«Ser ut til at den engelske pressen fikk rett likevel»

Husker du debuten tilbake i september 2015?

Selvfølgelig gjør du det.

Da Anthony Martial rundlurte tre Liverpool-forsvarere før han sendte Stretford End til himmels med et perfekt skudd i motsatt hjørne og satte punktum med 3-1 mot rivalen. Bare 20 minutter tidligere hadde 19-åringen entret banen for første gang som Manchester United-spiller.

Tre trofeer

Med en sånn start var det ikke så merkelig at United-fansen fra første stund trykket unggutten til sine bryst.

Det drøyde ikke lenge før kreative supportere fikk diktet opp den herlige sangen om Martial der engelsk presse (som mente det ville være et bomkjøp) blir gjort narr av.

Et drøyt år senere var United-supporterne i delirisk ekstase igjen takket være Martial.

Tre minutter på overtid mot Everton scoret han 2-1-målet som sendte United til FA-cupfinalen. Han scoret ikke i finalen, men spilte 120 minutter og bidro til det første trofeet siden Sir Alex Ferguson ga seg. Ett år senere plusset han på medalje-samlingen ved å spille i begge finaletriumfene i ligacupen (inn-hopper) og Europa League.

Pilen pekte oppover!

Eller gjorde den egentlig det?

I debutsesongen gjorde Martial 17 mål, i den neste bare åtte. Siden har prestasjonene variert. Hans beste sesong var trolig i 2019/20 da han scoret 23 mål (mål hvert 155. minutt i snitt), leverte 12 assists, og ble av lagkompisene på Carrington kåret til Uniteds beste spiller.

Dessverre var sesongen etter en gedigen skuffelse. På 36 kamper i alle turneringer ble det bare syv mål, og snittet var rekorddårlig – mål hvert 346. minutt. Det var sesongen da alt som kunne gå galt gikk galt, som det kontroversielle røde kortet mot Tottenham da både dommer Anthony Taylor og de i VAR-bussen falt for Erik Lamelas overspill. Martials eneste utvisning i karrieren så langt.

Den nye Thierry Henry?

Men la oss skru tiden tilbake til 2015, nærmere bestemt 1. september. På deadline-dagen forlot Martial landslagssamlingen i Clairfontaine i hui og hast for å rekke den medisinske testen og underskriften med United før transfervinduet stengte.

Overgangen fra AS Monaco kom overraskende, og den var dyr! 50 millioner euro, eller 38 millioner pund, rekordsum i verden for en tenåring.

Monacos visepresident Vadim Vasilyev røpet at Uniteds interesse hadde startet en uke i forveien og at Monaco hadde takket nei til fortløpende bud på 22, 29, 36, ja til og med 50,4 millioner euro pluss bonuser.

Til slutt fikk United sin mann.

Men det kostet flesk og skeptikerne var mange. Gary Neville sa på Sky-TV etter pangdebuten: «I noen kretser var Martial omtrent avskrevet allerede, men prislappen er ikke hans skyld.»

Det var nok dem som tvilte på Martial, ikke minst blant journalister og fotballeksperter (derav sangen), men det var også de som mente at dette kunne være en smart overgang. Det ble sågar snakket om at United hadde fått «en ny Thierry Henry».

– Han er dyr, men vil bli en god investering. United får et av Europas største talenter. Slår han til er ikke prisen urimelig, uttalte tidligere sportsdirektør i AS Monaco, Tor-Kristian Karlsen til United-Supporteren.

Tidligere United-helt Patrice Evra var også optimistisk da United-Supporteren intervjuet ham like etter Martials overgang til United.

– Talentet er der allerede og om han har rett temperament vil han bli suksessfull og få en lang og stor historie i Manchester United – det er jeg ikke i tvil om.

Så var det dette med temperamentet da…

– Horrible, var dommen fra tidligere United-spiss Dion Dublin om Martials kroppsspråk etter Uniteds ligacuptap for West Ham i september 2021.

Ex-Red Bojan Djordjic sa under en TV-sending for et par år siden at han «fikk magesår» av Martials kroppsspråk. United-legende Paul Scholes har også latt seg forbløffe over Martials manglende «passion» på fotballbanen.

– Det ser ikke ut som om han bryr seg om han brenner en sjanse. Det ser heller ikke ut til at han bryr seg når han gjør mål, sa Scholes på BT Sport.

Patrice Evra, som traff Martial for første gang da Martial var 13 år, forklarte i det nevnte intervjuet med United-Supporteren at vi først som sist måtte venne oss til at Anthony Martial «bare er sånn», til irritasjon og frustrasjon for enkelte.

– Noen ganger kan man nesten tro at han sover når han spiller. Holdningen hans er sånn, og han kommer ikke til å endre den.

Hovedpersonen selv uttalte: «I am loving my time at this club» da han i januar 2019, med Ole Gunnar Solskjær som manager, forlenget sin United-kontrakt til juni 2024. Klubben sikret seg også opsjon på ytterligere tolv måneder.

Martial er bare 26 år og kanskje Uniteds neste manager klarer å blåse nytt liv i karrieren hans, men akkurat nå virker det lite sannsynlig at United benytter seg av opsjonen i kontrakten til Martial. Dersom Martial blir solgt til sommeren, er det bare Luke Shaw igjen av de 13 spillerne Louis van Gaal rakk å kjøpe på to år som Uniteds manager.

Trøye 9, 11, 9

Martial har spilt spiss, hengende spiss, høyrekant og venstrekant. Da han kom til United fikk han trøye nummer 9, som han også hadde da han forlot Monaco. Etter 2015/16-sesongen spilte Martial tre sesonger med nummer 11, før Solskjær sommeren 2019 ga niertrøyen tilbake til Martial.

Men uansett trøyenummer og uansett posisjon har han aldri vært noen måltyv.

Han scoret det som kanskje blir hans avskjedsmål mot Everton (1-1) i oktober, hans eneste United-mål for sesongen. For Frankrike er det bare blitt to mål på 30 kamper. I moderklubben Olympique Lyon ble det ingen mål på de fire kampene han spilte der.

I Monaco scoret han i snitt hvert 202. minutt, mens det i United så langt er mål hvert 224. minutt. Etter bare ett innhopp på syv minutter (mot West Ham) under Ralf Rangnick ble Martial i januar lånt ut til Sevilla for resten av sesongen.

Den spanske klubben gikk ifølge Manchester Evening News omsider med på å betale hele Martials svimlende ukelønn på 240 000 pund under låneoppholdet.

Det alle parter håper på er at Martial finner igjen storformen i tyrefekterbyen.

Kanskje skrudde vi supporterne forventningene for høyt etter den fantastiske debuten mot erkefienden? Kanskje ble vi forblindet av hvordan han med ungdommelig entusiasme, spesielt i starten, uredd utfordret enhver motstander.

Uansett har den fine sangen stilnet. Det ser nok ut til at den engelske pressen fikk rett likevel…

Denne saken stod på trykk i United-Supporteren nr. 5.