Gigantenes maktkamp

Ekstremt vinnerinnstinkt, et krav om total kontroll på spillergruppen og en læremester fra Nederland. José Mourinho og Pep Guardiola landet i sommer på hver sin kant i fotball­elskende Manchester.

På veien dit hadde de to vunnet over 30 større troféer, deriblant 14 ligatitler. Det er ikke rart Manchester ble omtalt som fotballens nye hovedstad.

Mourinho vant Community Shield og han vant ligacupen. United er i semifinalen i Europa League, men likevel har Mourinhos menn vært på etterskudd i ligaen siden i høst.

Pep Guardiola fikk en drømmestart i City med seier i de første seks ligakampene. Siden har veien vært langt mer kronglete og resultatene tilsvarende ujavne for Guardiolas ballbesittende stil.

Manchester skulle bli fotball-Englands hovedstad, men i stedet vil både ligagullet og FA-cupen ende i London.

Torsdag kveld er imidlertid fokuset på Manchester.

Blir det Mourinho eller Guardiola som tar et stort steg mot Champions League-fotball neste sesong etter derbyet på Etihad?

For torsdagens kamp handler nesten like mye om Mourinho mot Guardiola som United mot City.

Men hvordan har de to managerprofilene og trofégrossistene bygget sine lag?

United.no har snakket med personer som har vært og er tett på både José Mourinho og Pep Guardiola. Vi har også gjort nitidige studier av de to managernes taktiske valg og filosofier for å vise hvordan de har skapt suksess uansett hvor de har vært.

Finn stammen i laget – og hold på den

Det høres enkelt og veldig klisjéaktig ut. Det er likevel ingen selvfølge at en manager plukker en fast stamme på åtte, ni og av og til ti og sågar elleve spillere til over 75 prosent av kampene i en og samme sesong.

Mourinho og Guardiola gjør det begge to og det blir straks mer spesielt når lagene deres alltid har vært involvert i både liga, Champions League og flere cupturneringer. Tar du også med at brorparten av spillerne dessuten er landslagsspillere så skjønner du at både Mourinho og Guardiola både forventer og forlanger mye av sine mest betrodde menn.

Vi har møysommelig studert hvor mange ganger både Mourinho og Guardiola har benyttet en stamme av spillere som har spilt i minst 75 prosent av kampene i én enkelt sesong, før de kom til henholdsvis United og City.

Funnene er interessante fordi de står i sterk kontrast til måten Manchester United har operert på, enten det har vært under Louis van Gaal, David Moyes/Ryan Giggs eller Sir Alex Ferguson.

Det er likevel én vesentlig ting som skiller de to.

Der Mourinho ofte har brukt nøyaktig det samme laget i flere kamper på rad, spilte Guardiola over 100 kamper med Bayern München uten å mønstre det samme laget i to kamper på rad. Til gjengjeld brukte han veldig ofte brorparten av de samme spillerne.

Det er også ganske innlysende at filosofiene til de to er ganske ulike, men begge to er taktisk fleksible. Mourinho har som regel variert mellom 4-3-3 og 4-2-3-1, men det viktigste for ham er defensiv organisering, angrepsvillige kanter, en spiss han kan stole på og ikke minst en ryddegutt på defensiv midtbane.

For Guardiola er formasjoner mye mer tall på et papir enn det tilfellet er for Mourinho.

Guardiola har likevel et ganske satt systemt for hvordan han vil at laget skal angripe ved å bruke hele bredden av banen og få ballen til å gå hurtig i lengderetning.

Den siste tredjedelen er spillerne ganske frie til å utnytte de rom og muligheter som oppstår.

– Guardiola pleide å si til oss i Barcelona at hans oppgave var å få oss frem til den siste tredjedelen av banen. Derfra var det opp til oss spillerne å besørge sluttproduktet, forklarte Thierry Henry til Sky Sports.

De faste innbytterne

Mourinho: Uniteds nye manager har gjentatte ganger vist seg som en taktiker av rang. Et innlysende eksempel, som er vanskelig for United-fansen å glemme, var da det kokte på Old Trafford etter Nanis utvisning mot Real Madrid i Champions League i mars 2013.

Med United redusert til ti mann, foretok Mourinho byttet som snudde kampen.

Forsvarsspilleren Alvaro Arbeloa ble tatt av og erstattet med midtbaneeleganten Luka Modric for å utnytte det talmessige overtaket på Uniteds banehalvdel. Snaue syv minutter etter hadde den dribleglade kroaten funnet en åpning i United-forsvaret og banket inn utligningen.

