MANCHESTER: United-fansen eide tribunen, Alex Fergusons taktiske genistrek tok totalfotballens far Johan Cruyff på senga og på De Kuips dyvåte gressteppe leverte Bryan Robson en av sine aller beste kamper i United-trøyen.
Alex Ferguson hadde vunnet FA-cupen med Manchester United og lagt de første brikkene i sitt puslespill som skulle gjøre United til Storbritannias ledende klubb i over 20 år.
Men seier i den prestisjetunge FA-cupen var én ting, å ta United til topps i Europa var noe annet.
Ikke bare ville det bli en prektig og fargerik fjær i hatten for Ferguson, den ville gi Ferguson den arbeidsroen, tryggheten og autoriteten han trengte til å gjenreise United.
STOR TRO: United-fansen var i perlehumør før finalen mot Barcelona i 1991. Stemningen ble definitivt ikke dårligere etter kampen…
Og skulle du lure på hvor betydningsfull finaletriumfen i cupvinnercupen mot Barcelona i 1991 faktisk var forteller kaptein Bryan Robsons beskrivelse det meste.
Annonse
– Seieren over Barcelona er den enkeltkampen jeg setter aller høyest i karrieren, sier han til united.no.
– Starten på noe stort
Det ble omtalt som et møte mellom to av de største klubbene i verden.
Men først og fremst var det et møte mellom to sovende giganter, ikke helt ulikt Play Off-kampene som nå står for tur i Europa League.
Barcelona hadde kun vunnet tre ligamesterskap på de siste 30 årene før Rotterdam-finalen.
United fattige to.
1991 ble imidlertid starten på en ny storhetstid, både for Manchester United og de ferske spanske ligamesterne fra Barcelona.
I det nederlanske striregnet på De Kuip var det imidlertid Alex Fergusons menn som stod igjen som seiersherrer.
Annonse
HANS BESTE KAMP?: Bryan Robson hilsen på Diogo Maradona før møtet mellom United og Barcelona i cupvinnercupens kvartfinale i 1984. Mange mener det var den beste kampen i Robsons innholdsrike United-karriere. I 1991 viste Robson seg igjen fra sin beste side mot Barcelona, denne gangen i selve finalen.
Over 30 år etter at han hevet cupvinnercup-troféet er ikke Bryan Robson i tvil om betydningen av triumfen i Rotterdam.
– Jeg tror faktisk det er vanskelig å overvurdere betydningen av den finaleseieren. Jeg visste at dette var starten på en god epoke for United. Når vi ser tilbake nå så var det jo mer enn det. Det var startskudde for en ny storhetstid for klubben. For en kamp. For en kveld. For en fest, sier Robson til united.no.
Robson smiler mens han gnir håndflatene sammen.
Omtrent synkront med Denis Irwin titter Robson bort på Old Trafford fra det store møterommet på Hotel Football.
Hotelleier Ryan Giggs har brukt pausen mellom to møter på å komme innom for å hilse på Robson og Irwin. Han smiler når han får høre at vi snakker om Rotterdam-finalen.
– Jeg var vel for ung til å være med, ler han.
Giggs hadde fått sin A-lagsdebut den samme våren, men var kun 17 år da United nådde finalen i Rotterdam.
Det sier i grunnen alt om hvor fort tiden har gått.
Annonse
Fra seieren i serievinnercupen mot Benfica i 1968 og frem til finaleseieren mot Barcelona i 1991 gikk det 23 år.
Nå har det snart gått gått 32 år siden Rotterdam-finalen.
Cupvinnercupfinalen i 1991 har riktignok aldri blitt omtalt med den samme euforien som Champions League-triumfene i Barcelona og Moskva.
Den har også havnet i skyggen av seieren mot Benfica på Wembley i 1968.
STØY FØR STORMEN: United-fansen dominerte totalt på tribunen mot Barcelona i 1991. Regnværet la ingen demper på United-fansens begeistring over å ha nådd klubbens første europacupfinale siden 1968.
