Tror fortsatt at han kan utvikle seg til å bli en målmaskin: – Jeg tror Marcus har det i seg

Paul McGuinness var ansatt i Manchester United fra 1992 til 2016. Han var juniortrener fra 2005 til 2016, og i 2011 ledet han United til topps i prestisjetunge FA Youth Cup. 54 spillere under McGuinness har tatt steget til Uniteds A-lag, inkludert 23 til landslag.

Denne teksten ble først publisert i den nyeste utgaven av United-supporteren. Her kan dere melde dere inn i Supporterklubben for å få tilgang til både Paul McGuinness’ spalter og mye annet eksklusivt innhold.

Ikke gi opp Axel ennå!

Av: Paul McGuinness, fortalt til Lars Morten Olsen

Marcus Rashford ble født 31. oktober 1997 i Manchester. Bare 14 dager etter kom Axel Tuanzebe til verden i Bunia, Kongo. Jeg hadde den store glede å dele ut det prestisjetunge Jimmy Murphy-trofeet til begge som bevis på at de ble Årets Unge Spiller i United. Axel i 2015 og Marcus året etter.

Jeg hadde mye å gjøre med Axel og Marcus da jeg var juniortrener i United. Jeg har skrevet om begge tidligere, men håper likevel det er greit at jeg vier denne spalten til de to gode vennene. De er bare 23 år gamle, men har hatt nokså forskjellig utvikling på karrieren. De tørre tall forteller at per 18. mars står Marcus med 259 United-kamper – 171 i Premier League – og 39 A-landskamper for England. Jevngamle Axel har 32 United-kamper, 16 i Premier League og ingen A-landskamper for England. Store sprik her altså, men det de har til felles er at begge har mer å gå på.

Jeg starter med Marcus. Det er nesten ufattelig hva Marcus har oppnådd til nå, og jeg vil tro han kommer til å knuse enda flere rekorder i årenes som kommer. Jeg husker da han spilte under meg, hvordan han elsket selve spillet fotball. I så måte skilte han seg ut til å være så ung. Vi jobbet mye med å utvikle hans «skill» og driblinger.

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det et feilgrep, men vi burde nok ha sett på avslutteregenskapene hans enda tidligere. Han har så mye allround-talent som vi var grundige med å utvikle, og det gikk kanskje litt utover å trene på avslutninger.

Det er ikke for sent! Misforstå meg rett. Det er ikke sånn at Marcus ikke gjør mål, han gjør plenty med mål, men han er ikke som Harry Kane. Kane er ikke på noen måte like atletisk som Marcus, men har kompensert for det med å være meget smart i timing og bevegelser. I tillegg er han nærmest besatt av å treffe mål hver gang man skyter eller header. Kane forstår hvordan han skal bruke kroppen sin for å vite hvilket våpen som trengs for å score; hvilken type skudd, finte eller heading.

Marcus har ikke så mange våpen som Kane – ennå. Han trenger for eksempel å jobbe med venstresiden, få skuddet ned. Han må trene på ulike avslutninger. Kane er ekstraordinær på det feltet, men jeg mener at også Marcus kan nå dit. Marcus må bare fortsette å trene på forskjellige avslutninger og scenarioer. Jeg ser ikke treningene på Carrington mer, men jeg kjenner England-trenerne og de forteller meg at Marcus, når han er på landslagsoppdrag, jobber med nettopp det.

Noen er kritiske til at Marcus bytter posisjon for ofte, men jeg er ikke blant dem. Jeg ser ikke noe galt i at Marcus spiller noen ganger på venstre, deretter høyre og enkelte ganger som nummer ni. Slik fotballen har utviklet seg så ønsker du nettopp den type spiller, som kan endre posisjon ikke bare fra kamp til kamp, men også under kampens gang. Jeg håper virkelig ikke Marcus ender opp som ren venstrekant. Vi la ned mye arbeid med Marcus som spiss, og jeg er sikker på at han kan fylle den rollen også. Hvis målene kommer hans vei så vil han bli brukt mer på topp også. Tenk på Cristiano Ronaldo. I flere år var hans målstatistikk grei nok, heller ikke mer, men plutselig ble han en scoringsmaskin. Jeg tror Marcus har det i seg til å kunne bli det. Jeg sier ikke at Marcus vil komme opp i Ronaldos utrolige målantall, men Marcus kan definitivt utvikles til å bli en mer effektiv målscorer, noe som selvsagt vil gjøre han enda mer verdifull for laget.

Likevel er det viktig å huske på at gutten bare er 23 år gammel. Tenk på antall kamper og mål han har til nå. Helt utrolig! Jeg håper inderlig at Marcus føyer seg inn i denne utdøende rasen som heter en-klubb-spiller, type Gary Neville, Paul Scholes og Ryan Giggs.

Det er en intelligent gutt, det ser man med alt han har fått utrettet utenfor banen i sin kamp for å hjelpe sårbare mennesker og spesielt barn. Han vet å utnytte posisjonen sin som berømt fotballspiller for Manchester United på rett måte.

