Slik var Moyes sine siste måneder i United

Vinteren 2014 var presset på daværende Manchester United-manager David Moyes ekstremt. Resultatene for det regjerende ligamesteren var middelmådige, konfliktene med nøkkelspillere stadig flere og fansens tålmodighet var i ferd med å ta slutt.

LES OGSÅ: 
David Moyes eksklusivt til US om United-tiden: – De viste ikke mye klasse

Men hvorfor kollapset de regjerende ligamesterne?

Hva gikk galt for «The Chosen One»?

Over en periode på rundt ti uker snakket United-Supporteren med sentrale skikkelser i og rundt Manchester United. Våre fortrolige samtaler ga et unikt innblikk i hva som faktisk foregikk bak kulissene i Manchester United i 2014.

Reportasjen «Dokument Moyes» stod første gang på trykk i United-Suporteren i 2014. Teksten under er gjengitt i sin opprinnelige form og ble trykket like før David Moyes fikk sparken. 

«Det skjedde noe etter tapet i Hellas. Manchester United kan ikke være bekjent av en slik prestasjon og det vet David Moyes.»

19. MARS 2014: Klokken har såvidt passert 17, og det er kampdag på Old Trafford. Den tilreisende delegasjonen med irske United-fans strekker begrepet «Fergie Time» til nye dimensjoner og feirer fremdeles St. Patricks Day.

To dager på overtid.

I sentrum har den greske bortefansen beleiret cafèer og barer i Piccadilly Gardens, og effektselgerne har tatt oppstilling i Sir Matt Busby Way med sine forhatte half and half-skjerf.

Alt virker normalt på Old Trafford.

Dørene inn til presselosjen bak direktørtribunen har akkurat blitt åpnet. Kaffe og te settes frem i store kanner og serveres med sedvanlige smil og høflighetsfraser.

Alt virker normalt på «Theatre of Dreams».

På kjøkkenet har kokkene akkurat hentet dagens glovarme rett ut av ovnen. Passende nok er det gresk på menyen, akkurat slik det er for Manchester United. For journalistene venter brennhet Moussaka, for United et heltent Olympiakos.

Igjen, alt virker normalt i Uniteds storstue.

Et kobbel av greske journalister kommer slentrende forbi glassveggene og inn i oppholdsrommet. Praten går lett og akkompagneres av gemyttelig gresk gestikulasjon.

Humøret er på topp. Gresk media øyner nemlig en aldri så liten sensasjon.

Olympiakos kan nå klubbens første kvartfinale i Champions League siden 1999, et år som huskes ekstra godt også i United-kretser. De er de heldige utvalgte, de som får være der for å formidle historie om det skjer. De greske journalistene mumser Moussaka. Olympiakos spiser omsider kirsebær med de store.

Så kommer de japanske journalistene tøffende inn i samlet flokk. I åtte måneder har de ventet på en scoring av nasjonens fotrappe kjæledegge Shinji Kagawa. Det tærer utvilsomt på tålmodigheten deres, men skulle japaneren besørge nettsus i kveld, er de klare.

Slik de har vært siden august.

Nok en gang virker alt å være ved det samme gamle på Old Trafford.

To nederlanske journalister mumler lavt til hverandre. Robin van Persie nevnes. Det samme blir navnet på dagens dommer Björn Kuipers. Hvem av de to vil stjele overskriftene i morgendagens aviser? En dansk journalist snakker med redaktøren i København. De håper i det lengste å unngå ekstraomganger. Da blir det trøbbel med å rekke deadline.

Manchester United fenger globalt og journalister fra hver en verdens avkrok er på plass. Slik de alltid er.

Intet uvanlig der.

Men så kommer de. Én etter én spaserer de inn i presselosjen. Med laptopen hengende over skulderen og en alvorlig mine i ansiktet.

De engelske journalistene.

De skarpeste pennene på det britiske øyriket. De ledende skribentene som får de største overskriftene. De som «breaker» de største nyhetene. Alle de landsdekkende avisene, tabloid som fullformat, har sendt «førstelaget».