Da Cristiano Ronaldo fikset 2-1 til det spanske storlaget, brukte ikke Mourinho mer enn snaue to minutter på å fullføre det neste trekket.

Denne gangen var det forsvarsspilleren Pepe som kom inn for Mesut Özil med den hensikt å trygge ledelsen.

Det som imidlertid er interessant å se hos Mourinho er hvordan han ofte benytter én eller to faste innbyttere for å styre kampen inn i et bestemt spor.

Innbytterne er i all hovedsak enten en angriper eller en defensiv midtbanespiller, eller i noen tilfeller begge deler.

Eksempler er Majeta Kezman, Demba Ba, Hernan Crespo og José Callejon.

Guardiola: Det er unektelig interessant å se at Guardiola, i hovedtrekk, langt på vei deler Mourinho sin filosofi på dette området. Ikke bare har City-manageren hatt faste spillere han primært har brukt som innbyttere, men det er også ofte i de samme posisjonene som Mourinho oftest har benyttet sine.

I Barcelona var det Bojan Krkić og Christian Tello som ofte ble benyttet som offensive bytter, mens midtbanespilleren Seydou Keita ble hyppig brukt som innbytter på midten. I Bayern München var det spissen Claudio Pizarro og midtbanespilleren Sebastian Rode som fylte de to rollene.

Intensitet er nøkkelen til suksess – også på trening

Mourinho: Nord-iren Gary Curneen er sjefstrener for Bakersfield sitt kvinnelige universitetslag og har den nest høyeste trenerutdannelsen fra UEFA.

Da Mourinho tok med seg Real Madrid til USA sommeren 2012, fikk Curneen en unik mulighet til å følge Mourinhos Real Madrid-treninger på nært hold. Han fikk også høre Mourinho forklare sin filosofi på et av svært få foredrag som portugiseren gir.

– Jeg trodde jeg kunne mye før jeg møtte Mourinho, men etter å ha observert øktene hans i en halvtimes tid innså jeg at jeg var en novise, sier Curneen til United.no.

– Hver eneste økt, oppvarmingen inkludert, var gjort med en bevisst taktisk hensikt. Det som slo meg mest var likevel intensiteten i treningsøktene. Øktene var varierte, men forholdvis korte, og spillerne hvilte mellom øktene med ball.

– Først bestemmer du deg for hvordan du vil spille. Tenk på det, sov på det og utfra det bestemmer du hvilke øvelser du vil legge opp treningene etter. Vi har i hovedsak med to typer spillere å gjøre. Den ene gruppen som er intelligent nok til å forstå hva vi vil umiddelbart og den andre gruppen som ikke gjør det. Spillerne i den siste gruppen må trene med høy kvalitet og med så mange repetisjoner at det vi ønsker av dem blir automatiske valg, forklarte Mourinho på presentasjonen.

Guardiola: I likhet med Mourinho har Guardiola et ekstremt fokus på intense økter. Da han overtok Bayern München foran 2013/14-sesongen kjørte han bevisst doble treningsøkter. I begynnelsen av oktober 2013 hadde Bayern gjennomført over 100 økter, alle med ball.

En fast gjenganger i oppvarmingen på Guardiolas økter er øvelsen vi kjenner som boks. Guardiola kjører den med ti spillere. To spillere er i midten og skal jage ballen, mens de åtte spillerne rundt teller høyt og skal prøve å nå 30 pasninger uten å miste ballen.

Hensikten er å få spillerne til å bevege ballen og bedre pasningssikkerheten under press. En forutsetning for denne øvelsen er at det skal gå hurtig. Svært hurtig.

– Vi trener med full intensitet, selv i disse øvelsene. Om spillerne ikke liker øvelsene kan de gjerne løpe opp på en fjelltopp for å bedre den fysiske formen, men da vil vi aldri få ut potensialet vårt, skriver Guardiola i boken «Pep Confidential».

Begge ser Louis van Gaal som en læremester

Mourinho: Mourinho var Bobby Robsons assistent i Barcelona og fortsatte i den samme jobben da Louis van Gaal overtok den katalanske storklubben første gangen i 1997.

Mourinho var en stor beundrer av Van Gaal sitt Ajax-lag og begeistringen viste seg å være gjensidig.

Van Gaal ga Mourinho temmelig frie fullmakter til å utforme sin egen trenerstil og lot sågar Mourinho styre laget i enkelte cupkamper. Da Benfica var interessert i å hente Mourinho viste rådet fra Van Gaal hvor høyt han verdsatte sin assistent.

– Er det for å bli manager skal jeg selv kjøre deg til flyplassen, men om de vil ha deg som assistent blir du her, skal Van Gaal ha sagt.