Det er likevel noe med denne triumfen som gjør at United-fansen nostalgisk trykker minnene fra den våte maidagen omhyggelig og kjærlig til sine bryst.
Samtidig adopterte United-fansen Monty Pythons klassiker «Always Look on the Bright Side of Life» som siden har blitt en klassiker på utallige stadion siden.
– Finalen fremkaller fantastiske minner hos meg. Den var et perfekt punktum på en veldig fin debutsesong i United, sier Denis Irwin til united.no.
Men det var mer.
Mye mer.
– Vi trodde på seier
Det var tomålsscorer Mark Hughes sin personlige revansj mot Barcelona. Det var et perfekt comeback i Europa på vegne av de engelske lagene som hadde vært utestengt i fem år. De hvite og sponsorløse finaledraktene har også forlengst blitt en klassiker blant ivrige draktsamlere.
Annonse
Men igjen, det var noe som var enda viktigere.
Annonse
Dette var nemlig en seier som var med på å støpe fundamentet for Manchester Uniteds dominans av engelsk fotball i over 20 år.
– Det var en stor kamp for United mot mektige Barcelona. De fleste så på oss som utfordrere, men vi hadde stor tro på seier, minnes Denis Irwin.
Some things in life are badThey can really make you madOther things just make you swear and curse
Året før hadde iren vært med å tape semifinalen i FA-cupen mot United som Oldham-spiller. Den skuffelsen var derimot glemt da han nådde Rotterdam-finalen med United i debutsesongen.
– Jeg visste at United hadde fulgt meg en stund og jeg følte meg ønsket av Ferguson og klubben. På en av de første Unted-treningene så jeg meg rundt i garderoben. Der satt spillere som «Robbo», Mark Hughes og Brian McClair. Jeg tenkte at dette laget har spillere som viser at vi er på rett spor, og seieren i Rotterdam føltes som en viktig begynnelse, sier Irwin til united.no.
HELTENE FRA ROTTERDAM: Bryan Robson og Denis Irwin forklarer at seieren mot Barcelona i Rotterdam i 1991 ble ekstremt viktig for Alex Fergusons jobb med å gjenreise United.
– Seieren var viktig, både for Alex Ferguson og Manchester United. Vi hadde vunnet FA-cupen i en vanskelig sesong i 1989/90, men vi måtte også vise at vi kunne ta det neste steget videre som lag, supplerer Bryan Robson.
Det er ikke vanskelig å se hva han sikter til. Triumfen mot Benfica i 1968 ble på mange måter avslutningen på Sir Matt Busbys storlag med flere aldrende stjerner.
Seks år etter seieren på Wembley rykket United sågar ned.
– Seieren i Rotterdam føltes derimot som begynnelsen på en ny epoke. Vi hadde unge spillere på vei opp og frem og sjefens lag hadde begynt å ta form. Fundamentet var på plass, sier Robson.
Et løfte fra far og to rasende kinesere
Uniteds vei til finalen var kanskje ikke av det vanskeligste slaget.
Pecsi Munkas fra Ungarn hadde de færreste United-fans hørt om, og walisiske Wrexham i åttedelsfinalen bød heller ikke på de store vanskelighetene.
Kvartfinalen hjemme mot Montpellier ble imidlertid en liten strek i regningen for Fergusons mannskap.
1-1 i den første kampen på Old Trafford ga et vrient utgangspunkt før returmøtet i Frankrike.
When you’re chewing on life’s gristleDon’t grumble, give a whistleAnd this’ll help things turn out for the best
– Fattern lovet meg at dersom United tok seg videre og kom til finalen skulle vi dra dit, sier Martin Jøndahl.
I dag er Jøndahl programsjef i VGTV. I 1991 var han elleve år.
United vant returkampen 2-0 mot franskmennene, som blant andre hadde en ung Laurent Blanc på laget. Semifinalene mot Legia Warszawa gikk tilnærmet knirkefritt etter en sterk 3-1-seier i den polske hovedstaden.
Da var det bare et spørsmål som dukket opp i hodet til elleve år gamle Martin.
«Når skal vi reise?»
