Hyppige trenerskifter setter en klubb i ubalanse. Det er all mulig grunn til å tenke at kontinuitet er en av de viktigste nøklene til suksess. En ny manager vil ofte komme med en filosofi for hvordan spillerlogistikk, treningsmetodikk og yngres avdeling bør drives.
Om denne manageren er ute av døra før det er gått to-tre år, og det kommer en ny med nye tanker, så vil disse prosessene stadig skiftes. Dette er lite gunstig og vil til enhver tid skape et vakuum i klubben.
I et vakuum finnes det ingen retning. Hvem skal fylle dette vakuumet? For noen må det, og noen må gjøre det over tid for å stabilisere klubben.
Hva skal inn? Klubbyggeren? Spillerutvikleren? Strategen? Ingen er «jack of all trades». Få eller ingen greier å fylle alle disse rollene.
For meg er det viktigst med en tydelig identitet. Et DNA som alle, inkludert den jevne supporter, kan kjenne igjen laget sitt på. At alle greier å si noe i retning av: «xxxx kjennetegner United offensivt».
EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
Når trenerjakten nå er i gang igjen, så står jeg igjen med ett sentralt spørsmål. Det spørsmålet må besvare de siste års hovedutfordring: Hvem kan skape en struktur, som gjør at laget vinner kamper over tid?
Jeg tror alle forstår at det nå må velges en som kan sitte lenge, og vil få tilliten til å sitte lenge.
For meg er ikke denne mannen Pochettino.
Annonse
Når vi ser hans lag gjennom de siste årene, så er det absolutt et toppnivå i spillestilen hans som viser at det kan være et spennende valg. For meg er det derimot for mange variasjoner i prestasjonene for lagene hans. Altså frykter jeg at det kan bli en berg og dal-bane tur med han i sjefsstolen. Og er han sterk nok til å håndtere en klubb av Uniteds størrelse? Jeg tror ikke det.
Derfor er Erik ten Hag mannen som bør få sjansen nå.
Det han leverer med Ajax er imponerende. Og han utvikler spillere, og henter spillere som passer godt inn når noen viktige spillere forlater klubben. Gang på gang gjør han dette. Repeterende suksess er selvsagt et viktig kriterie for å kunne vurderes.
Det viser at han er svært tydelig på tre viktige momenter; spillerlogistikk, spillestil og rolleklarhet.
Vi ser Tuchel, Guardiola og Klopp som har en svært tydelig spillestil. Alle vet hvordan de spiller. De gjør tilpasninger til motstander, men 80-90% av tiden så fremstår de likt.
Det gjør også at det er soleklare rollekrav. Dette kan være kantspillerne til Klopp. Alle vet hva slags spillertyper Salah og Mane er, og hva som kreves for å spille kant i hans system. Slik vil det også være med Ten Hag. Når han mister en kant, så vet han hvilke egenskaper den nye kanten må ha.
Så hvordan vil Ten Hag forme et United lag? Managere former sine lag gjennom fire dimensjoner:
Den individuelle dimensjonen: Enkeltspillere som tar mindre eller større plass i et system. Det kan typisk være at Ajax spiller mye gjennom Daley Blind, som er god i oppspillsfasen.
Den relasjonelle dimensjonen: Dette er så enkelt som; hvem spiller best sammen. Rio Ferdinand og Nemanja Vidic er et typisk eksempel på spillere som utfylte hverandre og lærte hverandre å kjenne godt, så de ble en mur sammen.
Den strukturelle dimensjonen: Dette er hvordan laget som helhet fremstår i angrep og forsvar. Spiller de med høyt press? Presser de med 2 eller 3 fremme? Leder de ballfører til en side? Ønsker de å spille ut bakfra med 3 eller 5 spillere?