Guardiola: – Jeg er en idétyv, og lærer av de beste, har Guardiola sagt selv.

Spanjolen har beskrevet Johan Cruyff sitt Barcelona og Van Gaals Ajax som to av de lagene han har hentet mest inspirasjon fra.

– De var kapable til å skape perfeksjon. De lærte alle andre en fotballeksjon.

I Bayern München videreførte Guardiola på mange måter grunn filosofien til Louis van Gaal om den ballbestittende stilen, men var langt mer aggressiv ved å la spillet langt oftere gå i lengderetning enn det Van Gaal la opp til.

Perfeksjonister på hvert sitt plan

Mourinho: «Nil Satis, Nisi Optimum» er latinsk og betyr «intet annet enn det beste er godt nok». Selv om det er Evertons slagord på klubbemblemet, hadde det passet bedre til å beskrive både José Mourinho og Pep Guardiola.

Mourinho hadde ikke vært lenge i jobben før han presenterte en liste til Ed Woodward. På listen stod navnene til fire spillere. «Spesialister», kalte Mourinho dem og sa at han ikke trengte nye multifunksjonelle spillere.

– Det er interessant, og et aldri så lite stikk til Van Gaal som jeg mener har gjort en bedre jobb enn det han har fått kreditt for, sier journalisten Guillem Balague til United.no.

Da Gary Curneen overvar Real Madrids treningsøkter i USA sommeren 2012, la han særlig merke til én ting da Mourinho gikk på treningsfeltet.

– Det var noen få supportere som hadde fått adgang og Mourinho skrev auotografer, men han smilte ikke. Da banemesteren sa «God morgen, Mr. Mourinho, det er hyggelig å se deg her», fikk han er kort svar tilbake. «Er banene i perfekt stand?». For Mourinho hadde treningsøkten allerede begynt. Tiden skulle utnyttes maksimalt med fullt fokus. Når Mourinho jobber fremstår han veldig seriøs og nesten litt humørløs, men det er bare fordi han er fullstendig oppslukt i jobben og 100 prosent konsentrert, forklarer Curneen.

Guardiola: – Pep blir aldri fornøyd, han vil alltid se etter noe kan gjøre bedre. Han er en perfeksjonist, sa Thiago Alcántara, som kom fra Barcelona til Bayern München, i boken «Pep Confidential».

Da Guardiolas Bayern München ble ydmyket på eget gress i semifinalen i Champions League i 2014, brukte Guardiola deler av natten til å gjennomgå videoopptak av kampen sammen med trenerteamet. 0-4 smertet han enormt, særlig ettersom nederlaget kom mot den gamle erkerivalen Real Madrid.

– Pep presser deg som en appelsin. Han skal ha alt ut av deg. Det er fantastisk med trenere som gjør det. Han er en mester på treningsfeltet og på spillermøter. Han er en perfeksjonist og en født leder som presser deg helt til det ytterste, sa Xavi i et intervju med magasinet 4-4-2 i mai.

Da kaker og tebrød var en del av menyen til Bayern-spillerne under hans første oppkjøring, bannlyste han dem umiddlebart og fikk klubben til å ansette en ekspert på kosthold.

Forlanger total kontroll

Mourinho: Det tok ikke lang tid før ting gikk på tverke for Mourinho i hans siste sesong i Chelsea.

Det skjedde faktisk allerede i den første kampen da doktorteamet Eva Carneiro og Jon Fearn løp ut på banen for å behandle Eden Hazard etter instruks fra dommer Michael Oliver. Det var imidlertid usikkert om Hazard virkelig var skadet eller om han prøvde å gi sine ni lagkamerater en sårt tiltrengt pause.

Resultatet ble at Chelsea måtte spille en periode med ni mann og Mourinho var rasende. Legeteamet stod på sitt og konflikten var et faktum.

Iker Casillas, Sergio Ramos og Pepe er eksempler på Real Madrid-spillere som har kommet på kant med Mourinho.

Guardiola: – Jeg utvikler meg gjerne, men be meg aldri om å gjøre noe jeg ikke tror på, sa Guardiola i boken «Pep Confidential».

Spissene Samuel Eto’o, Zlatan Ibrahimovic og Mario Mandzukic holdt bare i én sesong under Guardiola og har kritisert City-treneren for manglende respekt.

Klarest i kritikken var, ikke uventet, Zlatan som ble hentet til Camp Nou av Pep Guardiola foran 2009/10-sesongen. Selv om svensken scoret 16 mål i ligaen og kun hadde Lionel Messi over seg på toppscorerlisten, startet han bare 23 av 38 ligakamper og de to røk i tottene på hverandre.

