Hilde Andreassen og datteren Live ble forrige uke valgt ut til en gratis test-reise i Manchester, og vil dele forventninger og opplevelser i Manchester og på Old Trafford med dere lesere før, under og etter kampen mot WBA i slutten av september.
Her er første «reisebrev».
Drømmen om Drømmenes teater
Av: Hilde Andreassen
Politipatruljen har dratt ut på et oppdrag. Lensmannen tar på seg politilua og ønsker god helg idet han går ut døra. Jeg reiser meg fra pulten og rusler kjapt gjennom korridorene for å forsikre meg om at jeg er alene på lensmannskontoret.
Annonse
Og så brister det.
Alt på grunn av en telefon. Fra supporterklubben. Det som i øyeblikket fremsto som verdens vakreste stemme fortalte meg at datteren min Live (10) og jeg skal til Old Trafford om fem uker.
Drømmenes teater er ikke lenger bare en drøm. Nå skal det skje!
1979. Det var det gylne året at jeg inngikk et livslangt forhold til Manchester United. Jeg var allerede en unormalt sportsinteressert syvåring, og denne ettermiddagen satt jeg sammen med pappa og så et lokaloppgjør mot Manchester City. United lå under da jeg spurte pappa om hvem han håpet skulle vinne. Manchester United, svarte min store helt. Det ble ikke seier den dagen, men jeg følte meg likevel som en vinner. Jeg hadde funnet mitt lag.
Hos meg sitter det i hodet. I hjertet. I ryggmargen. Jeg har hele tiden fått høre at jeg kom til å vokse det av meg. Noen hevdet at det kom til å gi seg når jeg fikk barn og fikk andre prioriteringer i livet. Slike folk vet ikke hva de snakker om.
Min første kjærlighet – på barneskolen – var selvfølgelig en Manchester United-fan. Og da jeg etter hvert møtte mannen i mitt liv, så bidro nok alle årgangene med medlemsbladet fra supporterklubben til å gjøre valget enklere.
Nå er vi en familie på fire. Live (10) har alltid synes det er stor stas at navnet hennes står oppe i hjørnet på tv-ruta når vi ser kamp. Da hun første gang valgte å ha et spillernavn på drakten sin, så ble det Rooney. Erik (8) har latt seg imponere av Youtube-videoer av mamma og pappas store fotballhelt, Eric Cantona. Selv har han blant annet valgt å ha Chicarito og Van Persie på et par av draktene sine.
Old Trafford. Bare det å skrive ned navnet gir meg sug i magen. Det er mange som finner det merkelig at jeg ikke har vært i Manchester tidligere. Jeg også. Men livet har tatt ulike veier som igjen har ført til ulike prioriteringer, og først denne sesongen var vi som familie enige om at nå skulle det skje. Nå var ungene store nok til å få maksimalt ut av opplevelsen.
Annonse
Og så kom denne muligheten ramlende i hodet vårt! Siste helga i september blir det jentetur til Manchester og Old Trafford, med kamera og Mac under armen. Vi har en mistanke om at gutta kommer til å snike seg med på ferden, men det er vi jentene som skal ta dere andre med på reisen. For det blir virkelig en reise. Ikke bare rent geografisk, men også følelsesmessig. Det fine med dere lesere er at jeg ikke trenger å forklare dere hvorfor. Det andre ser på som galskap, kjenner dere igjen som lidenskap.
