– Sir Alex ville gitt meg skylden til evig tid

Som United-reporter i lokalavisa Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex den første tiden, til å dekke klubben også tett etter at skotten ga seg.

I oktober avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News, etter 23 trofeer på 22 år som avisas United-korrespondent, en jobb han har hatt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han for united.no.

Om atmosfæren på Old Trafford

Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød

Jose Mourinho har igjen klaget over atmosfæren på Old Trafford.

Det var bare en liten kommentar på pressekonferansen etter kamp, men det skapte igjen oppmerksomhet rundt temaet siden pressen selvsagt kastet seg over det.

– Det er ikke som hos Portsmouth. Jeg husker Portsmouth – en så liten stadion, men med en absolutt herlig atmosfære. Her inne er det litt stille og det er ikke veldig stor entusiasme, var det Mourinho sa etter Huddersfield-kampen.

Jeg er ikke sikker på om timingen var den beste, all den tid dette var kampen før München-markeringen, og det dessuten hadde vært ett minutts stillhet.

Jeg har vært til stede på Old Trafford mange ganger rett før 6. februar, og det er alltid en litt alvorlig atmosfære rundt de kampene.

Likevel, Mourinho har rett. Kampdag på Old Trafford gir ikke alltid den sommerfugl-effekten man ønsker å kjenne på.

Vi er samtidig alle skyldige når det gjelder å snakke om at «alt var bedre før». Jeg er sikker på at det var en del kamper mot midt-på-tabellen-lag også i gamle dager som ikke inneholdt like mye synging og entusiasme som en semifinale i europacupen.

Dette er imidlertid et problem, og United er allerede i diskusjoner med ulike fanforum og MUST for å se på mulige løsninger.

Lyd-ingeniører er tidligere blitt innkalt for å undersøke hvorfor lyden ikke bærer bedre, og det har vært diskusjoner rundt det å senke takene. I tillegg har det vært klager på at executive- og fan-områder er plassert på Stretford End, noe som i alle fall ikke hjelper på ønsket om å gjenskape gamle, gode dager.

Syngeseksjonen på J-tribunen ble etablert i 2013, men den har egentlig ikke løst noe.

Det er vanskelig å se hvordan United ender med å løse dette, men det er egentlig ikke noe nytt problem.

Jeg husker gjentatte ganger hvor Sir Alex Ferguson snakket om stemningen på Old Trafford i et forsøk på å bedre den, og veldig ofte, da vi pleide å ha vår daglige morgensamtale, så krevde han en artikkel om viktigheten av at fansen støttet opp om laget. Spesielt før en storkamp.

Jeg var likevel ikke helt forberedt da han ga meg et personlig ansvar for å sikre at United-fansen var høylytte på Wembley.

Det gjaldt andre finalekamp i den fantastiske Treble-sesongen, FA-cupfinalen mot Newcastle.

Man skulle egentlig ikke tro at Fergie måtte understreke overfor fansen viktigheten av å skape en bra atmosfære for det historiejagende United-laget, men han var alltid bevisst på støtten Newcastle hadde. United-manageren var alltid imponert over atmosfæren på St. James’ Park, og det faktum at Newcastle-fansen alltid ikledde seg klubbdrakten.

En gang, etter en kamp i Newcastle, ringte Ferguson faktisk til en kollega av meg i Newcastle Evening Chronicle. Hvorfor? Jo, for å skryte av Geordie-fansen.

Det ble en briljant sak for Chronicle-journalisten: Tenk, Fergie som skrøt av Newcastle-fansen.

Det var altså én av grunnene til at han var betenkt før cupfinalen i 1999. Han visste at halvparten av Wembley ville skrike seg hese, samtidig som de med sine svarte og hvite striper ville bli et imponerende syn.

Fergie ønsket ikke at Uniteds halvdel, til sammenlikning, skulle være stille og kjedelig.

Noen dager før de tre finalene på ti dager i 1999 ringte han meg derfor for å foreslå at jeg og Manchester Evening News skulle prøve å promotere en flaggdag på Wembley.

– Hvis dere vil hjelpe oss på veien til the Treble så må dere også bidra med noe, var ordene hans.

Så kan du bare forestille deg hvordan det, for meg, var å få det presset på skuldrene sine. Hvis United-svingen stilte opp uten flagg så ville det være min feil.

Jeg ba til høyere makter før jeg tok det opp med sportssjefen min – om at han ikke ville avvise det hele. Sjefen min var nemlig ikke en fyr som likte å bli beordret til noe som helst.

Men heldigvis, han likte det, fikk med seg de nødvendige avdelingene i avisa og prosjektet ble en realitet.

Du kan kanskje seg for deg at jeg var en ganske så glad, stolt og ikke minst lettet United-journalist da jeg ankom Wembley den lørdagen og så flagg på alle United-setene.

Det så også ganske så spektakulært ut da lagene entret banen, og alle viftet med flaggene sine. Det var minst like bra som alt det Geordie-fansen leverte den dagen.

Så skal det sies at de nok ble stilnet av at United komfortabelt vant 2-0, og at del 2 av Treble-jakten dermed var i boks.

Men hva sa Sir Alex om min rolle i det hele? Nada. Ingenting.

Vel, vel, jeg var egentlig bare glad for at hvis jeg ikke hadde gjort noe – og United tapte – så ville han skylde på meg til evig tid.

– Mannen som drepte Treble-drømmen.

Nei, jeg ville ikke ha den hengende over meg.

Så trengs det mer enn bare noen flagg for å få ordentlig liv igjen på Old Trafford.

Jeg ber bare om at Jose Mourinho ikke ringer meg for å løse problemet.