecht og bedt akademiledelsen om å få si noen ord til de unge spillerne.
«Hør her, dere spiller i en klubb som er en av de beste i Europa til å utvikle talenter, men det er dere selv som bestemmer hvor gode dere blir. Alt blir lagt til rette for dere, men det er dere som må jobbe, og dere må jobbe hardt for å nå målene dere setter. Ikke tro at det blir enklere om dere drar til en annen klubb».
– Du kunne hørt en mus liste seg over gulvet da Romelu var ferdig å snakke. Talen hans hadde gått rett hjem og gjort et enormt inntrykk på ungguttene, forklarer akademisjef Jean Kindermans i Anderlecht til United.no.
I Romelu Lukaku så og hørte de unge Anderlecht-spillerne en person de enkelt kunne relatere seg til.
En som hadde vært i deres sko.
Annonse
En som hadde tråkket opp veien for dem.
En som hadde lykkes med å nå dit de unge talentene foreløpig bare drømmer om å komme.
Til topps på den verdensomspennende fotballpyramiden. Til stjernestatus i en av verdens største klubber. Men det kostet, og det må de unge spillerne forstå om de skal følge i hans fotspor.
– Jeg holdt meg skjult i bakgrunnen for å sjekke reaksjonene til spillerne. Det er ikke alltid like lett for meg, eller de andre trenerne i 50-årene, å nå gjennom til de unge spillerne, men Romelu hadde deres hele og fulle oppmerksomhet. På mange måter er dette Romelu i et nøtteskall. Han spiller for en av verdens største klubber, men har aldri glemt røttene sine. Han deler av sine egne erfaringer og er den perfekte rollemodellen for våre unge spillere, sier Kindermans til United.no.
Fra det romslige kontoret sitt i andre etasje på Anderlechts treningsanlegg i utkanten av Brussel, har Kindermans førsteklasses utsikt til førsteklasses spillere.
Det er på disse grønne og innbydende gressbanene utenfor vinduet hans at morgensdagens Belgia-stjerner skal skapes.
Med jevne mellomrom kommer også de som allerede har blitt det.
Stjernespekket mannskap
Annonse
Som det første europeiske landet, foruten vertsnasjonen Russland, kvalifiserte Belgia seg til fotball-VM i 2018 og landslagets forberedelser legges som regel til Anderlecht sitt treningsfelt.
Eden Hazard, Kevin De Bruyne, Thibaut Courtois, Jan Vertonghen, Toby Alderweireld, Dries Mertens, Marouane Fellaini og Radja Nainggolan.
Verdensklassespillere og bare noen av stjernene som lyser opp landslagshimmelen for Belgias landslagssjef Roberto Martinez.
Men ingen stjerne lyser kraftigere akkurat nå enn Romelu Lukaku, United-spissen som brukte nettopp disse gressbanene ved Kindermans sitt kontor til å lære, lytte og i sin tur, utfolde seg.
Resultatet ble en suksesshistorie.
I Anderlecht ser man derfor på Romelu Lukaku som det fremste eksemplet på hvor langt man kan nå dersom man kombinerer talent med treningsvilje.
– Men også ydmykhet, skyter Kindermans inn.
«Romelu var sine jevnaldrende spillere fullstendig overlegen».
– Den første gangen jeg så Romelu i aksjon var han 13 år gammel og spilte han for Lierse mot våre gutter i en kamp her på Neerpedestraat. Han var sine jevnaldrende spillere fullstendig overlegen. Så kraftig, så gjennombruddshissig, så talentfull. Jeg kunne simpelthen ikke ta øynene bort fra ham, forklarer Kindermans.
Før han fortsetter.
– Akkurat det så en av akademitrenerne som kom bort til meg og hvisket meg i øret: «Neste sesong spiller han for oss». Jeg fikk en følelse av glede og lettelse, men også ærbødighet, på én om samme tid. Jeg visste vi ville få en helt spesiell spiller i våre rekker, men det var en ansvarsfull jobb som ventet oss med å utvikle talentet hans videre, sier Kindermans.
Ved hjelp av dyktige trenere og fremtidsrettede spillerutviklere skjøt Lukaus karriere for alvor fart i Anderlecht.
