De siste ukene, når Champions League-plassen fortsatt var i spill, så har vi blitt ganske så vant til hva et toppet United-lag er.
Spørsmålet er om det er så åpenbart at Erik ten Hag går for det samme i lørdagens FA-cupfinale mot Manchester City. En titt tilbake til januar viser nemlig at det var flere andre grep som bidro til at United vant den kampen
For å ta konklusjonene fra den kampen med en gang:
Luke Shaw var Varanes makker på stopperplass
Tyrell Malacia fikk tillit på venstrebacken
Fred fikk en nøkkelrolle sammen med Casemiro på midtbanen
Christian Eriksen var 10er
Bruno Fernandes var høyre kant
Og Marcus Rashford ble brukt som venstrekant, for å true bakrom
UNITEDS LAG: De Gea – Wan-Bissaka, Varane, Shaw, Malacia – Casemiro, Fred – Fernandes, Eriksen, Rashford – Martial
Annonse
Nøytraliserte City
De valgene ga han en helt eksepsjonelt bra United-kamp på noen helt sentrale områder.
City, som i snitt har sendt av gårde nærmere 16 avslutninger per kamp denne sesongen, hadde bare fem avslutninger mot David de Gea. Bare ett av skuddene traff mellom stengene.
City endte på en expected goals (xG) på 0,41. Snittet deres per kamp hele sesongen er 1,75 – altså mer enn fire ganger så bra som på Old Trafford.
United vant 64 prosent av de 25 taklingene de satte inn. Til sammenlikning vant City bare 39 prosent av sine taklinger.
Strålende av de faste og reservene
Tyrell Malacia, som hadde en bra kamp søndag mot Fulham, hadde til sammen ti taklinger og brudd av Citys spill, og ble ikke gått av en eneste gang.
Fred var direkte strålende i sin duell med Kevin de Bruyne, som riktignok fikk målgivende, men som likevel endte kampen med bare én nøkkelpasning og null i xG. 0,26 i expected assists er nesten halvparten av det han har i snitt per kamp i hele sesongen.
Annonse
Christian Eriksen fikk altså en rolle lenger frem i banen, og skapte alene mer enn City skapte totalt i hele kampen.
Raphaël Varane hadde, med Luke Shaw ved sin side, full kontroll på Erling Braut Haaland, som kun kom til en xG på 0,1 på 90 minutter, noe som bare er en sjuendedel av snittet hans denne sesongen.
De få gangene Erling Braut Haaland nærmet seg noe, så var Casemiro gjerne der med en viktig blokkering, samtidig med at brassen da sydde sammen Uniteds defensiv og også løste opp i Uniteds offensiv med noen strålende pasninger.
Bruno Fernandes ble satt på høyrekanten helt frem til Alejandro Garnacho ble byttet inn i 72. minutt, og var den store presspilleren i Uniteds lag. Hele 40 ganger satte portugiseren inn et press. Fernandes og Fred stod for hele 37 prosent av pressene United satte inne, og selv om United ikke vant ballen så ofte på grunn av det så forstyrret de Citys spill nok til at de aldri fant ordentlig rytme.
Fernandes scoret også 1-1-målet, og var mannen som sendte Alejandro Garnacho gjennom i forkant av Rashfords 2-1-mål.
Se videosammendrag av 2-1-seieren mot City her:
Det er også interessant å se at hvis man ser på de gangene United fikk til noe offensivt så var Malacia og Fred like sentrale som Fernandes og Rashford. De fire var soleklart viktigst for Uniteds offensiv.
Annonse
Det United slet mest med var selve spissplassen. Anthony Martial fikk 45 minutter, men uten å lykkes. Så satte Ten Hag inn Antony for å løpe for ham på topp, men han slet også.
Nå stod Antony over med skade mot Fulham og Martial startet på benken, men hva Erik ten Hag velger neste lørdag – stort sett over hele banen – blir interessant.
Basert på alt det over så er det nemlig noen spørsmål:
Dyttes Shaw inn sentralt med Varane i stedet for Lindelöf?
Får Malacia tillit mot City igjen på venstrebacken?
Kommer Fred inn?
Hva da mer Eriksen – dyttes han frem i banen?
Fernandes brukes overalt, men hvor skal han starte i FA-cupfinalen?
Er Rashford nødt til å starte til venstre eller er han aktuell som spydspiss?
Hva da med Jadon Sancho?
Og kan en «halvskadet» Antony gå rett inn på laget igjen?
