Det positive: Romelu Lukaku manglet med en fotskade, og Alexis Sánchez er fortsatt på sidelinjen, men på vei inn i sesonginnspurten bedrer skadeproblemene seg. Han kunne velge sin foretrukne fronttrio med Rashford, Martial og Lingard, mens Herrera også startet etter fire kamper, og Juan Mata var på benken.
Det negative: Først og fremst at United er ute av turneringen etter deres klart verste forestilling under Solskjærs styre. Han insisterte etter sist søndags tap mot Arsenal at laget hans ikke hadde spilt dårlig, men her kunne han ikke si det samme. Uniteds skapte ikke en eneste betydningsfull sjanse før de allerede lå under med to mål, og da var det allerede for sent.
Annonse
Solskjær – 6 – etter at han har håndtert en skadekrise i rundt en måned, kunne Solskjær her velge et sterkt lag, men dette var alt annet en sterk forestilling. Å gå ut på denne måten er et stort antiklimaks etter å ha jobbet så hardt for å gå videre mot Arsenal og Chelsea i tidligere runder.
Elegante og kraftfulle Wolves avanserte til FA-cupsemifinalen for første gang på 21 år, og Manchester United kunne ikke gjøre noe for å stoppe dem. Først ble Ole Gunnar Solskjærs menn frustrerte av sine verter, før de så ble plukket fra hverandre. Mål fra Raúl Jiménez og Diogo Jota bekreftet Wolves’ overlegenhet over sine mer meritterte gjester.
Marcus Rashfords mål på overtid endret ikke noe annet enn betydningsløse tall – det halverte Wolves’ seiersmargin, og det doblet antallet United-skudd på mål fra en kamp hvor de hadde mye av ballen, men aldri hadde kontroll. Wolves skapte de største mulighetene, og det kunne blitt et pinlig resultat om det ikke var for noen strålende redninger av Sergio Romero.
Nå får vi se hva Ole Gunnar Solskjær virkelig er laget av. Manchester Uniteds midlertidige manager har to uker til å gruble over den vanskeligste perioden under hans korte regjeringstid, og må komme opp med svarene for å hindre at sesongen ender opp med en kræsjlanding mot bakken.
Hvis det høres noe dramatisk ut etter et 1-2-tap mot Wolves, så se for deg situasjonen Solskjær nå blir konfrontert med.
For sju dager siden var United i kvartfinalen av Champions League og FA-cupen, mens de var på fjerdeplass i Premier League med ambisjoner om å komme seg opp på samme antall poeng som tredjeplassplasserte Tottenham [ved å slå Arsenal].
På en uke har dette helt snudd.
Hvis Chelsea slår Everton på søndag, vil United gå ned på sjetteplass – posisjonen de var på da José Mourinho ble sparket i desember.
Tap mot Wolves har sendt dem hodestups ut av FA-cupen, mens få vil gi dem en reell sjanse til å slå ut Barcelona i kvartfinalen av Champions League.
Annonse
Selv om det ikke vil være nok til å ødelegge Solskjærs utrolige jobb hittil som midlertidig manager, så gir det en hard dose med realitetsorientering.
Solskjær traff ikke den riktige balansen ved å skynde tilbake spillerne som har vært skadet. Jesse Lingard, Ander Herrera, Nemanja Matic og Anthony Martial startet alle sammen, og ingen av dem presterte. I tidligere runder frisket Solskjær opp United med overraskende valg, og vrakingen av Fred og Scott McTominay var det grunn til å stille spørsmål ved, og det samme gjelder Uniteds rigide 4-3-3-formasjon mot Wolves’ system med en bakre treer.
United byttet sømløst til en defensiv tro i tapet mot Arsenal, og Solskjær hintet om å gå for det mot Wolves. I stedet for gikk han tilbake til en oppskrift han har brukt før – det var bare at noen spillere åpenbart ikke var helt 100%, og det bidro til Uniteds svakeste forestilling under nordmannen.
Det var for mye å forvente at den tidligere etablerte frontsekstetten av Lingard, Herrera, Matic, Martial, Pogba og Rashford skulle være tilbake i sync borte mot – av alle – Wolves. Lingard virket ukomfortabel i fysiske dueller, og Martial virket engstelig mot Matt Doherty i sin første start på over en måned. Det tok også fra Solskjær en som kunne forandre kampen fra benken, hvor han var ukarakteristisk slapp.