KLAR FOR FINALE: Martin Jøndahl var ellever år gammel da han så United slå Barcelona i Rotterdam. Jakten på billetter til finalen var det faren Arve som måtte stå for.
– Jeg tenkte jo aldri at det ville bli problemer med å få tak i finalebilletter. Jeg var jo vant til Strømsgodsets kamper på Marienlyst i Drammen. Der gikk man jo bare til billettluka og kjøpte så mange billetter man ville ha, humrer Jøndahl.
Martins far Arve, som sørget for at United-interessen gikk i arv, var ikke den eneste som hadde sitt fulle hyre med å skaffe billetter til finalen.
Always look on the bright side of life,Always look on the light side of life
US-redaktør Lars Morten Olsen valgte sågar å kjøpe flybilletten før han hadde finalebillett.
– Flybilletten kostet rundt tre tusen kroner. Det var ganske mye for over 30 år siden. Finalebilletten kjøpte jeg hos senere hos et annet reisebyrå, erindrer Olsen.
Det var imidlertid ikke prisen på flybilletten som skulle bli det største problemet.
Da Olsen og hans to kompiser møtte opp på Fornebu grytidlig på morgenen 15. mai, viste det seg nemlig at flyet var overbooket.
– Noen måtte ut. Vi var vel klar for krig om det hadde blitt oss, humrer Olsen.
Og legger til:
– Det var mange som bet negler og var nervøse.
Både Olsen og kompisene fikk imidlertid bli på flyet.
– Jeg mener bestemt at det var to rasende kinesere som ble geleidet bort fra flyet før vi kom oss avgårde. Det var synd for dem, men tilsvarende fint for oss andre, konkluderer US-redaktøren.
100 mil i bil
Dagen før Olsens fullstappede fly, uten to illsinte kinesere, lettet fra Fornebu, satte Bertil Andersson seg i bilen sammen med Peter Andersson, Claes Heinesson og Kent og Christer Yxell.
Billettene hadde svenskene sikret seg gjennom det svenske fotballforbundet.
Nå handlet alt om å komme seg til Rotterdam.
– Vi ble enige om å møtes i Helsinborg. Derfra skulle vi kjøre til Rotterdam, forteller Andersson.
CAMPING FØR CUPFINALEN: Bertil Andersson og hans svenske kompiser overnattet på en campingplass med begrenset komfort.
Men den svenske vennegjengen hadde såvidt rukket å krysse sundet like sør for Kattegatt, før de havnet i en kattepine.
– Det ble i trangeste laget med fem stykker i bilen, erkjenner Andersson.
– Kent måtte derfor legge ut på en mini-interrail med tog fra Helsingør til Rotterdam, forklarer han. Om den knapt 100 mil lange bilturen hadde vært noe kummerlig for svenskene, var det ikke akkurat luksus som ventet i utkanten av Rotterdam heller.
– Vi leide en hytte på en campingplass. Det var ingen sengeklær, ute var det kun to plussgrader og alle pubene var stengte. Men vi var i det minste på plass, og vi fant en automat på campingplassen som hadde øl, mimrer Andersson.
If life seems jolly rotten,There’s something you’ve forgotten,And that’s to laugh and smile and dance and sing
I mellomtiden hadde pappa Jøndahls notoriske billettjakt omsider blitt kronet med seier.
En nederlandsk kollega spurte sjefen sin, som igjen hadde kontakter i Feyenoord.
– Slik klarte han faktisk å skaffe til veie fire billetter. Jeg tror fattern hadde panikk en stund for at det ikke skulle gå. Da ble lettelsen desto større da billettene var i boks, sier Martin Jøndahl.
Mens de sengetøyløse svenskene frøs og familien Jøndahl kunne puste lettet ut, satt Lars Morten Olsen høyt oppe i det mørke skylaget, mer presist i KLM-flyet på vei fra Oslo til Rotterdam.
REGN MED UNITED: US-redaktør Lars Morten Olsen ba om at regnet skulle hølje ned i Nederland på finaledagen fordi han trodde det ville øke Uniteds sjanser. Olsen ble bønnhørt og United fant oppgjøret i regnværet.