Ikke frilanserne eller de ukjente reporterne som ofte dukker opp på Old Trafford når United møter Cluj, Braga eller Besiktas. Storklubber i sine respektive land, men ikke når de er i selskap med de fornemste navnene i fotball-Europa.

Avisene har sendt tungvekterne. Kavaleriet. Meningsbærerne. De som i ytterste konsekvens kan felle en manager, og som garantert er først ute med nyheten når det skjer.

Rykter får bein å gå på. Det diskuteres og analyseres i krokene. Siste nytt fra innsiden av United. Det som aldri pleide å lekke ut under Sir Alex Fergusons regime, er nå plutselig blitt «allemannseie» og samtaleemnene blant journalistene.

Alle ser ut til å ha sine kilder.

Hvem av dem er troverdige?

Hvilke konsekvenser vil et tap i dag få?

Tåler Moyes en ny nedtur?

– Det skjedde noe etter kampen i Hellas. Tapet i Athen var smertefullt for alle i klubben, også for ledelsen som definitivt har fått med seg fansens reaksjoner. Manchester United kan ikke være bekjent av en slik prestasjon. Det vet David Moyes og han føler presset. Spørsmålet er om han klarer å snu det i tide, hvisker en av dem til oss.

– Spillerne må levere for ham i dag. Dette er den store testen. Den siste sjansen. Toget kan gå i dag. Moyes kan bli stående alene igjen på perrongen, oppsummerer han retorisk.

Det er ikke første gangen at David Moyes sin fremtid som United-manager diskuteres blant landets fremste journalister.

Men det er første gangen vi registrerer at flere de fremste fotballskribentene mener han må gå. Meningene er delte, men det hersker konsensus om en ting blant journalistene:

Smertegrensen er snart nådd både for manager og klubb. Trenden må snus og det brennkvikt.

Fansen må få et lite glimt av håp. Sist United sparket en manager kostet bensinen litt over fire kroner literen for britene.

Det nærmer seg 30 år siden.

Snart, veldig snart, kan historie bli skrevet med negativt fortegn på engelsk fotballs stolteste klubbarena.

Nei, alt er ikke som normalt på Old Trafford denne marsdagen.

Eller rettere sagt; ingenting er normalt på Old Trafford denne dagen.

«Ferguson presser hardt på for at Moyes skal få en seksårskontrakt. Han vet at jobben som venter artvakeren er stor.»

12.MAI 2013: Regnet høljer som vanlig ned i Manchester. Likevel legger det trøstesløse været ingen demper på verken fyrverkeriet eller festen som utspiller seg på Old Trafford.

Jublende United-spillere har akkurat mottatt den digre Premier League-bøtten, det synlige beviset på at ligagull nummer 20 er i boks.

Men det er også en vemodig dag.

Et fullsatt Old Trafford tar farvel med manageren som har gjort Manchester United til den mestvinnende klubben i engelsk fotball. Manageren som kvittet seg med skadeforfulgte og aldrende stjerner med disiplinærproblemer og som i stedet ga ungdommen sjansen selv om resultatene lot vente på seg.

Manageren som bygget opp klubben fra å være noe i nærheten av en sportslig middelmådighet til å bli en av de mest dominerende i europeisk fotball i nesten et kvartårhundre.

Han vet selv hvor vanskelig det blir for arvtakeren å følge opp. Sir Alex Ferguson tar mikrofonen og holder en gripende avskjedstale i sin siste kamp på Old Trafford.

Han takker for støtten, han applauderer fansen og gjør ekstra stas på Paul Scholes som legger opp for andre gang. Mens hyllesten runger tar Ferguson en kunstpause.

Så kommer det:

«I`d also like to remind you that when we had bad times here, the club stood by me. Al my staff stood by me, the players stood by me. Your job now is to stand by our new manager. That`s important.»

Fergusons oppfordring til fansen er mer enn bare fagre ord. Noen uker i forveien har han selv vist at han mener alvor med de ordene. David Moyes blir bedt av Ferguson om å komme til huset hans i Wilmslow utenfor Manchester.

Den populære Everton-manageren setter seg i bilen og er overbevist om at Ferguson vil legge inn et bud på en av spillerne hans. Men hvem?

