Alle gode ting er fem?

United har hatt visse problemer med argentinere før, som vi skrev om etter signeringene av Marcos Rojo og Ángel Di María, og selv om vi hadde blitt linket til hele Tyskland var merkelig nok Bastian Schweinsteiger den første tyskeren som spilte for Uniteds A-lag.

I forbindelse med signeringen av Eric Bailly har vi ingen fra Elfenbenskysten å se tilbake på, og vi har heller ikke hatt spesielt mange afrikanere i klubben.

Ferguson likte ikke tanken på å miste de til Afrikamesterskapet i det som kan være en svært viktig periode av sesongen, og sjansen er stor for at vi må klare oss uten Bailly i store deler av januar, i tillegg til starten av februar (avhengig av hvor godt de gjør det, naturligvis), for Elfenbenskysten er ventet å kvalifisere seg for 2017-utgaven av turneringa.

Det avgjøres i en kamp mot Sierra Leone tidlig i september. Seier eller uavgjort vil gi kvalifikasjon, mens Sierra Leone-seier altså fort kan være det beste for United.

Dette er altså litt av grunnen til at vi har hatt få afrikanere, og de få vi har hatt har heller ikke vært store suksesshistorier. Kanskje har vi hell med vår femte afrikanske førstelagsspiller? Flere av våre tøffeste konkurrenter, og José Mourinho, har hatt stort hell med det til tross for Afrikamesterskapet annenhvert år.

Her er i alle fall de vi har hatt tidligere:

Quinton Fortune

Førstemann ut er spilleren med det ekstremt vinnende smilet. Sørafrikaneren Quinton Fortune ble populær blant United-fansen, en slags kultfigur, selv om smilet nok var bedre enn enn spillerens kvaliteter.

Fortune ble hentet fra Atlético Madrid for £1,5 millioner i etterkant av trippeltriumfen i 1999, og ble helt frem til 2006, da han ble sluppet gratis etter å ha vært skadet hele den foregående sesongen. United vant ligaen tre ganger mens Fortune var i klubben, og han spilte ikke nok kamper til å få medalje i noen av sesongene, men ble heldigvis tildelt en ligamestermedalje i 2002/03 likevel.

Fortune ble hentet til United som en Giggs-utfordrer på venstrekanten, men ble først og fremst nyttig som potet. Venstreback og sentral midtbane var kanskje posisjonene han presterte aller best i for United. Heldigvis har han beholdt en god relasjon med klubben, og han har blant annet innom reservelaget i 2012 i forbindelse med at han tok trenerkurs, og ellers har han også jobbet for MUTV.

Etter United gikk ferden videre til Bolton, Brescia, Tubize (i Belgia) og Doncaster, uten at han rundet tosifret antall kamper i noen av disse klubbene.

Totalt antall kamper/mål: 126/11.

Eric Djemba-Djemba

«So good they named him twice» ble det sagt, men Djemba-Djemba nevnes oftere når morsomme navn eller United-flopper diskuteres enn i spesielt positiv sammenheng.

Hardttaklende Djemba-Djemba ble sammenlignet med Roy Keane da han kom fra Nantes, men kunne aldri leve opp til en slik sammenligning. Han var rett og slett ikke god nok for United, og listen over klubber han var i etter United-perioden er mer imponerende for sin variasjon enn for kvalitet. Det ble med to sesonger i United for Djemba-Djemba, og han fikk i det minste med seg en FA-cuptriumf (satt på benken) og en seier i Community Shield (kom inn som innbytter i 2003 mot Arsenal, startet i 2004 da United tapte mot samme motstander).

Det beste minnet? Det må vel nesten være hans avgjørende mål mot rivalen Leeds på Elland Road. Målet var vakkert, og det kom i en høydramatisk andre ekstraomgang.

Totalt antall kamper/mål: 39/2.

Manucho

United måtte gjøre en innsats for å få arbeidstillatelse for Manucho, og han ble sendt på lån til Panathinaikos umiddelbart etter at han ble hentet i januar 2008, der angolaneren egentlig gjorde det ganske bra.

Det gjorde han derimot ikke de få gangene han spilte for United, og noe av det mest minneverdige var vel at han hadde den målgivende pasningen til Danny Welbecks vakre debutmål for United.

I januar 2009 ble Manucho lånt ut igjen, selv om Wayne Rooney var skadet,  og da var det ikke noen overraskelse at han ble solgt sommeren 2009. Heldigvis har han i det minste hatt en litt bedre karriere etter United, og nå spiller han for Rayo Vallecano, mens han også ble toppscorer i Afrikamesterskapet i 2012 (riktignok delt med en rekke spillere) selv om Angola røk ut i gruppespillet.

Totalt antall kamper/mål: 3/0.

Mame Biram Diouf

Ble hentet til United etter å ha imponert i Molde, og etter å ha fullført sesongen i Molde var han spilleklar for United i januar 2010. I sin andre innhopp, hans første på Old Trafford, ble det mål da han på elegant vis la på til 3-0 mot Burnley.

Flere mål enn det ble det ikke i obligatoriske kamper, selv om det ble noen opptredener til i United-drakta, og han imponerte ikke tilstrekkelig på lån i Blackburn heller.

Det var ingen overraskelse da Diouf ble solgt til Hannover i januar 2012, og der gikk det heldigvis bedre med senegaleseren. Senere har Diouf kommet tilbake til engelsk fotball, og der har han gjort som bestilt: Scoret mot United-rivaler, men ikke mot United.

Totalt antall kamper/mål: 9/1.

Verdens dårligste video av hans eneste United-mål:

Ellers:

Spillere som Patrice Evra, Nani og Axel Tuanzebe ble født i Afrika (i henholdsvis Senegal, Kapp Verde og DR Kongo), men flyttet nokså tidlig til Europa, og har valgt europeiske land som sine landslag. Med Gary Bailey var det omvendt: Ipswich-fødte Bailey vokste nemlig opp i Sør-Afrika.

Ellers har følgende afrikanere vært en del av United-systemet uten å ta steget helt opp:

• Souleymane Mamam
• Arthur Gómez
• John Cofie

Har vi glemt noen? Si gjerne ifra!