Ronaldo-mentorens skrekkhistorie fra Madeira: – Jeg kunne ødelagt karrieren hans

Han kom til Manchester United som en ukjent og spinkel 18-åring i 2003, og forlot Old Trafford som en av fotballens største stjerner seks år senere.

Cristiano Ronaldo har sprengt alle grenser for hva man trodde var mulig å oppnå som fotballspiller.

I alle år har kritikere i «Ronaldo vs. Messi»-debatten argumentert for at portugiserens suksess er bygget på egoisme og personlige triumfer.

Det samsvarer imidlertid ikke med beskrivelsene og historiene fra de som har fulgt ham fra Madeira til Manchester, via Madrid og Torino.

Familieklubben Manchester United er som skapt for Cristiano Ronaldo, og Ronaldo er som skapt for Drømmenes Teater.

Nå skal vi forklare hvorfor.

 «PS – Sir Alex, this one is for you»

Det nærmer seg midnatt denne lumre septemberkvelden.

Utenfor Old Trafford rusler et par enslige sjeler tilsynelatende formåls­løst forbi glass­fasaden ved statuen av Sir Matt Busby. Værmeldingen har forsikret at det er sol og sommerlige temperaturer i vente.

Likevel er det stille før den berømte stormen. For på det enorme banneret, som selvsagt har blitt oppgradert på rekordtid, gløtter den hjemvendte sønnen ned på de forbipasserende.

Om han hadde smilt, ville den kritthvite tanngarden hans lyst opp i kveldsmørket som for lengst har senket seg. Munnen er imidlertid lukket og tennene sammenbitte.

Han er klar.

Det samme er United-fansen.

Om knappe 16 timer skal han igjen aksle United-trøyen for første gang siden Champions League-finalen i 2009.

I Manchester går United-fansen til sengs vel vitende om at morgendagen skal bli en opplevelse og et gjensyn de aldri vil glemme.

Jo, det er virkelig stille før stormen.

Visste hva som ventet

Cristiano Ronaldo har imidlertid allerede rukket å skape enorme bølger før han har sparket en eneste ball i United-drakten for første gang på drøye tolv år.

For å holde oss til en meteorologisk terminologi; det som skjedde to uker før comebacket mot Newcastle kan best beskrives som en virvelvind.

Kanskje en syklon til og med.

Fredag 27. august fortoner seg, tilsynelatende, som fredager flest. Det nærmer seg den vanskelige bortekampen mot Wolverhampton, et lag som flere ganger har vist seg å være en vrien nøtt for Ole Gunnar Solskjær.

Idet han inntar podiet på pressekonferanserommet på Carrington, vet imidlertid Solskjær at det vil bli en helt spesiell fredag.

Pressekonferansen skal handle om kampen på ærverdige Molineux Stadium, men Solskjær er rutinert nok til å vite at Wolves bare kommer til å spille en birolle under dagens seanse.

Solskjær smiler forsiktig idet ansiktene til journalistene popper opp på skjermen foran ham.

Seansen begynner rolig, spørsmålene ren rutine. Hvordan er stemningen i laget, hva er status på Jesse Lingard, og hvordan fortoner Mason Greenwoods fremtid på lands­laget seg?

De tre første spørsmålene er harmløse og enkle. Solskjær parerer like uanstrengt og elegant som Roger Federer hadde for vane å gjøre i de innledende rundene på Wimbledon-gresset.

På fjerde forsøk kommer omsider det første Ronaldo-spørsmålet. Solskjær har pokerfjes. Det er umulig å si om han sitter med et lavt par eller «Straight Flush» på hånden når han beskriver Ronaldo som en legende.

Likevel påpeker Solskjær at fokuset ligger på de spillerne han faktisk har til rådighet.

Laurie Whitwell fra The Athletic bemerker at Wayne Rooney dagen i forveien har sagt at han aldri kan se for seg Ronaldo i City-drakt. Så er Solskjær og United fristet til å prøve seg?