På veien til Fairfields, hjemmet til Sir Alex Ferguson, ser Moyes ser for seg ulike forsvarstaler alt etter hvilken spiller han tror Ferguson vil by på.

Beskjeden han får sjokkerer imidlertid Moyes.

– Jeg skal trekke meg tilbake om noen uker og du er den nye Manchester United-manageren, befaler Ferguson.

Så langt er historien kjent.

Det som imidlertid ikke har kommet frem tidligere er at det er nettopp Ferguson selv som argumenterer sterkt overfor styret i Manchester United om at Moyes må få en seksårskontrakt.

Det har United-Supporteren fått bekreftet fra kilder som står både Sir Alex Ferguson og David Moyes nær.

Bakgrunnen for Fergusons sterke ønske er også oppsiktsvekkende. Han forklarer nemlig til styret at troppen til de suverene ligamesterne har sine åpenbare svakheter og trenger flere utskiftninger.

Det harmonerer imidlertid ikke med det Ferguson sa i sin avskjedstale under bussparaden i Manchester da han sa at denne troppen kunne vinne serien på ny.

Budskapet til styret er imidlertid ikke til å misforstå. Det vil ta tid å fornye laget.

Styret lytter.

Og aksepterer.

Moyes får sin seksårskontrakt.

I praksis har Ferguson utpekt sin egen etterfølger. En av hans siste avgjørelser som United-manager blir også en av hans største.

Arbeidet med å skape morgensdagens Manchester United kan begynne.

Hold tungen beint i munnen. Et spilleropprør er i emning

JANUAR 2014: – Jeg har snakket en del med David den siste tiden. Han føler et stort personlig ansvar for den situasjonen som har oppstått, sier en bekjent av Manchester Uniteds hardt pressede manager til US.

– Mange vil kanskje reagere på at han fremstår noe passiv og unnvikende når kritikk blir fremmet av media, men David ønsker alltid å beskytte spillerne. Også de som ikke leverer for ham. Slik har han alltid vært, slik er han og slik vil han forbli. Oppvasken tar han på kammerset. Ikke foran tv-kameraene. Det må være tøft å skulle bite seg i leppen hver gang sentrale spillere svikter ham. Jeg synes han fortjener en solid porsjon annerkjennelse, og ikke kritikk, for måten han takler presset på, fortsetter han.

Men dette er også kjernen til noen av David Moyes sine største problemer.

United-Supporteren har snakket med flere kilder som står Uniteds førstelag svært nære.

Uavhengige av hverandre forteller de alle den samme historien.

– Forholdet mellom manageren og flere sentrale spillere har brutt fullstendig sammen, sier en i United-miljøet til US. Han navngir flere spillere, men fordi det er umulig for US å konfrontere spillerne med kritikken velger vi ikke å navngi dem her.

Det er imidlertid hevet over enhver tvil at problemene er relle. Våre kilder har nemlig fått sine opplysninger direkte fra spillermiljøet.

– Det er flere spillere med store egoer i United. De turde ikke å utfordre Ferguson, men Moyes har ikke den samme autoriteten og det vet de. De har ikke gjort det lett for Moyes, men han har også laget vanskeligheter for seg selv. Ferguson tok ofte enkeltspillere med på råd når taktikken ble lagt. Det gjør Moyes i liten grad. Dermed oppstår det en distanse mellom Moyes og spillerne som igjen føler seg delvis overkjørte, forklarer vår kilde.

– Moyes sin største feil var imidlertid at han ikke lyttet til Sir Alex Fergusons råd om å beholde trenerstaben og da særlig Rene Meulensteen som var svært godt likt og høyt respektert blant spillerne i United, legger han til.

Da Sir Alex Ferguson lanserte sin biografi i høst, vedgikk han at han rådet Moyes til å beholde trenerstaben, men at han både respekterte og forstod Moyes sin avgjørelse om å ta med sine egne folk.

United-supporteren vet imidlertid at Ferguson i ettertid har uttrykt stor undring over at Moyes tok med hele åtte stykker inn treneraparatet og analysestaben sin.

– Ferguson har fortalt meg at nettopp det ikke var i tankene hans i det hele tatt da han anbefalte Moyes til styret, sier en sentralt plassert United-kilde til US.