Han tittet ut av vinduet og hadde en bønn. Ikke at de stengte pubene som ventet i Rotterdam plutselig skulle åpne kranene, for akkurat det hadde foreløpig ikke streifet Olsen og hans reisefølge.
I stedet tenkte han på været.
– For en gangs skyld håpet jeg at det ville regne. Kraftig. Jeg var sikker på at det ville være en stor fordel for United, sier Olsen.
Og ble bønnhørt.
Hvem er Lee Sharpe?
På Uniteds spillerhotell, Elysee Park Hotel i utkanten av Rotterdam, er det en avslappet atmosfære som råder på formiddagen 15.mai.
Steve Bruce og Lee Sharpe leser aviser, mens Brian Kidd og Les Sealey slapper av i en diger sofa.
Det samme gjør Sir Matt Busby som har tatt turen for å vise sin støtte til Alex Ferguson og laget.
Mark Hughes snakker med Granada Television og sier han gleder seg til kampen. Senere samme kveld skjønte alle hvorfor.
Gary Pallister og Les Sealey har slitt med skader og blitt testet på den siste treningen.
Begge har fått klarsignal til å starte finalen, men Clayton Blackmore var ikke beroliget.
– Les kunne knapt slenge seg på grunn av skaden i kneet. Vi var bekymret for hvor mye skaden han fikk i ligacupfinalen ville hemme ham, forklarte Blackmore i et intervju med United-Supporteren.
STJERNESKUDD: Lee Sharpe hadde sitt store gjennombrudd i 1990/91-sesongen og kronet en solid sesong med triumfen i Rotterdam.
Dagen før dagen blir Alex Ferguson intervjuet av engelsk presse. Skotten konstaterer at banen er bra tross regnet og at verken han eller spillerne er nervøse.
«Folk jobber hele livet for å komme til finaler. Vi skal nyte det», smiler Ferguson.
Hans kollega i Barcelona, Johan Cruyff, er tilbake på benken kun halvannen måned etter en omfattende hjerteoperasjon.
Ronald Koeman trener på frispark. De to nederlenderne snakker også med media.
«Engelsk fotball er ganske fysisk, men det vil bli en god kamp», spår Cruyff som avsluttet sin aktive karriere som spiller på nettopp De Kuip syv år i forveien.
Ronald Koeman lurer på hvem Uniteds nye stjerneskudd Lee Sharpe er.
«Kanskje jeg vet det bedre i morgen?, smiler Koeman.
Hollenderne fryktet hooligans
En drøy måned før finalen i Rotterdam, brøt kunsttyver seg inn i Van Gogh museet i Amsterdam og forsynte seg med malerier til en verdi av 500 millioner dollar.
I Rotterdam var det imildertid ikke kunsttyver politiet hadde i tankene da finalen nærmet seg.
Frykten for et gjensyn med hooligans hadde gjort at samtlige puber i Rotterdam var stengt.
SKAPTE ET STORLAG: Johan Cruyff hadde gjennomgått en stor hjerteoperasjon kort tid før finalen i 1991, men legenden var tilbake på benken til finalen uten at det hjalp Barcelona til seier.
Ordføreren ønsket sågar at finalen skulle flyttes bort fra byen.
– Vi tenkte vi skulle være smarte å gå på restaurant i stedet, men det hjalp ikke. Det var ikke noe øl å få kjøpt der heller, sukker Lars Morten Olsen.
I timene før kampstart var det likevel lite kunne ødelegge den fine stemningen som bygget seg opp.
– Det var ikke antydning til bråk, sier Bertil Andersson. Han fikk også hilst på landsmannen og finaledommeren Bo Karlsson da vennegjengen hentet billettene på hotellet som medlemmene fra det svenske fotballforbundet benyttet.
When you’re feeling in the dumps,Don’t be silly chumpsJust purse your lips and whistle, that’s the thing
– Bare god stemning og en fin forbrødring mellom United- og Barcelona-fansen, supplerer Olsen.