Solskjærs pokerfjes slår sprekker. Han anstrenger seg, men klarer ikke å skjule et lite, lurt smil.

Så kommer setningen som setter fyr på ryktene.

«Om Ronaldo noen gang vil forlate Juventus, vet han hvor vi er».  

Det dramatiske døgnet

Så sent som torsdag kveld, dagen før Solskjærs pressekonferanse, skal det ha vært en klar forståelse av at Cristiano Ronaldo faktisk var på vei til Manchester City.

Det finnes mange versjoner av historien som deretter utspilte seg.

Fra troverdig hold får United-Supporteren vite at både Solskjær og ikke minst Sir Alex Ferguson agerte på Ronaldos angivelige nært forestående overgang til rivalene.

Peter Schmeichel, Denis Law, Andy Cole, Carlos Tevez, Brian Kidd.

De representerer bare toppen av isfjellet.

Listen med spillere som byttet rødt med lyseblått er nemlig lang. Men det føltes annerledes med Cristiano Ronaldo.

Han var selve front­figuren og talismanen, sin unge alder til tross, da United sist var det beste laget i Europa og verden. Å se ham ikle seg den lyseblå drakten ville vært ille. Eller for å bruke det som skal ha vært Sir Alex Fergusons ord:

«All hell would break loose».

Kilder United-Supporteren har snakket med forklarer at Ronaldos agent Jorge Mendes tidligere i sommer forsøkte å få United på kroken uten å lyktes.

– Mendes er en rutinert ringrev. Han skjønte at Ronaldo fremdeles hører hjemme i en av de absolutte toppklubbene i Europa, og han måtte se på alternativene til Juventus. En retur til Spania ble fort utelukket. Bayern München og Paris Saint-Germain også, forklarer han. 

– Etter hvert som alternativene forsvant, stod han igjen med kun to. Manchester United og Manchester City. Jeg har hørt at et gjensyn med United alltid var Ronaldos drøm, men for å få United til å agere, måtte Mendes spille høyt. Det innebar å få City på banen. Taktikken lyktes. Mendes har for mange City-spillere blant sine klienter til at han har brent broene til klubben, men det vil nok ta sin tid før samarbeidsklimaet igjen er optimalt mellom ham og City, forteller kilden til US.

Solskjær skal ha ringt Ed Woodward, som igjen skal ha ringt sin kollega Andrea Agnelli i Juventus.

Kan United kuppe hele overgangen i tolvte time?

Tidligere spillere som Patrice Evra og Rio Ferdinand tar kontakt med Ronaldo.

Det samme gjør Sir Alex Ferguson.

Manager­legenden bruker en viktig del av denne torsdagskvelden til å ringe sin gamle elev. Det var mer enn høflighetsfraser de to utvekslet.

Cristiano Ronaldo blir møtt av et skred med kjærlighetserklær­inger og formaninger fra sine tidligere støttespillere og artsfrender.

Sjarmoffensiven fra United lykkes.

Det samme gjør klubbens forhandlinger med Juventus og Ronaldos agent Jorge Mendes.

Allerede på formiddagen, et par timer før han møtte pressen for å snakke om Wolverhampton-kampen, skal Solskjær og klubben ha fått forsikringer om at portugiseren ville skrive under for United igjen.

Manchester United bekreftet riktignok ikke Ronaldos overgang før på overgangsvinduets siste dag, men da var det til gjengjeld den dårligst skjulte hemmeligheten i hele fotballverden.

Det var imidlertid ikke bare beslutningsprosessen og forhandlingene med Juventus som gikk fort.

Nye Ronaldo-drakter ble revet bort som varmt hvetebrød, og hovedpersonen selv presenterte seg selv med to scoringer i comebacket, før han scoret mot både Young Boys og West Ham i de påfølgende kampene. 

Han er som en matchvinnende virvelvind som sprer optimisme og tro. Både blant medspillere, trenerteam og fansen.

I 2003 var det en ukjent unggutt som bergtok Old Trafford i debuten mot Bolton.