I boken «I am Zlatan Ibrahimovic» beskriver svensken Guardiola som en feiging uten ryggrad.

Thierry Henry trosset Guardiolas taktiske formaninger om å holde seg på venstrekanten under en Champions League-kamp mot Sporting Lisboa. Henry vandret inn i banen for å bli mer involvert i spillet, men ble tatt av banen til pause til tross for at franskmannen hadde scoret. Grunn? Han trosset Guardiolas strenge formaninger.

En annen som fikk merke at Guardiola kan være nådeløs var Bayern Münchens lege Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt. Guardiola kom med skarp kritikk fordi han bare hadde 14 utespillere tilgjengelig til Champions League-kampen mot Porto og Müller-Wohlfahrt og legeteamet sluttet like etter på grunn av konflikten med Guardiola. Legen hadde da vært i Bayern i 38 år!

Håndtering av media

Mourinho: – Mourinho elsker ablegøyer og mindgames. Jeg lurte på hva som skulle være den ene linjen, det ene budskapet, vi ville huske etter hans første pressekonferanse som United-manager. Det ble ingen one-linere som «I am a Special One», men Mourinho var likevel veldig bevisst på å få frem et par poeng som ikke kan misforstås. Han er her for å vinne, han har en langt bedre statistikk med å få frem unggutter enn det ryktet hans tilsier og han vil ikke ta kritikk for at Ryan Giggs forlater United, sier Guillem Balague.

Media liker Mourinho. Han snakker i overskrifter. Alt han sier blir en sak for avisene og tv-stasjonene og det er en bevisst strategi for å ta press bort fra spillerne.

– Jeg er aggressiv, men også ærlig. Jeg er ikke er en hykler og vil aldri bli en, sa Mourinho på sin første pressekonferanse på Old Trafford som United-sjef.

Stilen hans blir imidlertid ofte oppfattet som kontroversiell. Både i Italia og Spania kom han på kant med media, og sist sesong fremsto han konstant sutrete og grinete da det virkelig buttet i mot for Chelsea.

– Mourinho gjorde lurt ikke å starte en ordkrig med Guardiola, og Guardiola gjorde lurt i å komme med et diplomatisk tilsvar. Begge sier det ikke handler om dem, men først og fremst om lagene, sier Balague.

Guardiola: – Jeg er alltid nervøs før jeg møter dere. Alltid. Trolig fordi jeg er litt redd dere. Derfor holder jeg dere litt på avstand. Går det ikke bra vil ikke dere hjelpe oss, sa Guardiola da han møtte pressen for første gang som City-manager.

Men Pep kamuflerer nervøsiteten godt og han har alltid tro på seg selv.

Pep gir praktisk talt ingen intervjuer på tomannshånd annet enn de obligatoriske intervjuene han må gi rettighetshavere. Til gjengjeld kan han snakke lenge på hver eneste pressekonferanse. Til tross for at Pep brukte friåret i USA på å lære tysk og ga alle sine pressekonferanser i Bayern på tysk, var ikke alle de tyske journalistene like begeistret for ham.

Går i krigen for spillerne

Mourinho: Til tross for at begge to har hatt sine episoder der de har havnet på kant med enkeltspillere, vil de fleste som har spilt for Mourinho, eller Guardiola omtale dem i svært positive ordlag.

– Mourinho forklarte oss at dersom du først har spilt for ham er du for alltid en av hans spillere, selv om han selger deg. Han holder kontakten med mange av sine tidligere spillere, forteller Curneen.

Han trekker også frem Mourinhos eget sitat:

– Hver spiller er en individuell spiller og en individuell person. Jeg har ingen problemer med å gråte med, kysse, klemme eller sparke en spiller bak. Jeg behandler alle fair, men ikke nødvendigvis likt. Ulike spillere trenger ulige tilbakemeldinger.

Da Mourinho fortalte spillerne at han forlot Chelsea første gangen gråt flere av dem åpenlyst, og bildene av hardhausen Marco Materazzi som tuter som et barn da Mourinho tok farvel med Inter har brent seg inn på nett- hinnen til de fleste.

Guardiola: Guardiola har skapt lignende forhold til mange av sine spillere.

– Jeg elsker deg, du vil alltid være i mitt hjerte, sa Franck Ribéry etter én sesong med Guardiola i Bayern.

En annen sterk indikator på de to managernes evne til å skape varige relasjoner er at begge tar med seg sine betrodde menn i trenerstabene sine, trenere som har fulgt dem, hvor enn Mourinho og Guardiola har reist, i en årrekke.