Annonse
Likevel er det i dag all mulig grunn til å spørre om ikke Romelu Lukaku gjorde Anderlecht en enda større tjeneste enn det klubben gjorde ham.
Arven United-spissen etterlot seg har nemlig hatt enorme positive ringvirkninger for klubben der Lukaku fikk sine første A-lagskamper.
Belgisk revolusjon
Historiebøkene, vil med rette, fortelle deg at den belgiske revolusjonen startet i 1830. Etter ni blodige og krigsherjede år, endte den med løsrivelse og selvstendighet fra den motvillige kong Wilhelm og Nederland i 1839.
Det som skjedde i Belgia like etter millenniumsskiftet må imidlertid også kunne beskrives som en aldri så liten revolusjon.
I alle fall innen fotballterminologien.
Det er ikke alt den tidligere belgiske treneren Michel Sablon har planlagt som har gått slik intensjonene var. Sent på kvelden, den 26. juni 1990 på Stadio Renato Dall’Ara i Bologna, sitter Sablon med en penn og papir i hånden.
Til tross for at Belgia har truffet metallet bak Peter Shilton to ganger, er det målløst idet et knapt minutt gjenstår av andre ekstraomgang i åttedelsfinalen i VM mellom England og Belgia.
Sablon, som er en del av trenerteamet til den belgiske landslagslegenden Guy Thys, har fått oppgaven med å skrive ned listen over de fem som skal ta straffespark.
I det Sablon noterer flittig på blokken, snapper Paul Gascoigne ballen og stormer fremover i et siste angrep. Han blir lagt i bakken av en kynisk Eric Gerets.
«Gazza» tar selv frisparket.
En vakker lobb inn i feltet går i retning av en umarkert David Platt. I sekundene som følger skapes et av disse ikoniske VM-øyeblikkene.
Annonse
Platt tar Gascoignes pasning på volley og styrer den forbi Michel Preud’homme. Scoringen er like viktig som den er vakker. Det er det siste som skjer i kampen. Resignert krøller Sablon listen og kaster den i nærmeste søppelbøtte.
Et drøyt tiår senere er det dags for å legge nye planer for Sablon.
Denne gangen lykkes han langt bedre.
EM i 2000 er første gang et Europamesterskap i football blir delt mellom to vertsnasjoner. Mens Nederland imponerer innledningsvis er oransjetrøyene totalt hjelpeløse fra ellevemeteren, og bommer på fem av seks straffespark i semifinalen mot Italia.
Den andre vertsnasjonen, Belgia, opplever en enda tristere sorti. Robert Waseiges mannskap får nemlig den tvilsomme æren av å bli det første vertslandet som ryker ut av gruppespillet i et EM-sluttspill.
Belgia blir resultatmessig ydmyket, men det er måten det skjer på som smerter den stolte fotballnasjonen mest. I denne perioden var Belgia organisert i en 4-4-2-formasjon, og noen ganger når kvaliteten på motstanderen tilsa det, i 3-5-2.
Belgia oppnår brukbare resultater, men det er liten fremdrift å spore. Det meste handler om defensiv trygghet og kontringsfotball, men det er ingen rød trå å spore hos klubbene i deres utvikling av talenter.
Sablon får den ansvarsfulle jobben med å ordne opp.
30 forbundstrenere tar del i diskusjonene når en ny kurs skal stakes ut. Mange stemmer byr på mange utfordringer, men Sablon har forberedt seg grundig.
Han har engasjert professor Werner Helsen fra Belgias fremste universitet i Leuven til å utarbeide nitide og grundige studier for hvordan belgiske klubber utvikler sine talenter og hvor systemene svikter. Hensikten er klar, Sablon vil ha solid dokumentasjon og et konkret, vitenskapelig faglig grunnlag å ta med seg når han skal foreslå omfattende endringer i hvordan barnefotballen i Belgia skal organiseres.
I 2006 er planene klare.
«La vision de formation de l’URBSFA» er tittelen på en tykk brosjyre. Treningsvisjonene til det belgiske forbundet er klar og endringene er omfattende. Blant de foreslåtte endringene i den nye planen er at de yngste barna skal spille fem mot fem og få langt større individuell frihet til å dyrke tekniske ferdigheter og motorikk. Det skal legges vekt på utvikling og ikke resultater og 4-3-3 blir den nye formasjonen.