Kamp-dimensjonen: Dette er tilpasninger som gjøres til hver enkelt kamp. Altså hvilke små justeringer gjøres det mot ulik type motstand. Det å møte 433 med markeringsforsvar krever noe annet enn å møte 442 som spiller med soneforsvar. Basert på det, så gjøres det små justeringer. Ingen av verdens beste lag «spiller eget spill» hele kampen. Dette er et moteord i Norge, men de beste lagene og trenerne evner å gjøre de små, men viktige justeringene inn mot motstandere som vipper kampen i egen favør. Både i forberedelsesfase, og underveis i kamper.
Annonse
Slik fremstår Ten Hag på disse fire tingene
Ten Hag spiller 433 i 80% av kampene, og kan variere med 4231 med sitt lag i Ajax. Dette vil nok også bli den foretrukne måten å spille på i United også.
Jeg skal prøve å gi en beskrivelse av Ten Hag sine egenskaper innenfor hver dimensjon.
Den individuelle dimensjonen
I Ajax har Blind, når han spiller back, fått en veldig sentral rolle. Veldig ofte vil Blind være lavere i banen enn motsatt back. Dette for å bruke de offensive egenskapene som Blind har i blikk for spillet, og presis fot, til å sette opp spillere høyere i banen i gode posisjoner. Blind er den spilleren i Ajax som slår flest pasninger.
Dette viser at Ten Hag er veldig bevisst på hvem som skal ta ansvar i slike faser. For United vil dette like mye bety; hvem skal IKKE stå for oppspillene, som hvem som SKAL få dette ansvaret.
Dette er søt musikk i mine ører, da det viser en tydelig gjennomtenkt metode for å spille seg ut bak.
Han tar spillernes egenskaper med i betraktningen, i stedet for en generell tilnærming på «slik spiller vi», uavhengig av spillermaterialet. Oversatt for United; Wan-Bissaka skal IKKE stå for oppspill, og om han spiller vil han få en annen rolle i denne fasen.
Faren med akkurat dette eksemplet er at Blind i dette tilfellet kan få tett press eller markering på seg. For motstandere vil også vite hvem som får dette ansvaret. Men jeg stoler på at Ten Hag har en plan B for dette. Og det VET jeg han har.
Ajax pleier å flytte frem en midtstopper i midtbanen ved enkelte anledninger. Det kommer jeg tilbake til på kampdimensjonen.
Den relasjonelle dimensjonen
Annonse
Midtbanetreeren ser i Ajax tradisjonelt ut, med én sentral midtbane og to indreløpere. Men kan det se ut 2 pluss 1, altså to dype og én foran, slik som United spiller nå?
Van De Beek hadde blant annet den fremskutte rollen da han i Ajax. Her vil jeg tro Ten Hag setter sammen de tre sentrale basert på egenskaper og organisering av motstander.
Det som gjentar seg er imidlertid hvordan midtbanen skyver langt over på ballside i det oppbyggende spillet, for å skape overtall på en side.
Dette er et kombinasjonsspill som krever svært gode relasjonelle egenskaper.
Det vil si; her må de tre sentrale midtbanespillerne lese hverandres bevegelser godt og være i forkant. Hvem skal gå frem i rommet foran? Hvem skal bevege seg bak i støtte til ballfører?
Jeg skal nå vise med et par bilder hvordan Ajax gjerne liker å gjøre det.
Se hvordan Ajax skyver spillere over på én side:
BILDET OVER VISER: Dette er et eksempel hvor Ajax har mange spillere på en side av banen. De er 6 spillere på et lite område. Det gjør at de kan kombinere seg gjennom på ballside. Samtidig trekker de motstander langt over, noe som åpner rom motsatt.
BILDET OVER VISER: Når de da vender spiller så har motsatt kant eller back en halv fotballbane alene.
Noe av det jeg liker best med Ajax, er hvordan spillerne til enhver tid tenker neste trekk når de slår en pasning.
Altså de spiller en pasning fra spiller A til spiller B, som gjør at valget til B allerede er tatt basert på pasningen spiller B får fra spiller A.
