Van Gaals fremste feider

Manchester Uniteds nye manager er en omstridt mann. 62-åringen har aldri vært redd for å være tydelig om hva han mener. For Louis van Gaal spiller det ingen rolle om det er lagets beste spiller, en ung hospitant eller en stor klubblegende han snakker med.

På sin første pressekonferanse på Old Trafford innrømmet nederlenderen at han har en sterk personlighet, som Sir Alex Ferguson, men samtidig insisterte han på at han var mer demokratisk enn autokratisk.

BBC har sett nærmere på hvorfor Van Gaal inntar sjefsstolen i Manchester United med et rykte som kompromissløs og knallhard.

Manageren

Heller ikke som spiller manglet Louis van Gaal selvtillit. Da midtbanespilleren ble satt på benken av Antwerpen-sjefen, Guy Thys, tok nederlenderen seg en tur opp på kontoret til den belgiske sjefen.

– Jeg var irritert fordi han ikke alltid lot meg spille. Jeg var en av fire utlendinger, og han kunne bare bruke tre på den tiden. Thys mente at jeg manglet fart.

Louis van Gaal gjorde definitivt inntrykk på sin belgiske sjef.

– Han kom opp til meg og spurte meg hvorfor jeg ikke brukte ham. «Sjef, jeg er den beste spilleren, er jeg ikke?» Jeg fortalte ham at han ikke var det, og han kunne ikke tro det, fortalte Guy Thys.

– Jeg innrømmer at av alle spillerne jeg trente, hadde han den klart sterkeste personligheten. Men jeg må likevel si det – han var virkelig treg.

I en UEFA-cupkamp i 1975 spilte Louis van Gaal en av karrièrens aller beste kamper, da Aston Villa ble slått 4-1. Før returkampen ville Van Gaal vite hvordan laget skulle spille. Thys ønsket at Royal Antwerp skulle spille kontrollert og ta ut farten av kampen:

– Spill som du vanligvis gjør, var beskjeden fra Thys, før han la til:

– Tregt.

Thys’ humoristiske svar falt ikke i god jord hos Van Gaal, som også mislikte den defensive tilnærmingen til kampen. Den nederlandske midtbanespilleren ville at laget skulle fortsette å angripe.

– Jeg hadde respekt for ham som person, men jeg syns ikke han var noen god manager. Sannsynligvis fordi han satte meg på benken for ofte. Jeg mente at jeg burde spille – det mente ikke han, sa Van Gaal.

Nederlenderen mistrivdes så mye at han ville forlate klubben.

– Jeg skrev 80 brev for å få jobb et annet sted. Jeg fikk bare ett eller to svar, men jeg fikk overgangen min. Thys truet med å stoppe meg fra å dra ved å kreve en stor overgangssum. Da sa jeg at han kunne gjøre hva han ville, men at jeg i så tilfelle ville ta tilbake min gamle jobb som gymlærer. Da lot han meg gå.

Stjernespilleren og den spanske pressen

På sin første pressekonferanse på Old Trafford poengterte Van Gaal at han hadde lyktes i både Spania og Tyskland. I 1999 var Rivaldo en viktig brikke fra sin venstrekantposisjon, da Barcelona vant sin andre strake La Liga-tittel. Brasilianeren vant attpåtil Gullballen, men var likevel ikke helt fornøyd.

– Jeg vil ikke spille på venstre lenger. Jeg vil spille bak spissen, sa han til Van Gaal, ifølge Boudewijn Zenden.

– Det er din avgjørelse, svarte Van Gaal, og satt brasilianeren på benken.

Det tok ikke så veldig lang tid før Rivaldo fikk tilbake plassen på laget, men stjernespilleren scoret kun halvparten så mange mål som sesongen før. Barcelona mislyktes i å vinne ligatittelen for tredje året på rad, og Van Gaal takket for seg.

– Venner av pressen, jeg drar. Gratulerer, var Van Gaals famøse avskjedstale.

Media var nemlig sterkt uenig i måten Van Gaal behandlet Rivaldo, og likte ikke nederlenderens aggressive væremåte overfor pressen. De syntes heller ikke at han gjorde nok for å lære seg spansk eller katalansk, og var i det hele tatt genuint fornøyde med at hollenderen tok sin hatt og gikk.

Johan Cruyff – verdens mest berømte nederlender

Louis van Gaal og Johan Cruyff har hatt sine gjentatte feider – igjen og igjen.