I 2021 er det en verdensstjerne som vender hjem.

Det er som et eventyr, et eventyr som fikk sin spede begynnelse på en ferieøy utenfor Portugal 24 år tidligere.

Full gass på Madeira

Det er sommer på Madeira, ei øy med omtrent like mange innbyggere som Bergen og høyere topper enn Ulriken.

På en grusvei under den brennhete sola sitter en 12-åring på en liten 50-kubikks motorsykkel. Uten forvarsel gir han gass og vipper forhjulet i været. På ett hjul freser han av gårde. Igjen i støvskyen står en mann med ansiktet begravet i hendene.

– Hva har jeg gjort? tenker Leonel Pontes, sykkelens eier.

12-åringen på motorsykkelen var Cristiano Ronaldo. Fotballtalentet fra Madeira som samme sommer hadde blitt hentet til storklubben Sporting CP.

Guttedrømmen hadde gått i oppfyllelse, men hjemleng­selen var så voldsom at han gråt hver eneste dag. Derfor pleide Pontes å ta med seg Ronaldo til sitt hjem på Madeira i helgene.

Leonel Pontes var Sporting-treneren som bragte Ronaldo fra Madeira til Lisboa. De som har fulgt Ronaldos karriere forteller at han ikke bare var treneren hans, men også en fars­figur. Som Ferguson var for ham i Manchester United.

Pontes trente Ronaldo i fire år i Sporting og ble senere gjenforent med eleven på landslaget, der han var assistenten til Paulo Bento fra 2010 til 2014.

Han har mange gode minner om Cristiano Ronaldo.

Men historien om motorsykkelen forteller han med skrekkblandet fryd.

– Han kjørte tre-fire meter på bakhjulet og forsvant. Jeg var så bekymret at jeg skalv. Tenk om noe hadde skjedd! Jeg kunne ødelagt karrieren hans der og da. Etter fem-seks minutter kom han heldigvis uskadet tilbake, forteller Pontes til United-Supporteren.

Tårevåt vinnerskalle

Som amerikansk president reddet Ronald Reagan Harley-Davidson da han innførte moms på import av japanske motor­sykler til USA.

Det var neppe inspirasjonen, men da Maria Dolores og José Dinis fra Funchal, hovedstaden på Madeira, fikk en sønn to år senere, oppkalte de ham etter den amerikanske presidenten.

Moren var bekymret for at de ikke skulle ha råd til et barn til, i tillegg til Hugo, Elma og Liliana.

Men 5. februar 1985 kom Cristiano Ronaldo til verden. En vulkansk øy er ikke akkurat skapt for fotball, men den lille gutten var mer interessert i ball enn fiske.

Han spilte fotball. Hele tiden.

Og han gråt. Hele tiden.

Faren var materialforvalter i den lille klubben Andorinha, der Ronaldo bare ble kalt «grineungen».

Hver gang han ikke fikk ballen, kom tårene.

Men han var så god at han ble invitert til «løkka» av ung­dom­mene som var eldre for å spille fem mot fem eller sju mot sju. Etter hvert ble han plukket opp av et av øyas to elitelag, Nacional etter at rivalen Maritimo ikke møtte opp den dagen de etter planen skulle ha hentet Ronaldo for prøvespill.

Pontes husker fortsatt den dagen han så Ronaldo for første gang i 1997.

– Jeg så en gutt med talent og personlighet. En annerledes gutt med unike ferdigheter. Han hadde en ekstraordinær kraft i spillet sitt, og var en liten, men moden og bestemt gutt, forteller Pontes.

Pontes var en del av speidernettverket til Aurélio Pereira, et navn med legendarisk omdømme i Lisboa. Pereira gjorde det samme for Sporting-akademiet som Sir Alex Ferguson gjorde for Manchester United på samme tid. Pontes reiste tilbake til «Mestre Aurélio» og fortalte om den lille gutten med de enorme ferdighetene på Madeira. Som 12-åring kom Cristiano Ronaldo til Lisboa.