Hos en elleve år gammel Martin Jøndahl var det særlig et minne som brant seg fast.
– «Always Look on the Bright Side of Life» gikk sin seiers gang på stadion, minnes han.
– Den gjorde det, og finalen vil bli husket for den sangen. Men United-fansen hadde sunget den tidligere også den våren. Jeg husker blant annet at sangen runget mot Norwich på Carrow Road, påpeker Olsen.
IKKE NOE BRÅK: Nederlands politi fryktet supporterbråk før finalen, men kunne konstatere at det ikke var noe trøbbel mellom United- og Barcelona-fansen.
En annen som har lyst til å påpeke noe er politisjefen i Rotterdam. Han smiler fra øre til øre under intervjuet med Granada Television.
– Det er ikke noe trøbbel her. Det jeg har sett er fans som koser seg og har det kjekt, sier han.
Kun fem supportere blir arrestert før finalen og utenfor De Kuip var det satt opp en provisorisk storskjerm til fansen som ikke hadde klart å fått tak i billett.
Til tross for murringen blant fansen over stengte ølkraner, lyktes politiet med sin tilnærming for å forhindre bråk.
Med ordensmakten var ikke de eneste som traff med taktikken i Rotterdam denne regntunge maidagen…
– Genistrek av sjefen
– Sjefen skal ha det meste av æren, for seieren, begynner Robson. Han tenker på taktikken til Alex Ferguson i Rotterdam.
Men dette var ikke første gangen Ferguson hadde tydd til smarte triks.
Da skotten tok Aberdeen til cupvinnercupfinalen i 1983, mønstret han et lag bestående av elleve skotter som kjempet heroisk med livet som innsats.
Før kampen hadde den da 41 år gamle Ferguson lurt unna et ess som han trakk frem fra ermet like før finalen. Det kom i form av den skotske landslagssjefen Jock Stein.
REVANSJ: Mark Hughes hadde ingen stor karriere i Barcelona, men viste gamleklubben hva de gikk glipp av med sine to United-scoringer i finalen.
Stein hadde vært en mentor og viktig inspirasjon for Ferguson.
Og det var alt annet enn tilfeldig at Ferguson inviterte nettopp Stein med til Göteborg der finalen ble spilt.
Managerlegenden Stein hadde vunnet 25 titler på 13 år som Celtic-manager.
I 1967 ble han også den første manageren til å lede en britisk klubb til topps i serievinnercupen, en sesong han for øvrig vant «The quadruple» da Celtic også vant den skotske ligaen samt både FA-cupen og ligacupen.
Stein foreslo at Ferguson burde ha med en flaske whisky som gave til Real Madrid-manager Alfredo Di Stefano.
Hensikten var at Ferguson skulle få legenden Di Stefano til å føle seg ekstra viktig, nærmest som om Ferguson bare var glad for å være i hans nærvær, og dermed undervurdere de skumle hensiktene Ferguson faktisk hadde.
Åtte år senere, da Ferguson ledet United til finalen i den samme turneringen i Rotterdam, hadde Ferguson kun én skotte på laget.
Men det var nettopp han Ferguson betrodde med den viktigste oppgaven i hele finalen.
Always look on the bright side of life,Always look on the right side of life
Brian McClair hadde scoret i hver eneste runde på veien frem til finalen. Nå fikk måltyven en helt annen oppgave.
– Jeg husker ikke så mye fra kampen utover de to målene og at det regnet hele tiden. Men jeg minnes vagt at McClair hadde en spesialoppgave med å markere Ronal Koeman, sier Martin Jøndahl.
I et tidligere intervju med United-Supporteren bekrefter McClair at Jøndahl husker helt rett.
– Da Feguson gikk gjennom taktikken før kampen, ga han meg et spesialoppdrag. «Pass på Ronald Koeman når Barcelona har ballen. Følg ham overalt og aldri la ham sette i gang med pasningsspillet sitt». Så pekte han på meg og sa: «Gjør du jobben din, vinner vi denne finalen». Cheers, boss. Ikke noe press der altså, forklarte McClair på sedvanlig ironisk vis.