En sommer er over, men minnene om den består.

Det er vinter når vi tar de første fortrolige samtalene med kildene våre. Problemene de forteller om er imidlertid slettes ikke nye. De begynte allerede i sommer, bare uker etter at Moyes hadde tatt over.

– Flere av de sentrale spillere reagerte på det de mente var overdreven terping på defensive detaljer. Altfor lite tid ble brukt til å drille offensive formasjoner og trene samhandling fremover på banen. Allerede da var det en gryende misnøye i spillergruppen, sier vår kilde.

Han mener imidlertid at mye kunne blitt reparert på rekordtid om United hadde lyktes på overgangsmarkedet.

– Den store fisken sist sommer skulle være Cesc Fabregas. Til Moyes og ikke minst Ed Woodward sitt forsvar er det viktig å vite hva som faktisk skjedde rundt overgangen som tilsynelatende gikk i vasken fordi United ikke ville strekke seg lenger enn til 35 millioner pund. United reagerte på at de fikk signaler fra Barcelona på at Fabregas kunne bli tilgjengelig. Barcelonas presidentskap ville selge, men det trenerapparatet var motvillige, forklarer han.

Og fortsetter:

– Av respekt for fansen og sin egen posisjon hos dem, kunne Fabregas selv aldri bedt om en overgang. Ingenting tyder på at han ønsket å dra heller. Men om den sportslige ledelsen hadde sagt at han kunne dra, ville han pakket kofferten og reist til Manchester. Da kunne han i ettertid ha sagt at det var klubben som ville kvitte seg med ham og ikke omvendt. Til slutt sto det ikke på pengene, men på at Barcelonas sportslige ledelse sa nei. Derfor er det vanskelig å kritisere United for at det ikke ble noe kjøp. Sannsynligvis ville det ikke utgjort noen forskjell om United hadde kommet med et bud på 50 millioner pund, forklarer vår kilde.

– David Moyes vet at han gjorde noen feil på overgangsmarkedet sist sommer og at United var for passive. Men det hersker også bred enighet i ledelsen i United om at det ikke først og fremst var hans ansvar at potensielle forsterkninger glapp, forklarer en annen.

Resultatene er til å grine av, og verre skal det bli

FEBRUAR 2014: Allerede i høst var det flere spillere som beklaget seg over at laget manglet identitet. Uniteds sedvanlige offensive fotball på hjemmebane var erstattet med en forsiktig tilnærming som gjorde at motstanderne fikk det lettere på Old Trafford enn noen gang før.

– David Moyes kunne tillate seg å gå forsiktig ut når motstanderne gjestet Goodison Park, men det kan han ikke gjøre på Old Trafford. Spillerne selv reagerer på at innstillingen er for defensiv, at spillet er for forutsigbart, og ikke minst at taktikken fører til at resultatene uteblir. Da er det vanskelig å selge inn idèene sine til gruppen, sier en kilde til US.

Han står en av dagens mest rutinerte United-spillere svært nær. Han mener likevel det er på det mentale planet Uniteds største problem ligger.

– Tidligere var innstillingen at spillerne visste de ville vinne hjemme. Nå håper de det. Det er en vesentlig forskjell. Når lag som West Bromwich, Swansea, Everton og Newcastle alle vinner på Old Trafford, og både byrivalen City og Liverpool rundspiller United i det som en gang var et ugjennomtrengelig fort, gjør det noe med spillerne mentalt. De er i villrede, forklarer han.

Tiden går, men leger definitivt ikke alle sår i United.

Utad er David Moyes optimist og benekter at det hersker misnøye og dårlig stemning på Carrington.

Våre kilder har en helt annen virkelighetsoppfatning. Og det går ikke lang tid før vi får det første beviset.

– Nemanja Vidic kommer ikke til å signere en ny kontrakt med United, sier en av dem til oss i midten av januar. I avisspaltene svinger pendelen frem og tilbake. I en uendelig diger flora av ryktebørser og spekulasjoner skriver noen at han blir, andre at han drar.

Vår kilde spekulerer ikke.

Han er sikker.

Og 7. februar slipper Manchester United nyheten som bekrefter at kilden vår har rett.