– Det var et privilegium å trene Cristiano. Han hadde en mentalitet du ikke ser i så unge spillere. Han elsket å konkurrere, og han forsøkte å bli bedre hver eneste dag. Han skulle alltid trene «litt til». Det var noe som bodde i ham, forteller Pontes. 

En dag Pontes trente i klubbens treningsstudio, kom Ronaldo inn døra.

– Hva gjør du her, Cristiano? Dere er jo ferdig med å trene? spurte Pontes.

– Nei, jeg må trene mer. Jeg må bli sterkere i føttene så jeg kan drible raskere, svarte Ronaldo.

16-åringen festet vekter på høyre og venstre fot. Så begynte han å simulere forskjellige finter på gulvet.

Landslagssjef Fernando Santos har fortalt en lignende historie. Han var akkurat blitt ansatt som Sporting-trener da Ronaldo signerte for Manchester United og ga 18-åringen beskjed om at han ville bli en fantastisk spiller, men at han måtte jobbe med hodespillet sitt.

Neste morgen så Santos fire-fem spillere som var i gang på feltet før trening. Spillerne sto på hver sin kant og slo baller inn foran mål. Der sto Ronaldo og headet innlegg etter innlegg i mål.

Andre anekdoter om tenåringens iboende konkurranseinstinkt handler gjerne om hverdagslige «race».

Førstemann hit, og førstemann dit.

Da bilene i Lisboa sentrum stoppet på rødt lys, ville Ronaldo løpe om kapp med dem når det ble grønt, har hans barndomskamerat Miguel Paixao fortalt til Marca.

Når de trengte mat, banket de ofte på hos Edna på McDonald’s som ga dem gratis hamburgere. 

Betydningsfull far

Den «driven» og viljestyrken er det som definerer karrieren til Cristiano Ronaldo. Et brennende ønske, eller nærmest en besettelse av å bli den beste versjonen av seg selv.

Bli bedre og bedre og bedre, score flere og flere mål, og vinne flere og flere priser og titler.

– Det er vanskelig å beskrive hvem han er som menneske uten å snakke om fotballspilleren. Samtidig sier jo det egentlig ganske mye om hvem han er, sier Diogo Pombo, journalist i den portugisiske avisen Expresso, til United-Supporteren.

– Ronaldo og teamet rundt ham har bygget et «image» av en superatlet som er ekstremt dedikert til å alltid bli bedre og aldri ville gi seg. Det er ingen tvil om at Ronaldo har en enestående arbeidsmoral og er veldig selvsikker. Det er vanskelig å si hvem han «egentlig» er, men med årene har Ronaldo blitt mer reflektert, og nå kan han fremstå som ganske åpen og ærlig i intervjuer. Det er bare synd at han ikke snakker med mediene oftere, uten at jeg vet hvorfor.

Mange mener dedikasjonen er knyttet til Ronaldos forhold til sin far.

José Dinis ble sendt til krigen i Angola, som kjempet for selvstendighet fra Portugals styre, i 1974, og kom hjem som en annen mann.

Sammen med mange andre krigsveteraner ble han arbeidsledig og slukt av alkoholisme.

Før EM-finalen i 2004 fikk TV 2 et sjeldent intervju med José Dinis utenfor hans bolig på Madeira. Flere år senere ble Ronaldo vist klippet i et intervju med Piers Morgan.

Det ble for mye for Ronaldo, som brast i tårer. 

– Jeg kjente aldri faren min 100 prosent. Han var en alkoholiker. Jeg hadde aldri en normal samtale med ham. Det var tøft.

– Å bli nummer én, og faren min fikk ikke sett noe, ikke sett at jeg fikk priser. Hele familien min har fått sett det, men min far – han fikk ikke sett noe, sa Ronaldo.

En av de første scenene i Netflix-­dokumentaren om Ronaldo er
en morgen der portugiseren spiser frokost med sønnen Cristiano Jr.