NY ROLLE: Brian McClair foikk oppgaven med å markere Ronald Koeman ut av kampen. – Det var en oppgave han løste strålende, sier Bryan Robson.
– Først fikk jeg nesten sjokk. Han ba meg utføre en oppgave jeg aldri hadde gjort før, men samtidig ga det meg en solid boost. Når sjefen gir deg en slik tillitserklæring kan du ikke skuffe ham, la McClair til.
– «Choccy» var enorm, sier Bryan Robson til united.no.
– Sjefens taktikk var rett og slett perfekt. Vi ble drillet i hvordan Barcelona spilte, lagets sterke sider, og ikke minst svakhetene. Men det som virkelig var en genistrek var å la «Choccy» mannsmarkere Ronald Koeman. Vanligvis ville Koeman styrt hele spillet til Barcelona, men Brian sørget for at han aldri fikk verken tid eller fred, supplerer Robson.
– Vi spilte en solid kamp rent taktisk og fortjente å vinne. Sjefen var meget smart, som så mange ganger ellers, legger Irwin til.
Hilste på Busby i pausen
United hadde få problemer i de to semifinalene mot polske Legia Warszawa. I den andre semifinalen ble det langt mer dramatikk mellom Barcelona og Juventus.
På Camp Nou vant Barcelona 3-1, men på stillingen 1-0 til Juventus returkampen i Torino tok det for alvor fyr.
Midtbanespilleren Amor viste alt annet enn kjærlighet da han sparket til en liggende Salvatore Schillaci.
For life is quite absurd,And death’s the final wordYou must always face the curtain with a bow
Den sveitsiske dommeren Kurt Röthlisberger, som senere skulle bli utestengt for å ha mottatt bestikkelser, sendte sporenstreks Amor av banen.
Barcelonas, og Spanias, ubestridte førstevalg mellom stengene, Andoni Zubizarreta, protesterte på avgjørelsen og fikk gult kort, hans andre i turneringen.
Dermed måtte begge to se finalen fra tribunen. Som om ikke det var nok måtte Barcelonas bulgarske stjernespiller Hristo Stoichkov stå over med en lårskade.
Denis Law var ekspertkommentator for TV-stasjonen ITV før finalen. Den skotske måltyven er kjent som en av de mest treffsikre United-spillerne gjennom alle tider, men det var ikke bare på banen at Law traff bra.
– Barcelona må unnvære Amor, Zubizarreta og Stoichkov. Det blir et stort tap for dem. Jeg tror dette er en kamp som vil passe Bryan Robson og Mark Hughes veldig bra, forklarte Law mens United-fansen sang i bakgrunnen.
HYLLER FANSEN: Bryan Robson forklarer at United-fansens innsats på tribunen var særdeles viktig for å løfte laget frem til seier.
– Fansen ja, sier Robson.
– Minst to tredjedeler av alle på tribunen må ha vært United-fans. Vi så det allerede før oppvarmingen. Det ga en solid «bost» til spillerne, forklarer Robson.
– Våre billetter var kun ti meter fra direktørtribunen der UEFA-president Lennart Johansson, og ikke minst Sir Matt Busby, satt, forklarer Bertil Andersson. I pausen fikk han vekslet noen ord med managerlegenden Busby.
– Men jeg husker faktisk ikke om hva. Jeg var nok starstruck, humrer svensken.
Mark Hughes sin store kveld
De første 45 minuttene av finalen blir en spansk-engelsk stillingskrig.
Få sjanser, lite finspill, men United har kneblet favoritten som en kveleslange som, sakte men sikkert, kobler grepet om byttet.
Nå var det bare å sette inn angrepet.
Forget about your sin,Give the audience a grin,Enjoy it, it’s your last chance anyhow
Og i løpet av syv minutter eksploderer det.
Andoni Zubizarreta voktet målet i 54 av de 55 kampene Barcelona spilte i 1990/91-sesongen. Den eneste kampen han gikk glipp av var Rotterdam-finalen.
