To måneder – hvordan har utviklingen i angrep vært?

Øyvind Eide kan se en del utvikling i Uniteds offensive spill.

Publisert Sist oppdatert

Av: Øyvind Eide
Følg Eide på Twitter her.

Det er to måneder siden forrige oppgjør mot Watford. I analysen fra den kampen tok jeg for meg en del mangler i Uniteds angrepsspill mot etablert forsvar. Så hva kan vi forvente at har skjedd med et lag på 60 dager?

Det jeg har lyst å svare: ganske mye.

Fotball kan i mange sammenhenger sammenlignes med sjakk. Det er trekk–>mottrekk og spill—>motspill som utgjør kampdimensjonen og former kampbildet.

Men det å flytte på en brikke på taktikktavlen er èn ting.

Å få den «brikken» til å utføre noe i kamp er noe ganske annet. Da kommer spillerens fysikk, mentale egenskaper og selvtillit osv. inn i bildet.

Da kommer trenerens lederegenskaper til syne også. Evnen til å selge et budskap om spillestil, øve det på feltet og skape tro rundt denne måten å spille på, er avgjørende for å få et lag med seg.

Tilbake til spørsmålet; hvor mye bedre kan man bli på 60 dager?

BILDENE VISER: Bildet øverst er fra desember, mens det neste er fra denne kampen. Situasjonene er ikke identiske, men tendensen er den samme: De fremste spillerne står med ryggen mot mål, og blir stående i posisjoner. Hovedproblemet er altså fortsatt det samme, nemlig bevegelse foran ballfører. Det er ingen motsatte bevegelser, der en stikker og en møter. Men det var likevel tegn til bedring.


BILDENE VISER: Slik som i dette tilfellet, så har Greenwood kommet inn i banen. Fra den posisjonen så tar han en møtebevegelse, mens Martial stikker i bakrom.

Her er romforholdene større, men de samme prinsippene gjelder når motstander forsvarer seg lavere i banen også.

Hva kan Fernandes bidra med?

Forrige analyse dreide seg om Bruno Fernandes i sin helhet. Jeg pekte på hva som kreves av de rundt han, ikke bare Fernandes selv, for at han skal lykkes. I denne kampen så gjør han noe av det som jeg savner fra andre, han truer bakrom.

BILDET VISER: Når Lindelöf har kommet seg over midten med ballen, så er det gunstig å true bakrom – motsatt «rom 2», altså mellom motsatt back og stopper. Fernandes tar dette løpet. Det gjør at laget kan flytte seg høyere, og Watford må begynne å tenke på hva som skjer bak seg, ikke bare foran seg. Om dette skjer ofte nok, så vil forsvaret til enhver tid ha trussel foran og bak leddet sitt, og vil således åpne mer rom.


BILDET VISER: Vi ser det i foranledningen til straffen også; Fernandes starter i bakrom mens ballen er på vei til James i mellomrom. På grunn av denne gode timingen på løpet, så er han i en perfekt posisjon til å bli spilt gjennom. Han kommer alene med keeper og blir felt. Her truer samtidig Martial rommet mellom stopper og back motsatt, samtidig som Greenwood kommer like bak Martial.

Her har altså ballfører to alternativer foran seg, og en for opprulling i mellomrom. Slike angrep er farlige, det er stor samtidighet i bevegelsene og de truer flere rom samtidig.

Som sagt er det dette vi ønsker fra de andre spillerne også. Men hvordan ser det ut når rollene er snudd om?

BILDENE VISER: I forrige situasjon så vi at Fernandes startet sitt løp mens ballen var på vei til mellomrom. Her er tilsvarende situasjon, Fernandes ligger fint i mellomrom og blir nådd av pasning fra Fred.

Utfordringen i dette bildet, kontra den før straffesituasjonen er at ingen har startet mens ballen var på vei til Fernandes. Derfor er nå Fernandes som ballfører nesten den høyeste spilleren i banen. Og når den spilleren som er høyest i banen er ballfører, da er det svært få alternativer å velge i. Forsvarerne har her et forsprang uansett hvilken løsning som blir valgt mot bakrom.

Men dette samspillet fra forrige situasjon, er noe som vil komme etter hvert når Fernandes får satt seg litt i laget.


BILDET VISER: Her ser vi et bilde mot etablert forsvar i andre omgang. Watford presset litt høyere, og avga mer rom. Leddene er ikke like tette, og det er plass til å spille gjennom. Dette utnyttet United slik som på bildet her, ved å spille opp Martial feilvendt.

Videre ser vi at Fred er ledig for å få en støttepasning og beveger seg opp i mellomrom mens ballen er på vei til spiss.


BILDET VISER: Watford presset som sagt litt høyere, og sendte flere spillere i angrep når de fikk muligheten. Da får United større rom når de kan angripe, og da ser vi også et United lag som er mer komfortable.

Her ser vi Fernandes som er rettvendt i mellomrom. Martial starter mellom stopperne i bakrom, og samtidig truer både James og Shaw bakrom.

United utnytter godt prinsippet om å true rom ved rettvendt ballfører, og disse situasjonene kommer United til å få flere av med Fernandes i laget. Dette er foranledningen for målet til Martial. Perfekt timet løp og pasning, og Martial kommer alene med keeper. Det samarbeidet blir spennende å følge fremover.

Konklusjon

Om man skal felle en dom over det vi spør om i analysens innledende spørsmål, så er definitivt noe av svaret slik: De tilfeller hvor United får litt mer plass å spille i, en fase de har vært gode i tidligere, så vil de bli enda farligere med Fernandes på laget.

Dette er øyeblikk der spillerne rundt ballfører gjenkjenner når de skal true de ulike rommene. 2-0-målet er et slikt eksempel, der United får litt mer rom enn tidligere i kampen. På 3-0 ser vi fortsatt at United har rå kontringskraft, og det vil garantert videreutvikle seg med Fernandes på plass.

At andreomgangen blir slik den blir, henger sammen med at Watford ligger under og må frem i banen for å jage scoring, i tillegg til at de begynner å bli slitne.

Men når vi ser på førsteomgangen, så synes jeg det er noen tegn på at spillet mot etablert forsvar bedrer seg. Først og fremst på grunn av Fernandes, ikke nødvendigvis så mye på grunn av strukturen i laget.

Men det er lov å ha gode fotballspillere også, og denne fasen av spillet vil bare utvikle seg enda mer i fremtiden, i takt med at spillere kommer tilbake fra skade, og at spillerne blir bedre kjent med Fernandes.

KAN BLI VIKTIG: Bruno Fernandes.

Dette er Øyvind Eide:

Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016. Nå bidrar han også med taktiske analyser for united.no.

Følg Eide på Twitter her.

Powered by Labrador CMS