Veggen bak dem er helt naken, med unntak av et lite innrammet bilde av faren. I 2005 fikk José Dinis leversvikt. Ronaldo hentet faren til England med privatfly for at han skulle få behandling. Han gjorde alt han kunne for å redde ham. Men det var for sent.

Ruud van Nistelrooy har siden innrømmet at han gikk langt over streken like etter, da han i en krangel med Ronaldo på trening skal ha ropt «gå til faren din og gråt» og mente i dette tilfellet at Uniteds portugisiske trener Carlos Quiroz var som en pappa for Ronaldo.

Så kom Ferguson

I Lisboa var Leonel Pontes som en far for Ronaldo.

Det var han som sørget for 12-åringen spiste frokost og kom seg på skolen. Han hadde regelmessige møter med rektoren om hvordan Ronaldo og de andre Sporting-guttene oppførte seg i klasserommet.

Etter skolen spiste de middag sammen og reiste på trening. Men savnet etter familien var intenst. I tillegg ble Ronaldo mobbet av hovedstadsguttene for sin Funchal-dialekt.

I helgene tok Pontes gjerne med seg Ronaldo hjem til Madeira. Da Ronaldo signerte sin første juniorkontrakt med klubben var det moren Maria Dolores, søsteren hans og Pontes som var til stede.

– Jeg måtte lære ham respekt. Jeg var veldig tøff med ham og hadde strenge regler. For jeg visste hvor god han kunne bli. Han håndterte det fint, men noen ganger kunne det være problematisk. Men det var aldri noe virkelig trøbbel med Ronaldo. Alt han ønsket var å spille fotball.

– Lisboa er et annerledes sted enn Funchal, så det var vanskelig for ham å tilpasse seg. Men han hadde gode mennesker rundt seg i Sporting. Gode trenere og gode kamerater. Vi har et fantastisk forhold, forteller Pontes.

Med Pontes som en streng og omsorgsfull mentor tok Ronaldo steg for steg i Sporting-akademiet.

Høsten 2002 debuterte han i Primeira Liga som 17-åring, og påfølgende sommer fant den sagnomsuste treningskampen mot Manchester United sted på åpningen av klubbens nye stadion.

– Cristiano hadde ett år igjen av kontrakten sin. Jeg var i kontakt med Juventus, Inter, Milan, Real Madrid, Barcelona og Valencia. Alle sammen ville ha Cristiano. Alle! forteller Jorge Mendes i Netflix-dokumentaren om Ronaldo.

– Men alle ønsket at han skulle spille i Sporting i ett år til, og at han skulle komme til dem neste sesong. De forberedte kontrakter, og en klubb tilbudte meg åtte millioner. Alle andre agenter ville godtatt det for å fremskynde prosessen. Men jeg sa til Cristiano at det viktigste nå var karrieren hans, ikke penger.

– Og så, takk Gud, kom Sir Alex Ferguson. «Jorge, bare overlat dette til meg», sa han. «Gi ham til meg, så kommer han til å spille minst 50 prosent av kampene».

– Det var nøkkelen. Han gikk til Manchester United som 18-åring. Slik er historien, forteller Mendes.

Ferguson holdt også hva han lovet angående spilletid. Ronaldo spilte 24 kamper fra start og 16 som innbytter av Uniteds totalt 55 kamper i 03/04-sesongen.

Pontes reiste med Ronaldo og Mendes til Manchester i 2003. I to uker fikk han observere hvordan 18-åringens nye klubb startet arbeidet med å utvikle ham til den komplette fotballspiller.

– Han har aldri glemt at det var Manchester United som gjorde ham til verdens beste fotballspiller. Det var de som ga ham de riktige verktøyene. Han er lykkelig i Manchester, sier 49-åringen, som i 2019 var Sporting-manager for Bruno Fernandes i fire kamper.

I Manchester United tok Cristiano Ronaldo steget fra å være stortalent til å bli verdensstjerne.

Men det skjedde ikke over natten.

Del to av reportasjen tar for seg Ronaldos inntreden og suksess i Manchester United. Artikkelen publiseres i løpet av de neste dagene.