Mens Johan Cruyff var en verdensklassespiller som ble manager etter at han la skoene på hylla, var Louis van Gaal en ordinær fotballspiller som ble en verdensklassemanager med sin akademiske bakgrunn.

Van Gaal etterfulgte Cruyff i begge klubbene i sistnevntes hjerte, Ajax og Barcelona, og lyktes i begge klubbene, noe som irriterte Cruyff. Van Gaal selv hevdet i sin selvbiografi at feiden startet i 1989, da han måtte forlate en middag hos Cruyff i hui og hast etter å ha mottatt en telefonsamtale om at hans søster hadde gått bort – noe Cruyff har benektet.

Et tiår senere følte Van Gaal at Cruyff bedrev en heksejakt mot ham i katalansk presse, etter å ha kommet med gjentatt kritikk rettet mot sin etterfølger.

– Jeg vil aldri tilgi ham for det han gjorde, sa en bitter Van Gaal.

Uenighetene fortsatte i årevis, og det ble ikke bedre da Cruyff uttalte at Van Gaal hadde «en skrue løs eller to». Feiden nådde nye høyder da Cruyff direkte forhindret Ajax i å ansette Van Gaal som administrerende direktør i 2011.

Han var en av fem medlemmer i Ajax’ rådgivende panel, og var den eneste som ikke ønsket Van Gaal. De andre fire gikk bak ryggen på Cruyff og ville ansette ham likevel. Cruyff ble rasende, og gikk rettens vei for å få avgjørelsen omgjort.

– Selvsagt gjør det vondt. Folk glemmer at Ajax er en del av livet mitt, sa Van Gaal den gang.

Kapteinen

Da Van Gaal ankom Bayern München i 2009, var Mark van Bommel hans kaptein og viktigste bindeledd mellom ham selv og spillergruppen. Han var en av de viktigste årsakene til at klubben vant både den hjemlige serien og cupen i Van Gaals første sesong, men vinteren etter foretok Van Gaal noen endringer.

Hoffenheims 23 år gamle midtbanespiller, Luiz Gustavo, ble hentet for 13 millioner pund. Brasilianeren var en av de mest lovende spillerne i Bundesliga, og 10 år yngre enn Van Bommel. Louis van Gaal fortalte sin landsmann at han ikke lenger var kaptein, og la til at hans fremtidige konkurrenter ville være Andreas Ottl, Anatoliy Tymoshchuk og Danijel Pranjic.

Van Bommel var sint og Bayern-tilhengerne forvirret. Ingen løste rollen som defensiv midtbanespiller bedre enn Van Bommel, og sammenligningene var fornærmende, mente mange.

Van Gaal ønsket imidlertid å gjøre laget yngre, og styrket samtidig sin posisjon i klubben ved å kvitte seg med en av klubbens viktigste spillere. Det ble hevdet at han fryktet at Van Bommel, som var god venn med Arjen Robben og Bastian Schweinsteiger, skulle få for mye makt.

Den tyske pressen mente det var en egoistisk måte å vise hvem som var sjef, men Van Gaal viste ingen nåde.

– Det er normalt at forholdet mellom spiller og manager bryter sammen når en spiller ikke får spille lenger. En manager har sin rett til gjøre det. Mark var veldig sint på meg, men jeg bestemte ikke om han skulle dra eller ikke.

Van Bommel var imidlertid ikke interessert i å fortsette å spille under Van Gaal, og forsvant til AC Milan før overgangsvinduet stengte.

Først Luca Toni, så hele laget

Den italienske landslagsspilleren var en stor stjerne før Van Gaal ankom. I tospann med Franck Ribéry scoret italieneren 38 mål på 56 seriekamper under Ottmar Hitzfeld. Fra første dag med Louis van Gaal, var situasjonen alt annet enn rosenrød.

Den nederlandske manageren er kjent for å være meget opptatt av disiplin, og likte ikke måten Luca Toni opptrådte da laget var samlet til møter og måltider. En dag lå Luca Toni, med sin lange kropp, henslengt i en stol som om han så på TV hjemme i sofaen.

Det falt ikke i smak hos Van Gall, som gikk bak italieneren og dro ham opp etter ørene for å få ham til å sitte rett. Det var mer enn en stolt italiener kunne tolerere.