Nå gjenstår bare en utfordring for Sablon.
Å overbevise klubbene.
Samtalene med Roger
Anderlecht er en av de største klubbene i Belgia. Med sin posisjon i belgisk fotball var klubben var en av de viktigste samarbeidspartnerne for forbundet når de nye innstruksene som forbundet formanet skule implimenteres.
Men det var ikke Sablon som ble den viktigste pådriveren og enkeltfaktoren bak Anderlecht sin beslutning om å starte «Purple Talents», det som nå er et av Europas mest fruktbare og veldrevne akademier.
Det var det en purung og ekstremt ambisiøs tenåring, med en like ambisiøs far, som var.
– Da Romelu kom til Anderlecht var han svært god, men likevel det jeg vil beskrive som et råtalent. Vi bestemte at han umiddelbart måtte flyttes opp i U15-gruppen for at han skulle få tøffere motstand, mens vi jobbet målrettet med å utvikle de tekniske og taktiske ferdighetene hans, forklarer Kindermans til United.no
«Da Romelu var 15 år lå halve Europa langflate etter ham».
Utviklingen til den unge spissen var eksepsjonell.
I Lierse hadde Lukaku scoret 130 mål på to sesonger. I Anderlecht fortsatte utviklingen og Lukaku scoret på bestilling for de aldersbestemte lagene i klubben.
Det var bare et problem for Kindermans og Anderlecht.
Da klubben hentet ham fra Lierse kunne de gjøre det uten konkurranse. Nå visste imidlertid alle storklubbene hvem han var.
– Da Romelu var 15 år lå halve Europa langflate etter ham. Vi hadde et møte med faren Roger som forklarte at han vurderte å ta sønnen med til Lille der Romelu kunne studere ved siden av fotballen. Lille hadde et skreddersydd opplegg som kombinerte fotball og skolegang og vi viste vi måtte gjøre en radikal endring, både for å ivareta både Romelus og fremtidige talenters interesser, forklarer Kindermans.
Han måtte tenke helt nytt.
«Vi har over 200 aldersbestemte spillere i våre rekker. Hvor mange av dem når toppen? Maks ti prosent. Da er det viktig at de som ikke lykkes rent sportslig har en utdanning å falle tilbake på».
– Vi innledet samarbeid med nederlandske og fransktalende skoler i Brussel. Nå kunne Romelu og de andre talentene kombinere fotball og utdanning. Trening om morgenen, ble avløst av skolegang på dagtid og en ny treningsøkt på kvelden. Jeg nøler ikke et eneste sekund med å si at praten med Romelus far var det som utløste vår talentsatsing «Purpe Talents», sier Kindermans til United.no
For Kindermans har skoleganger vært en veldig viktig del av satsingen.
– Vi har over 200 aldersbestemte spillere i våre rekker. Hvor mange av dem når toppen? Maks ti prosent. Da er det viktig at de som ikke lykkes rent sportslig har en utdanning å falle tilbake på. Foruten et enormt talent hadde Romelu disiplin og fullførte sin utdanning mens han var hos oss, påpeker Kindermans.
Anderlecht har fulgt mange av det belgiske forbundets formaninger.
På enkelte områder har de også gått enda lenger for å utvikle de unge spillerne både teknisk og ikke minst taktisk. Inntil de fyller 14 spiller de aldersbestemte lagene i Anderlecht med en trebackslinje for å øke vanskelighetsgraden for forsvarsspillerne og for å lære dem til å ta taktisk kloke valg.
Det tillates heller ikke taklinger blant de yngste spillerne.
I stedet må spillerne lære seg å lese spillet, forutse motstandernes trekk, plassere seg riktig og bryte ballbanen.
– Vi ønsker å skape taktisk og teknisk gode spillere som er trygge både med og uten ball. Hos oss kommer utviklingen i første rekke, resultatene i den andre, forklarer Kindermans.
– Romelu er et fenomen
Med Romelu Lukaku gikk imidlertid både utvikling og resultater hånd i hånd, og det gikk i ekspressfart. United-spissen debuterte på Anderlechts A-lag i mai 2009, bare elleve dager etter at han skrev under på sin første proffkontrakt på 16-årsdagen.