Det hjelpeløse feltarbeidet til hans erstatter, den unge reservekeeperen Carles Busquets, ble ikke uventet Barcelonas akilleshæl i finalen.
Det kan umulig ha vært særlig bra for det nyopererte hjertet til Johan Cruyff heller.
Ganske nøyaktig midtveis i 2. omgang løftet United-kaptein Bryan Robson et frispark inn i Barcelonas felt der Steve Bruce raget høyest.
Headingen hadde stø kurs mot det åpne målet som Busquets hadde forlatt.
Fra kloss hold banket Mark Hughes ballen i nettmaskene.
1-0-målet var kanskje ferdigscoret for waliseren.
2-0-målet var imidlertid kunst.
Igjen var det Robson som åpnet Barcelona-forsvaret med en nydelig pasning. Hughes dro ballen forbi utrusende Busquets, men de fleste trodde at vinkelen var for snever til å avslutte.
Spissen med de kraftige lårene og de susende langskuddene, fant imidlertid vinkelen og fyrte løs.
MESTER: Som enkeltstående kamp, setter Bryan Robson finalen mot Barcelona aller høyest blant de mange minneverdige kampene han fikk i United-trøya.
Ballen suste som et prosjektil.
Helt til den havnet i nettmaskene bak Busquets.
– Det var en fantastisk scoring av Mark, forklarer Robson.
– Hvilket treff, sier Irwin og himler med øynene.
– Det er vel kanskje det klareste minnet jeg har fra finalen. Man glemmer ikke en slik scoring, forklarer Martin Jøndahl.
– Rätt snyggt, smiler Bertil Andersson.
Kampen var imidlertid ikke ferdig.
Ronald Koeman reduserte på et frispark drøye ti minutter før slutt, og Barcelonas Nando ble sendt i dusjen for å ha felt Hughes som sistemann.
I sluttsekundene reddet Clayton Blackmore en avslutning fra Michael Laudrup på streken.
– Det eneste som stod i hodet på meg var at jeg måtte komme meg inn på streken. Jeg handlet egentlig på instinkt, og var heldig at Laudrup skjøt rett på meg og ikke til siden. Det var nok min viktigste ballberøring i karrieren, har Blackmore forklart US.
– Så lenge Manchester United finnes, vil den redningsdåden til Clayton bli husket, sa Sir Alex Ferguson.
So always look on the bright side of death,A just before you draw your terminal breath
Dommer Bo Karlssons lange fløytestøt utløste en ufattelig stor lettelse og glede.
United-spillerne strakk armene i været og Alex Ferguson rakk bare et par klemmer med de andre på benken før han fikk en mikrofon fra ITV opp i ansiktet.
«Se på dette», sier han og slår ut med armene. «Det er dette Manchester United handler om. Vinne de største troféene».
«SPANSKEPSYKEN»: Alex Ferguson tok innersvingen på mektige Real Madrid som Aberdeen-manager i 1983. Åtte år senere vant han den samme turneringen som United-manager ved å ha beseiret en av de andre gigantene i spansk fotball, Barcelona.
– Vi ble stående i regnet for å se seremonien. Det tok ganske lang tid, opp mot en time. Jeg var den aller siste som kom inn på bussen før den kjørte tilbake til hotellet. Jeg ville suge til meg så mange inntrykk som overhodet mulig, sier Lars Morten Olsen.
Seieren feiret han med andre United-fans i hotellbaren der ølkranene var åpne.
– Vi var vel knapt innom soverommet før vi fløy hjem igjen, humrer han.
– Feiring ja…Jo, jeg mener å huske at vi dro tilbake til ølautomaten på campingplassen. Det var ikke så mange alternativer, ler Bertil Andersson.
– Det var min første United-kamp og jeg ble fullstendig hekta. Timingen kunne ikke vært bedre. Halvannet år etter klarte vi å kjøpe med oss parabol og Sky-abonnement fra England. Vi så Premier League fra TV-stuen hjemme i Sylling. Ved siden av fotballpubene «Stedet» og «Highbury» var det neppe mange andre steder å se Premier League enn i kjelleren hos oss, smiler Martin Jøndahl.