I United-kretser verserer det en morsom historie om den knallharde serberen.

Den går omtrent slik:

«Jernmannen Vidic kom en dag for sent på trening. Ferguson responderte med å gi de andre spillerne bot for å komme for tidlig.»

Historien har garantert ingen rot i virkeligheten, men illustrerer likevel den enorme respekten Uniteds kaptein har på Carrington.

Eller rettere sagt hadde.

Nå erstattes den humoristiske historien med langt mindre festlige rykter.

– Vidic fikk ikke signaler på at han var ønsket med videre på Old Trafford. Snarere tvertimot. Det er tungt for han å forlate klubben på denne måten. Flere kommer til å føle det på samme måte. Det er mange som spiller for sin egen fremtid i United denne våren. Det er ikke alltid like lett å se og det kan koste enkeltspillere dyrt. David Moyes vet hvilken formidabel ryddejobb han står foran, og er det en ting du ikke skal betvile så er det at han er i stand til å ta tøffe avgjørelser, sier en kilde.

– Det finnes også to andre problemer for Moyes som ingen kan klandre ham for. United har i alle år vært kjent for å få frem lokale talenter fra egne rekker. Uniteds ungdomsavdeling er kanskje på sitt svakeste siden Ferguson overtok United på 80-tallet. Dessuten var flere av Uniteds speidere på kontinentet nære relasjoner av Ferguson selv. Flere av dem er borte nå. Jeg tror ikke fansen skjønte alvoret da Moyes sa det var en massiv jobb som ventet han.

«David Moyes fysiske treningsøkter omtales som antikvariske av noen kritikere, men hvorfor klager ikke da spillerne?»

NOVEMBER 2013: Det er midtukekamp og flomlysene er tente på Old Trafford. Stemningen er god. Ikke så rart. Det er tross alt i Champions League United har hatt noe å juble for hjemme denne sesongen.

United trenger minst ett poeng mot Shakhtar Donetsk for å sikre seieren i gruppespillet. Robin van Persie slår corneren som leder til Phil Jones`vinnermål.

Fansen jubler, men de færreste ser at Van Persie hinker nede ved cornerflagget.

En strekk i låret for Van Persie. En strek i regningen for United.

Umiddelbart flommer kritikken mot Moyes sine angivelig harde treningsøkter.

– Ufårståelig, sier en av våre kilder som jevnlig snakker med flere av Uniteds førstelagsspillere.

– Det er en kunstig konflikt, skapt av media og godt hjulpet av selvutnevnte eksperter som ikke vet hva som faktisk foregår på treningsfeltet på Carrington.

Etter det jeg kjenner til er det bare to spillere som har uttrykt en klar misnøye med de fysiske treningene til Moyes. Den ene av dem to fikk etterhvert anledning til å styre sin egen treningshverdag i større grad og er tilfreds med det. Den andre har vært i konstant oposisjon til Moyes hele sesongen og er ferdig i klubben til sommeren. Det er ingenting ved Moyes sine økter som skulle tilsi at spillerne ble mer skadeutsatte enn de ville vært i andre klubber, hevder vår kilde.

For ordens skyld har United-Supporteren gjennomgått skadestatistikken for samtlige lag i Premier League siden David Moyes overtok Everton og frem til starten av årets sesong.

Vi ønsket å se om det var et klart mønster på antall skader Moyes sine lag pådro seg. Vi har også sett på statistikk for inneværende sesong, men fordi denne ikke er endelig er det for mange feilmarginer med til at vi ønsker å gjengi den.

United ligger høyt oppe på listen, men det er så lite som skiller lagene i toppen at de nevnte feilmarginene kan ha mye å si for utfallet.

Resultatene av det vi har fremskaffet har vi så fremlagt for idrettsleger og fysioterapeuter både i Norge og England.

Uavhengige av hverandre og ikke minst uvitende om kollegenes meninger, har de alle kommet til en forbausende lik konklusjon:

Uniteds skadeproblemer stikker mye dypere enn den nye manageren. United har over en lengre tid slitt med store skadeproblemer til tross for en unik dybde i stallen, en dybde Moyes aldri hadde i Everton.

