Chris Woods jobbet som keepertrener i Manchester United under David Moyes og har fått mye av æren for de stegene David de Gea tok. Denne artikkelen er et redigert utdrag av en sak som tidligere har stått på trykk i US.
– Om David de Gea kan sammenlignes med Manuel Neuer? Absolutt. Ferdighetsmessig er det svært lite, om noe i det hele tatt, som skiller dem, sier tidligere keepertrener i Manchester United Chris Woods.
Tvil har blitt erstattet med klippefast tro. Gjentatte blemmer har blitt skiftet ut med en rekke feberredninger. Supporterne som pleide å gjemme hodet i hendene fordi de knapt turde å se på spanjolens feltarbeid, stoler nå blindt på ham. Og de selverklærte ekspertene som overbød hverandre med surmaget kritikk, har nå blitt hans største beundrere.
Før kostet han klubben verdifulle poeng, nå redder han United gang på gang. David de Gea har gått fra å være Manchester Uniteds svake ledd til å bli klubbens viktigste spiller.
Lyspunktet
Noe av æren skal Chris Woods ha. Ganske mye faktisk. Den tidligere landslagskeeperen hadde ansvaret for De Geas utvikling under David Moyes. Om Moyes forlot United i skam, kunne Woods dra fra klubben med hevet hode.
Hans elev var Uniteds beste spiller i 2013/14, akkurat slik han var det i de påfølgende sesongene.
– Det var en fornøyelse å jobbe med David. Han lyttet, tok til seg innspill og jobbet hardt på treningsfeltet. Ferdighetene hans er noe av det beste, kanskje det beste jeg har sett hos en keeper, sier Woods.
Den tidligere keepertreneren i United sitter forsiktig fremoverlent ved et av bordene i inngangspartiet på Tottenhams nye treningssenter i Enfield i Nord-London.
Det amerikanske landslaget, der Woods har ansvaret for målvaktene, har akkurat gjennomført en halvannen times treningsøkt i et trøstesløst regnvær i London.
Å snakke om sin tidligere elev, som nå hylles verden over, får imidlertid frem smilet i Woods sitt gutteaktige ansikt.
Annonse
– 2013/14-sesongen gikk ikke slik noen av oss hadde forventet, begynner han forsiktig.
Før han fortsetter:
– Men du har rett i at David var ett av lyspunktene. Han fikk nok mye mer å gjøre enn han hadde forventet, men viste solid form gjennom hele sesongen, forklarer Woods.
9. mai 2013 bekreftet Manchester United det de fleste journalistene allerede visste da Sir Alex Fergusons avgang ble kjent. Everton-manager David Moyes ville bli Fergusons erstatter i managerstolen på Old Trafford. Med på lasset fra Goodison Park kom et team på fire, deriblant keepertrener Chris Woods.
22.april 2014 endte Moyes sine ti marerittaktige måneder i Manchester United. Kritikken haglet mot skotten som Ferguson selv hadde pekt ut som sin ideelle erstatter. Assistentmanager Steve Round og førstelagstrener Jimmy Lumsden slapp heller ikke unna. Førstnevnte skal ha hatt et veldig anstrengt forhold til flere av førstelagsspillerne, mens Lumsdens viktigste bidrag av mange ble beskrevet til å flytte kjegler på treningsfeltet.
Woods på sin side fikk ros for jobben han gjorde med Uniteds målvakter. Keepertreneren er imidlertid mer opptatt av å fremheve De Gea enn seg selv når vi treffer ham. – Da David Moyes overtok United ble vi enige om at alle målvaktene startet på «scratch». Tidligere prestasjoner skulle legges til side og alle skulle få en lik mulighet, forklarer Woods.
I realiteten innebar «alle» David de Gea og Anders Lindegaard.
Woods skryter riktignok over treningsviljen til Ben Amos, som siden har flyttet til Bolton, og han roser Anders Lindegaards profesjonalitet.
Annonse
Men Woods legger ikke skjul på at han så noe spesielt ved De Gea helt fra starten av.
– Han var allerede en veldig god keeper da jeg kom. Han hadde utviklet en god spillforståelse og teknikken hans var veldig god. Vi jobbet først og fremst med detaljer i spillet hans, små tekniske justeringer om du vil. David var veldig flink til å ta til seg mine innspill, og overførte den gode formen fra treningsfeltet til kampene. Det er alt en keepertrener kan be om, sier Woods.
– Blir bedre og bedre
Kort tid etter at Woods overtok ansvaret for Uniteds burvoktere, kom han med en spådom som fikk ekspertene til å riste betenkt på hodet.