Marcus har alltid elsket fotball. Jeg husker da vi dro til Wythenshawe og hentet han til trening. Da vi kom dit, sto han noen ganger utenfor huset og sparket ballen opp på taket for å få kontroll på den når ballen falt ned igjen. Han har alltid sett etter måter å utvikle spillet sitt. Han var klar over sin hurtighet og elsket å utfordre de andre kjappe spillerne, eksempelvis Ro-Shaun Williams og Axel Tuanzebe. Titt og ofte etter trening skulle de tre ha sprintkonkurranser på 60 meter eller 100 meter.

Marcus var en som skilte seg ut som liten, både med bevegelse, «skill» og ikke minst med sin herlige personlighet. Jeg husker godt første gang jeg så Marcus. Han var vel åtte eller ni, tipper jeg. Jeg så med en gang at han hadde en atletisk kropp med en grasiøs, fin bevegelse. Når man som U18-trener ser et så fint emne, for å bruke det ordet, så tenker man «ja, den gutten må jeg følge utviklingen til», noe jeg gjorde. Jeg så at han forbedret seg år for år. Da han var 12 år så testet vi han for første gang i «buret» sammen med eldre spillere. Ikke hver uke, men av og til. Ikke alle unggutter er like komfortable med å spille med de eldre, men Marcus elsket det. Han likte å ha noe å strekke seg etter, og han gikk jo mer eller mindre direkte fra U18 til A-laget uten å være innom U23-laget.

Axel ble altså født i Kongo, men kom til England allerede som femåring da familien flyttet til Rochdale.Han har flere aldersbestemte kamper for England inkludert U21-nivå. Han kom inn i Uniteds akademi som åtteåring og alle i klubben regner Axel som lokal gutt. Han kommer fra nokså streng bakgrunn når det gjelder oppdragelse med romersk-katolske foreldre.

Jeg husker han som ekstremt atletisk, og han kunne nok gjort karriere i friidrett og spesielt som trestegshopper. Selv om Marcus gjerne utfordret Axel i å løpe om kapp, var det som regel Axel som vant. Axel var ekstremt god mann mot mann, så god at vi i starten ikke satt opp Marcus som spiss mot Axel som stopper fordi vi var redd at det skulle bremse Marcus’ progresjon. Axel hadde et voksent hode på unge skuldre, og er hva man kaller en født leder. Du kunne alltid stole på Axel når det gjaldt å få ting gjort. Jeg utnevnte han til det vi kaller «formann», en spiller som har ansvaret for eksempel at draktene blir lagt pent ut i garderoben, og at alle spillerne møter i klubbdress når det er påkrevd. Han var kaptein på U17-laget og jeg hadde ingen betenkeligheter med å utnevne han til lagkaptein da han rykket opp til mitt lag på U18. Faktisk var Axel den første siden Gary Neville som ble kaptein som førsteårsspiller på U18-laget. Axel var en leder både på banen og i garderoben, og jeg husker han hadde noen inspirerende pep-talks før viktige kamper.

Axel vet hvordan det er å være på lån etter to lengre utlån til Aston Villa. Jeg har snakket med et par av trenerne i Villa, og de fortalte meg at de var meget fornøyde med Axels progresjon mens han var der. Han har noen klare egenskaper i spillet sitt. Jeg tenker først og fremst på fart og å kunne forsvare seg en mot en. På det området er han bedre enn flere av Uniteds forsvarsspillere.

Du trenger imidlertid mer, mye mer som eksempelvis å være god med ballen i føttene og rett timing på når du skal holde på ballen og når du skal levere den. Han kan bli bedre på posisjonering og å lese spillet, men jeg snakker nå om ting du lærer av å spille kamper. Av den grunn er det viktig for Axel å få kamper. Han har så langt i United-karrieren ikke fått en skikkelig rekke med kamper bak seg. Hvis han gjør det, er det mulig at han klarer å presse seg inn i Uniteds førsteellever. Alternativet er enda et lån.

Jeg tror faktisk ikke at United ønsker å selge ham ennå fordi grunnlaget for å bedømme han er litt for tynt til å slå fast om han vil lykkes eller ikke. Han har hatt litt motbakke denne sesongen og vært litt uheldig et par ganger når han har kommet inn mot slutten. Her er det viktig å huske på at det kan være vanskelig å komme inn helt på tampen fordi du trenger noen minutter til å komme inn i kamptempoet. Axel hadde ikke fått den nødvendige tiden da han ga bort frisparket på overtid mot Everton som de scoret på, og derfor forsvarer jeg Axel der.

Axel har alltid hatt en sterk psyke, men det har vært når ting har gått bra. Etter litt motgang denne sesongen får han kjenne på hvordan det føles å være i motbakke, noe som er en ny prøvelse for han. Pressen har vært kritisk og han har også måttet tåle å høre det fra enkelte fans. Axel må bare krumme nakken og komme seg gjennom det.

Axel blir aldri verdens beste fotballspiller, men jeg har likevel tro på at gutten kan nå langt. Mye fordi han har denne atletiske kroppen og hurtigheten, men også på grunn av flott innstilling og unike lederegenskaper. Jeg håper at Ole og trenerne ikke gir opp Axel ennå.