Komplisert? Ja. Men vi ser det hele tiden i andre lag også, slik som hos Guardiolas City.
Annonse
Når spiller B skal ta med seg ballen fremover, så spiller A en pasning 2 meter foran spiller B. Det er signalet til B, om at han skal ta den med frem i banen. «Nå skal vi angripe her».
Om spiller A slår pasningen én meter bak spiller B, så er det et signal om at spiller B får press, og må spille støtte i neste pasning. «her får vi press, vi må spille oss ut lenger bak i banen».
Dette er krevende. Men Ten hag virker svært bevisst på denne relasjonelle egenskapen, som rett og slett heter å spille hverandre gode. Pasningene «snakker» til neste ballfører med måten den er spilt på.
Den strukturelle og kampdimensjonen
Jeg slår sammen disse dimensjonene, for den ene er avhengig av, og påvirker den andre.
Ten Hag har noen prinsipper som ofte går igjen:
Han ønsker stor bruk av banens bredde.
Det ønsker jeg velkomment, da jeg synes United ofte kan bli smale. Da spesielt under Solskjær og Mourinho.
Vi ser ofte motsatte bevegelser.
Altså at én møter og én stikker i rommet bak. Dette er samtidighet i bevegelser. At flere enn én spiller beveger seg samtidig. Jeg tror vi alle har blitt frustrert over enkelte kamper der INGEN beveger seg. Vi vil se samtidige bevegelser oftere med Ten Hag bak spakene.
Flere «første bevegelser».
Dette er gjerne den første bevegelsen i et angrep, som åpner rom som andre kan angripe. De vil ha flere slike bevegelser samtidig. Igjen et kjærkomment moment. Utfordringen spillerne får vil være å spille ballen på den bevegelsen som utnytter rommet, ikke den som skaper rommet. Det vil si å avvise første bevegelsen, og spille på andrebevegelsen.
Jeg er ganske sikker at disse prinsippene alene, vil løfte United i angrep.
Jeg viser igjen et par bilder om dette fra 3-2-seieren mot Feyenoord nylig.
BILDET OVER VISER: Her er ett eksempel på hvordan de kan avvise førstebevegelsen. Vi ser en spiller som er på løp igjennom forsvaret. Dette er førstebevegelsen. Men se på spilleren i sirkelen som kommer rett bak den første bevegelsen.
Se så hva som nå skjer.
BILDET OVER VISER: Ballfører avviser den første bevegelsen og spiller i stedet inn til spilleren som kom bak. Han er nå alene på 16 meter og får skutt. Ajax scorer på returen.
Dette er et godt eksempel på det å spille på bevegelsen som utnytter rommet, og ikke skaper rommet.
Utover dette er Ten Hag opptatt av å skaffe overtall.
For eksempel kan det bety at om de møter to spisser så kan han gjøre et grep med å dra ned én sentral midtbane mellom midtstopperne, så de får overtall 3v2. Dette er det tradisjonelle grepet.
Det jeg liker enda bedre er at han av og til dytter en midtstopper FREM i banen, mot to spisser.
Da tar han samtidig inn sidebackene. Så det står igjen 2 backer og en midtstopper mot to spisser. Det skaper en helt annen dynamikk.
Ellers så drar han inn en sideback, og lar den andre sidebacken gå høyt, da får han overtall mot to spisser med en back og to midtstoppere.
På denne måten manipulerer han motspillet ved å bruke ulikt type overtall.
Jeg tar med et par bilder også på det.
BILDET OVER VISER: Her er ett eksempel på at Ajax flytter opp en midtstopper. Spiller nummer to, i nederste sirkelen er Jürrien Timber, han spiller midtstopper.
Her har han sammen med sentral midtbane dannet en duo på midten. Da flytter de overtallet frem i banen.
BILDET OVER VISER: Nok et eksempel på det samme: nr 2 Timber har flyttet seg opp i midtbanen, og med to sentrale midtbanespillere vil de kunne lokke frem motstandere i press og åpne rom bak de.