Nå har imidlertid hoderistingen gått over til samtykkende nikking.
– Jeg satte meg ned med David og sa til ham at vi skulle sette oss noen delmål. Da han hadde fjernet all tvil om at han var Uniteds klare førstekeeper sa jeg til ham: «Dersom du fortsetter å jobbe like hardt og vise ytterligere fremgang, er du spansk landslagskeeper om 18 måneder». Lykkes du med det målet er det bare du selv som bestemmer hvor god du kan bli, forteller Woods.
På det tidspunktet var fremdeles Iker Casillas den ubestridte eneren blant de spanske keeperne. Barcelonas Víctor Valdés og Liverpools Pepe Reina var også rangert foran De Gea i køen.
Men ting snur fort i fotball. 33 år gamle Casillas begynte å gjøre feil. Mange feil, og ikke minst kostbare feil. Reina hadde ikke tillit under Brendan Rodgers og ble gjenforent med sin gamle sjef Rafael Benitez i Napoli. Víctor Valdés pådro seg en alvorlig kneskade som holdt ham ute av spill i lang tid.
På samme tid fortsatte De Gea storspillet. Uke inn og uke ut.
Etter en noe famlende United-start under Louis van Gaal, tok omsider resultatene seg kraftig opp; mye, svært mye, takket være Uniteds spanske sisteskanse.
Keeperen som mange mente ikke en gang var den beste i United, blir nå sett på som Premier League fremste målvakt.
Annonse
Noen mener sammenligningen med Bayern Münchens Manuel Neuer er uunngåelig.
Chris Woods bidrar ikke til å dempe debatten.
– Ferdighetsmessig er det ikke mye som skiller de to, men spillestilen deres er ganske ulik. Bayern München og det tyske landslaget spiller med en høyere backlinje noe som gjør at Neuer mange ganger blir en sweeper-keeper bak forsvarsfireren. Dette gjør at han kan fremstå som en mer ruvende skikkelse. Men se på hvor mange ulike forsvarskonstellasjoner Davd har hatt foran seg i United. Likevel utstråler han ro og autoritet. For meg er det svært lite som skiller de to, men husk på at Neuer er fem år eldre. Fortsetter David det harde arbeidet er det et tidsspørsmål før han kommer til å utfordre Neuer om tittelen verdens beste keeper. Han er svært nær nå, og David vil bare bli bedre, sier Woods.
– Hadde nesten gitt opp
I Peter Schmeichel og Edwin van der Sar hadde United to rutinerte kolosser i mål. Overraskelsen var derfor stor da Sir Alex Ferguson valgte å stole på keepertrener Eric Steele sine anbefalinger og hente David de Gea fra Atletico Madrid sommeren 2011. Riktignok var De Gea fersk EM-vinner for Spanias U21-lag og han voktet Atletico Madrids mål i Europa League-finalen mot Fulham våren 2010.
Men keeperplassen i United var noe annet. Trykket fra supportere og media var enormt. Fallhøyden, om mulig, enda større.
I debutkampen i Community Shield mot Manchester City ble en fomlende De Gea reddet av en sprudlende Nani som scoret to og avgjorde finalen i sluttsekundene. Helgen etter ble Uniteds spede sisteskanse slengt veggimellom mot aggressive West Bromwich-spisser og slapp på ny inn et billig baklengsmål.
– Velkommen til England, trøstet Ferguson.
– «Welcome indeed», dette kan umulig gå bra, tenkte Manchester Evening News sin tidligere United-korrespondent Stuart Mathieson. Mathieson skriver nå for United.no og er fremdeles blant dem som følger United aller tettest.
Han har sett De Geas utvikling på nært hold i flere år.
Han mener spanjolens forvandling er oppsiktsvekkende.
“Han er som Heurelho Gomes bortsett fra at han ikke kan redde skudd.”
Patrick Barclay
– Det var en massiv gambling av Ferguson å satse på De Gea. Han var et udiskutabelt talent, men han var ung, han var spe, han kom til en annen type fotball som var langt mer fysisk, og han kunne ikke en gang språket. Her hadde du egentlig alle ingrediensene til en flopp, forklarer Mathieson til United-Supporteren.
Annonse
Mathieson var ikke alene om være betenkt. En rekke journalister ryddet plass i kommentarspaltene for å kritisere De Gea.
«Han er som Heurelho Gomes bortsett fra at han ikke kan redde skudd. Han ser ut som gelé. Hvordan i all verden kunne United se ham uke etter uke for så å bestemme seg for at han er den nye førstekeeperen», spurte den anerkjente kommentatoren Patrick Barclay.