– Måten Van Gaal behandlet nøkkelspillere var uverdig og lite menneskelig, har Toni senere uttalt.

I september 2009 tvang han Toni til å spille to kamper for FC Bayern II, amatørlaget i tysk tredjedivisjon, som en del av rehabiliteringsprosessen etter en akillesskade. Kampen ble spilt på en humpete bane foran 2000 tilskuere, og VM-vinneren fra 2006 trivdes på ingen måte.

Van Gaal likte ikke Luca Tonis playboyimage, som gjentatte ganger ble portrettert som Bayerns kjekkas. Han følte også at italieneren manglet disiplin, og i november 2009 ble Toni bøtelagt for å ha forlatt stadion i pausen, etter å ha blitt byttet ut i kampen mot Schalke.

Nederlenderen var ikke redd for å vise hvem som var sjefen, og ved en anledning tok han det hele til et nytt nivå. Luca Toni forteller:

– Van Gaal ville vise at han kunne vrake hvem som helst fra laget.

– Det var det samme for ham fordi, som han sa, han hadde baller. Han demonstrerte det ved å bokstavelig talt la buksene falle. Jeg har aldri opplevd noe sånt, det var helt sinnsykt. Heldigvis så jeg ikke så mye, fordi jeg satt ikke på første rad.

Bayerns høye herrer

I oktober 2010 ble Karl-Heinz Rummenigge og Uli Hoeness invitert til et hotell i München, hvor Louis van Gaal skulle lansere sin selvbiografi.

Det som skulle være trivelig øyeblikk, spesielt med tanke på at Hoeness hadde skrevet forord i boken. Samtidig opplevde imidlertid Bayern München sin verste start noensinne, og lå hele 13 poeng bak ligalederen. Louis van Gaal var likevel selvsikker som alltid, og ga de to Bayern-legendene en kopi hver av boken.

– Dere kan lære mye av den. Det er viktig at dere leser den, sa Van Gaal.

Hoeness og Rummenigge var ikke imponerte, og selv om de ikke sa noe, forstod Van Gaal at hans utsagt ikke hadde falt i smak.

– Det er mulig at jeg blir bøtelagt for det, men jeg tror ikke det, la han til.

Han ble ikke bøtelagt, men mange omtaler denne hendelsen var starten på slutten, og seks måneder senere fikk han sparken.

Robin van Persie – så ombestemte han seg

Ikke alle oppgjørene til Van Gaal har en bitter slutt. Heldigvis får vi nesten si, ellers hadde ikke Van Gaal og Van Persie strålet side om side.

Da den nederlandske manageren tok over landslaget etter den grusomme forestillingen i EM i 2012, var atmosfæren i spillergruppen så dårlig, at det første Van Gaal gjorde var å samle dem alle på et luksuriøst hotell i en liten landsby på den nederlandske kysten, rett ved hans eget bosted.

Han ønsket å vite hva spillerne hadde å si etter EM-fadesen, men Robin van Persie, som ikke ønsket å kritisere noen høylytt, holdt munnen lokket.

– Jeg anså det som en negativ holdning, så fra den dagen erklærte jeg at Klaas-Jan Huntelaar ville bli foretrukket, og at Van Persie måtte akseptere å sitte på benken.

I den første kampen i Van Gaals andre periode som Nederland-sjef, ble Robin van Persie sittende på benken kampen gjennom. Likevel kom det ingen mishagsytringer fra spissen, og da han ble spurt om han var misfornøyd med ansettelsen av Van Gaal, var United-spissen diplomatisk i sitt svar:

– Ikke i det hele tatt. Basert på det jeg har sett i løpet av de første få dagene, har han alle kvalitetene til å være en fantastisk manager. Det sier jeg til tross for at han satt meg på benken.

Louis van Gaal var overrasket over stjernespissen profesjonelle reaksjon.

– Jeg måtte senere innrømme at jeg ikke kjente personen bak spilleren Robin van Persie i 2012. Jeg visste at at enkelte spillere delte min filosofi. Om Robin visste jeg ingenting.

– Jeg var nødt til å bli kjent med ham. Da jeg gjorde det, innså jeg at han var utrolig profesjonell. Han var også viktig for meg på den måten at han var veldig sosial med de andre spillerne i stallen.

– Han viste lederskap, og det er derfor jeg gjorde ham til kaptein ti måneder senere. Det fortjente han. Han deler mitt syn på fotball hundre prosent.