Skadestatistikken avliver langt på vei myten om at Moyes sine metoder gjør Uniteds spillere mer skadeutsatte enn det spillere i andre klubber er, men den peker også på noe annet som er viktig.

Sammenlignet med Liverpool og Chelsea har United i mange år hatt urovekkende mange skader. På en annen side viser den noe annet som også er meget interessant.

Arsene Wenger, som av mange hylles som den som snudde opp ned på livsstilen til Arsenals spillere og revolusjonerte treningsmetodene for å bedre fysikken deres, er den som har måttet tåle flest skadedøgn på sine spillere i Premier League de siste ti årene.

«150 millioner pund er mye penger. Spørsmålet nå er om styret stoler på at Moyes vil forvalte et slik beløp på de riktige spillerne.»

APRIL 2014: – Edinson Cavani, Luke Shaw, Diego Costa, Felipe Luis, Toni Kroos. Det er ingen dårlig liste United har kommet opp med på potensielle forsterkninger denne sesongen. Ilkay Gündogan er jeg mer usikker på. Skadeproblemene hans denne sesongen har gjort United betenkte. William Carvalho kan bli i dyreste laget. United får ikke alle og hvor de setter inn det tyngste skytset avhenger av hvem som forsvinner. Listen er trolig mye lenger, men dette er spillere jeg har fått vite at United følger ekstra tett, og de har allerede begynt å jobbe med forsterkninger. Klubben ønsker ikke en repetisjon av fjorårets transferfadese, får US opplyst av en kilde i United-miljøet.

150 millioner pund.

Minst.

Summene som skal stilles til rådighet for spillerkjøp i sommer er enorme.

Dette er imidlertid ikke ville mediaspekulasjoner, men informasjon som Manchester United selv har gått aktivt ut med til media og investorer på børsen.

– Forsterkningene trengs og pengene er der. Styrets største og viktigste avgjørelse nå er om David Moyes er rett mann til å forvalte dem i det som forventes å bli tidenes sommerhandel på Old Trafford. Moyes har allerede mistet deler av garderoben, men han kan erstatte fem-seks mann. Men skulle han miste flere er han i kjempetrøbbel. Går han inn i en ny sesong med en splittet garderobe kan han fort bli en «Dead Man Walking», sier en kilde.

– Det er tre ulike scenarier som kan utspille seg nå. Enten får Moyes sparken så snart United er ute av Champions League, eller så får han fortsette til etter sesongslutt for så å bli erstattet da. Det tredje alternativet er at han får hente inn sine spillere i sommer og bygge sitt lag. Men da må resultatene bli av et helt annet kaliber neste sesong, forteller en sentral United-kilde i fortrolighet.

Han utdyper.

– Alle har respekt for at Moyes gjør alt han kan og jobber knallhardt for å snu trenden. Alle jeg har snakket med har et inderlig ønske om at han lykkes, men det finnes en grense for alt. Misnøyen blant fansen, og da mener jeg dem som går på kamp, påvirker styret. Det er hevet over enhver tvil. Med mindre United vinner turneringen, må klubben neste år klare seg uten inntekter fra Champions League. Det går bra èn sesong, men ikke to. Da blir det økonomiske og ikke minst prestisjemessige nederlaget for stort. Spesielt ettersom tv-inntektene for britiske lag vil øke vesentlig når BT Sport sin nye avtale med UEFA trår i kraft fra og med sesongen 2015/16.

19. MARS 2014: Klokken har akkurat passert 22.30. Det har vært kampdag på Old Trafford. Han var hardt presset før kampen. Nå er det en lettet David Moyes som akkurat har møtt pressen etter 3-0-seieren over Olympiakos.

Han fikk det resultatet han trengte. Har holder de argeste kritikerne på en armlengdes avstand.

I alle fall inntil videre.

– Spørsmålet er om dette er nok. For en uke siden tenkte jeg at David Moyes måtte utføre en mirakuløs redningsaksjon i reneste James Bond-stil. Kanskje var dette første steget, forteller en United-kilde til oss på vei ut av korridorene på Old Trafford.

Så snur han seg.

– Eller kanskje det blir som Pierce Brosnan sa i sin siste James Bond-film.

«You only live to die another day.»