Nyttårsaften 2011, på Sir Alex Fergusons 70-årsdag, kom bunnlaget Blackburn på besøk til Old Trafford. Det skulle bli en festforestilling til ære for Fergie.
Det ble i stedet en gedigen nedtur.
Ferguson hadde vraket flere sentrale spillere, deriblant Wayne Rooney, for en bytur kort tid i forveien. Men det var De Gea som nok en gang stjal overskriftene. Da Grant Hanley headet inn vinnermålet for festbremsene fra Blackburn var De Gea på bærtur.
Igjen.
– Jeg var i ferd med å gi opp, medgir Mathieson.
– Jeg syntes oppriktig synd på ham. Jeg har en sønn på samme alder og pleide ofte å tenke på hvordan han ville klart seg om han flyttet til et annen land uten å snakke språket der. Dette måtte De Gea håndtere i tillegg til å spille foran 75 000 kravstore United-fans. Presset på Old Trafford har knekt mange målvakter før ham, og de har alle vært eldre og mer erfarne enn det De Gea var, sier Mathieson.
Gang på gang måtte Ferguson ta De Gea i forsvar. 20. januar, i skottens avskjedssesong, kastet United bort to poeng i sluttsekundene borte mot Tottenham.
Igjen pekte ekspertene på De Gea som Uniteds syndebukk.
BBCs Alan Hansen kom med ramsalt kritikk av Fergusons keepervalg. Nå var ikke kritikk fra den kanten noe som gikk nevneverdig inn på Fergie etter at Hansen dummet seg ut med sitt famøse angrep på «Class of 92».
Verre var det at Gary Neville, Fergusons trofaste tjener på høyrebacken i 19 sesonger, kritiserte De Gea på Sky Sports.
«Se reaksjonen til Nemanja Vidic. Se reaksjonen til Danny Welbeck. United-garderoben kan være nådeløs og de ser at De Gea har kostet United poeng, tordnet Neville. Kritikken mot De Gea fikk Ferguson til å se rødt. – Du blir tvunget til å høre på noen idioter fra tid til annen, freste skotten.
– Mentalt sterk
I skottens kloke hode hadde tankene så smått begynt å gå i retning av en nært forestående kamp i Spania.
Tre uker etter blemmen på White Hart Lane var De Gea tilbake i hjembyen Madrid. Der leverte han en kamp som endret kritikernes syn på Uniteds unge sisteskanse.
Før det første møtet med Real Madrid møtte Sir Alex Ferguson pressen sammen med nettopp David de Gea.
– Når du er ung hender det at du faller. Da reiser du deg igjen. Du faller på ny, men reiser deg opp igjen. Til slutt klarer du å gå. Denne gutten går nå, sa Ferguson med klar adresse til De Gea.
I pressesonen etter 1-1-kampen brukte Uniteds daværende keepertrener Eric Steele lang tid med journalistene, deriblant United-Supporteren, på å forklare David de Geas fantastiske kamp i United-målet.
– Den kampen ble et tydelig bevis på De Geas mentale styrke. Han hadde vært utsatt for massiv kritikk i lang tid, men leverte en utrolig kamp. Ting var for alvor i ferd med å snu, sier Mathieson.
Statistikken gir Mathieson rett. På høstparten den sesongen hadde United gått ti kamper uten å holde nullen. Fra februar til slutten av april hadde De Gea holdt nullen i åtte av ti ligakamper.
Men det var ikke bare på det mentale planet at De Gea gjorde enorme fremskritt. Fysisk sett var han blitt mye kraftigere og hadde lagt på seg syv-åtte kilo i rene muskler.
– David hadde sin egen gymrutine som han følger til punkt og prikke, og jeg vil tro at han gjør det fremdeles. Det har hjulpet ham veldig. Det er viktig med muskler, samtidig må han passe på at han ikke blir for kraftig slik at det går utover smidigheten. Det aller viktigste er uansett å lære hvordan fotball spilles i England. David har tatt til seg dette og resultatene ser du nå, forklarer Chris Woods.
– Det er ingen tvil om at De Gea har vært Uniteds viktigste spiller de siste to, tre sesongene, tilføyer Mathieson.
– Da Peter Schmeichel voktet United-målet pleide Ferguson å si at han alene var verdt ti ekstra poeng i løpet av en sesong. David de Gea gjør det samme, ikke alt, men svært mye er De Geas fortjeneste, sier Mathieson.
Denne sesongen har David de Gea kun sluppet inn ett mål på Old Trafford og etter oppvisningen mot Arsenal er det mange som nå er enige med det Chris Woods sa allerede for tre år siden.