– Jeg tenkte ikke så mye på årene som lå foran oss, men betydningen av Rotterdam-finalen var nok stor, seier Bertil Andersson ettertenksomt.
Life’s a piece of shit, When you look at itLife’s a laugh and death’s a joke, it’s trueYou’ll see it’s all a show, Keep ’em laughin’ as you goJust remember that the last laugh is on you
– Sjefen fikk oss til å vinne troféer igjen. Pokalene som fant veien til Old Trafford i 1990, 1991 og 1992 var veldig viktige for det som skjedde siden. Og Rotterdam-finalen var min favoritt. Av alle enkeltkamper i United-karrieren min er dette den største av alle, sier Robson.
Det sier i grunnen alt.
– Selvtilliten i spillergruppen og blant fansen økte. Det ble avgjørende for den epoken vi hadde foran oss, og det ble jo en utrolig reise, smiler Denis Irwin.
Cupvinnercupen eksisterte kun i åtte år til.
Da Mallorca og Lazio gjorde seg klare til den aller siste finalen i turneringen på Villa Parki 1999, hadde United en helt annen og langt viktigere finale å tenke på.
Champions League-finalen mot Bayern München som ble spilt på den samme banen Erik ten Hags menn løper ut på torsdag ettermiddag.
Camp Nou.
«It could be Rotterdam or anywhere», sang popgruppen Beautiful South I 1996.
På samme vis som gruppens kritikerroste album «Blue is the Colour» ikke var en hyllest til Chelsea, var sangen om Rotterdam ikke skrevet som en hyllest til Uniteds finaletriumf.
I STORFORM: Marcus Rashford gratuleres av Erik ten Hag etter scoringen og seieren mot Leeds. Kan Ten Hag stanse et Barcelona-lag i storform på Camp Nou?
Men for United-fansen kan ikke minnene fra 1991 handle om «hva som helst» eller «hvor som helst».
De handler om Rotterdam.
Om en finale og et trofé som viste at Manchester United var på vei tilbake til toppen av engelsk og europeisk fotball.
Akkurat slik Manchester United, forhåpentligvis, er under Erik ten Hag.
Foto: Barney Chilton, Bertil Andersson, Martin Jøndahl, Getty images,
Uniteds vei til triumfen i Rotterdam:
16.delsfinale:
Man United – Pecsi Munkas 2-0, Old Trafford, 19/9 1990: 1-0: Clayton Blackmore (9), 2-0: Neil Webb (17)
Pecsi Munkas – Man United 0-1, PMSC Stadion, 3/10 1990: 0-1: Brian McClair (77)
8.delsfinale:
Man United – Wrexham 3-0, Old Trafford, 23/10 1990: 1-0: Brian McClair (40), 2-0: Steve Bruce str. 42), 3-0: Gary Pallister (59)
Wrexham – Man United 0-2, Racecourse Ground, 7/11 1990: 0-1: Mark Robins (31), 0-2: Steve Bruce (35)
Kvartfinale:
Man United – Montpellier 1-1, Old Trafford, 6/3 1991: 1-0: Brian McClair (1), 1-1: (selvmål, Lee Martin)
Montpellier – Man United 0-2, Stade de la Masson, 19/3 1991: 0-1: Clayton Blackmore (2), 0-2: Steve Bruce (str 47)
Semifinale:
Legia Warszawa – Man United 1-3, Stadion Wojska Polskiego, 10/4 1991: 1-0: Jacek Cyzio (35), 1-1: Brian McClair (36), 1-2: Mark Hughes (54), 1-3: Steve Bruce (67)
Man United – Legia Warszawa 1-1, Old Trafford, 24/4 1991: 1-0: Lee Sharpe (28), 1-1: Wojciech Kowalczyk (57)
Finale:
Man United – Barcelona 2-1, Stadion Feijenoord, Rotterdam 1-0: Mark Hughes (67), 2-0: Hughes (74), 2-1: Ronald Koeman