Men hvilket rom ønsker Ten Hag oftest å angripe?
Ten Hag ønsker oftest å komme inn i mellomrom, for å nå indreløperne sine. Han er deretter veldig opptatt av å true alle rom i bredderetningen når de er kommet dit. Det vil si at de får flest mulig bevegelser mellom hver motspiller når de kan angripe fra mellomrom.
La meg vise dette med noen bilder.
BILDET OVER VISER: Her spiller Blind til indreløperen, som har plassert seg bak den spilleren som er gått frem i press.
Se hvordan Ajax har lokket frem hele midtbanen til motstander, via virkemiddelet jeg omtalte tidligere; midtstopper som er flyttet opp.
BILDET OVER VISER: Når ballfører så er rettvendt så truer spissen mellom stopperne, og kanten på utsiden. I tillegg er motsatt indreløper med for vending av spill. Der vil de også kunne få 2v1 på motsatt side om de greier å vende spillet.
Jeg tar ett eksempel til.
BILDET OVER VISER: Nytt eksempel der de nok en gang kommer i rommet BAK den spilleren som går i press. Her er det kanten som er kommet inn, men som gjør det samme som indreløperen: Oppsøker det rommet som blir åpent når noen går i press.
BILDET OVER VISER: Når de da kommer seg i dette rommet så ser vi samme bevegelser igjen; spiss truer mellom stopperne. Kanten eller backen kommer på utsiden, og motsatt indreløper er klar for vending av spill.
Dette viser en tydelighet i spillestil som jeg har savnet: Alle har klare oppgaver utifra hvem som har ballen, og hvor på banen det er, til enhver tid.
Konklusjon
Dagens fotball er helt avhengig av å ha en trener som greier å tenke alle dimensjoner samtidig. Alt fra hvem passer best sammen, hvor skal pasningene slås med tanke på neste trekk i laget, og hvordan manipulere motspillet.
Særlig det siste momentet er viktig. United må gi motstander noe å tenke på. Enkeltspillere kan trylle av og til. Men de bør helst trylle som et krydder når det trengs. Ikke som noe man lener seg på til enhver tid. Da er det for enkelt å forsvare seg mot.
Men det jeg liker aller best med Ten Hag, er hans vilje, og evne til å ta grep under kamper. Et eksempel så vi mot Feyenoord for et par uker siden.
Se bare hvordan han justerte underveis.
Ajax startet kampen i 4231. De havnet tidlig under og etter 28 minutter lå de under 2-1.
Etter cirka 60 minutter gjorde Ten Hag så endringer.
De greide ikke finne veien gjennom Feyenoord, og la derfor om til 433. Dette fungerte heller ikke. Og allerede 10 minutter senere gjøres det endringer igjen.
Når noe ikke fungerer er Ikke Ten Hag redd for å gjøre nødvendige endringer.
Her endret han til 352 mot slutten av kampen.
Dette grepet snudde kampen og sikret 3-2-seier etter scoringer i 78. og 86. minutt.
Nettopp denne viljen til å gjøre endringer mener jeg er avgjørende for å lykkes på den gjeveste scenen av de alle.
At det lykkes her, betyr ikke at det vil lykkes hver gang. For det vil det definitivt ikke. Men man kan gjøre endringer hver gang. Og det mener jeg er viktig, og riktig.
FOR mange trenere unngår å gjøre slike endringer. Det som IKKE har fungert i 70-80 minutter, vil sannsynligvis ikke fungere de siste minuttene heller. Da kan man like godt prøve lykken med noe annet.
Hvem kan skape en struktur, som gjør at laget vinner kamper over tid?
Dette var det innledende spørsmålet. Med hele begrunnelsen jeg kommer med over så tror jeg Ten Hag kan det.
Likevel, det er mye annet som må på plass i klubben også. Det vil ikke være opp til han alene.