Den påfølgende sesongen ble han toppscorer i belgisk toppserie da Anderlecht ble ligamester.
«Mange trekker frem fysikken til Romelu som hans fremste styrke, men det er det ikke. Det er den mentale styrken til Romelu som virkelig er unik».
– Ikke bare uvanlig, men helt unikt, forklarer Kindermans ivrig.
Han trekker frem den egenskapen han mener har gjort Lukaku til en av Europas beste spisser.
– Romelu var et fenomen. Å bli toppscorer som 16-åring er egentlig vanvittig. Mange trekker frem fysikken til Romelu som hans fremste styrke, men det er det ikke. Det er den mentale styrken til Romelu som virkelig er unik. Sulten og lysten til alltid å score. Jeg har sett flere av kampene hans i United og jeg må dra på smilebåndet noen ganger. Det vekker minner. Måten han beveger seg og plasserer seg på, det er nesten akkurat som å se ham slik han var da han spilte for oss, sier Kindermans.
De fleste hadde ventet at Lukaku ville returnere til Chelsea i sommer.
I stedet valgte spissen Manchester United og Old Trafford som sin neste destinasjon.
Kindermans innrømmer at han ble en smule overrasket over sin gamle elev.
– Jeg visste at han kom til å score mange mål for United, men det ville han gjort uansett hvor han dro. Jeg var mer spent på hvordan det ville bli for ham å spille under José Mourinho igjen. Så langt ser det ut til å være en perfekt match. Romelu har vært fenomenal i United, enda bedre enn jeg hadde trodd, men så slutter han heller aldri å overraske i positiv forstand, smiler Kindermans.
I Belgia har man gått sin egen vei for å utvikle talenter. Det har båret frukter. Spillere som Eden Hazard, Jan Vertonghen og Toby Alderweireld valgte å dra til henholdvis Frankrike og Nederland for å utvikle seg.
Romelu Lukaku valgte imidlertid å bli i Belgia og gå gradene i Anderlecht. Kindermans håper flertallet av morgendagens stjerner gjør det samme.
– Romelu var eksepsjonell og vi visste at det ville bli vanskelig å holde på ham, men han ble hos oss til han var 18 år. Mange andre har reist langt tidligere, sier Kindermans og forklarer at nettopp det er det største probemet for klubben i dag.
Talentene snappes
– Vi er ærlige på at vårt mål er å utvikle toppspillere, og når vi gjør det skjønner vi også at utenlandske klubber kan tilby langt bedre betingelser enn det vi kan.Da er det er greit at vi selger dem. Alt vi ber om er at vi får utvikle dem i trygge og gode omgivelser, at vi får et par sesonger med dem på førstelaget og når de er 21-22 år gammel er de klare til å dra til de største ligaene. Vi kan ikke konkurrere finansielt verken med Premier League, Serie A eller La Liga, men la oss få utvikle talentene hos oss, formaner Kindermans.
Om akademisjefen blir bønnhørt er imidlertid tvilsomt. Belgias landslag har vært i rivende utvikling de siste årene og storklubbenes speidertokter til Belgia blir hyppigere og hyppigere. Klubber i England, Spania og Italia speider etter de nye stjernene som de vet vil komme.
Belgia har lagt et fundament som er godt nok til å bli blant de beste landslagene i verden, men skal det ende med triumf i Russland neste sommer er det mye som skal klaffe.
Det innrømmer også Kindermans.
– Fem, seks kanskje syv av spillerne som blir med til VM neste sommer er akademispillere fra Anderlecht. Det er klart det gjør oss litt ekstra stolte. Kan Belgia vinne? Kanskje, men da er det særlig én spiller som må ha en veldig god turnering, smiler Kindermans lurt.
I 1959 debuterte Paul Van Himst som 16-åring for Anderlecht og scoret på bestilling.
Romelu Lukaku slo gjennom som 16-åring, ca 50 år senere, i en tid da det var langt vanskeligere.
– Kanskje går det like lenge til neste gang vi ser et slikt talent, men takket være Romelu og faren som ga oss startskuddet til akademisatsingen vår, er det grunn til å både håpe og tro at Romelu har vært med på å bidra til at ventetiden vil bli kortere, smiler Kindermans.