Rekorden som skiller Manchester United fra de andre

Merk: Denne saken stod på trykk i medlemsmagasinet United-Supporteren i august.

Dersom Manchester United benytter minst én egenprodusert spiller i hver av de 25 første kampene i denne sesongen, vil antall strake kamper med spiller fra egne rekker komme opp i fire tusen!

Altså fire tusen United-kamper på rad der klubben har hatt minst én spiller på bane og/eller benk i hver eneste kamp.

Søndag, mot Everton, passeres det magiske nummeret.

Paul McGuinness, som var U18-trener i United fra 2005 til 2016, og som er sønn av Busby Babe Wilf McGuinness, tror Uniteds rekord enestående.

– Hvorvidt United er helt alene i verden om en slik rekord vet jeg ikke. Kanskje klubber som Ajax eller Athletic Bilbao har klart noe lignende siden de også alltid har hatt en stolt juniorpolitikk, men det er uansett unikt at en klubb av Uniteds størrelse og posisjon har klart denne juniorrekorden i over 80 år.

– Det finnes ingen andre virkelig storklubber som er i nærheten av å ha klart noe sånt. Det er noe Manchester United bør ta med seg og være stolt av.

Paul McGuinness var ansatt i United fra 1992 til 2016 og jobbet som trener for flere aldersbestemte lag. Han nådde selv aldri Uniteds førstelag, men gikk gradene i Uniteds akademi og spilte sammen med spillere som Norman Whiteside, Lee Martin og Mark Hughes, og er glødende opptatt av Manchester Uniteds stolte arv.

– Når vi snakker om historien bak Uniteds juniorpolitikk er det mange som assosierer den med Busby Babes. Det er for så vidt riktig, men fundamentet lå der fra før. Til og med før Sir Matt kom til klubben hadde United MUJAC. United hadde en klar plan om å bruke spillere fra egne rekker allerede før Sir Matt og Jimmy Murphy kom til klubben.

Historien bak MUJAC

MUJAC er en forkortelse for Manchester United Junior Athletic Club, som i praksis var forløperen bak dagens Manchester Uniteds Akademi.

Historien bak MUJACs opprinnelse starter med depresjonstiden og de harde 1930-årene. Da som nå var Manchester City både rikest og best. Ja, United var faktisk på konkursens rand da klubb­sekretær Walter Crickmer oppsøkte forretningsmannen James W. Gibson.

Gibson ga United et lån på 2 000 pund så klubben kom seg over den verste kneiken. Skjønt, lån og lån, pengene ble aldri betalt tilbake så det var snarere en gave.

Betingelsen Gibson satte var at hele styret gikk av og at han fikk opprette sitt eget styre.

Som sagt så gjort.

Gibson forstod at United måtte tenke nytt og hadde en idé om et juniorlag som kunne ta steget videre. Ifølge boken «Sons of United» skrev Manchester United historie da de i august 1932 mønstret sitt aller første juniorlag i offisiell kamp, mot Ashfield, for øvrig på Moss Lane i Altrincham, der United langt inn på 2000-tallet spilte juniorkamper.

Gibson hadde fått med seg at en viss Scott Duncan i Skottland hadde klart å føre Cowdenbeath til opprykk til toppdivisjonen med et lag dominert av lokale unggutter. Ikke bare det, men Cowdenbeath etablerte seg på øverste halvdel av tabellen i flere år.

Sommeren 1932 ble Scott Duncan ny United-manager. Gibson, nevnte Crickmer og sjefsspeider Louis Rocca var arkitektene bak MUJAC, mens Duncan ble byggmesteren.

Det tok imidlertid tid før det ble fart på produksjonsbåndet av unge talenter og etter nedrykket 1937, da naboen City vant ligagulll, var Duncan under sterkt press.

Etter bare fem seirer på de første 14 kampene i 1937/38 måtte Duncan ta sin hatt og gå, og var følgelig manager kun i de to første kampene av den nevnte rekorden med egenproduserte spillere.

Ny manager ble Crickmer og akkurat som med Ole Gunnar Solskjær etter José Mourinho snudde det umiddelbart da Crickmer tok over.

Crickmer, som Solskjær, kjente klubben godt og allerede i første kamp med Crickmer ved roret vant United 7-1 over Chesterfield. United vant også de neste tre og hadde kun ett tap på Crickmers første tolv kamper.

Da status ble gjort opp i mai lå United på andreplass, og dermed opprykk. Første sesong i toppdivisjonen endte United på en respektabel 14. plass.

Flytter inn på The Cliff

Bak kulissene grodde det godt. På et styremøte 1. juni 1937 ble det besluttet å «vie ekstra oppmerksomhet mot trening av unge spillere.»

Manchester Evening News-journalisten Tom Jackson (som døde i flyulykken 1958) avslørte i mars 1938 i Uniteds kampprogram at Manchester United hadde inngått en samarbeidsavtale med flere skoler som vil gi unge gutter mulighet til å få fotballtrening etter skoletid. «Dette kommer til å bli kjent som Manchester United Junior Athletic Club», skrev Jackson videre.

Egnede arealer hvor guttene kunne trene var imidlertid et problem, men også her var Gibson en god mann å ha.

17. juni 1938 skrev han under en leiekontrakt for Broughton Rangers rugbybane. Treningsbanen ble siden kjøpt og ble mer kjent som The Cliff, Uniteds legendariske treningsanlegg helt fram til januar 2000.

Jacksons journalistkollega Alf Clarke (som også døde i München 1958) skrev i sin spalte i Uniteds kampprogram i september 1938 da United møtte Birmingham på Old Trafford: «I dag skriver Manchester United historie når klubben stiller med hele fem lag».

Clarke siktet til førstelaget, reservelaget og tre aldersbestemte lag og skrev videre:

«Ingen klubb i England er bedre rustet med juniorspillere enn Manchester United, og det er gledelig å slå fast at en rekke lærere fra Manchester, Stretford og Salford støtter ordningen og ofrer mange timer av sin fritid med å trene og se etter disse guttenes velferd».

Crickmer, som døde i flyulykken 1958, hadde managerstillingen fram til andre verdenskrig. Krigen ødela mye for United og MUJAC, men det viktige fundamentet var heldigvis på plass.

Da United vant FA-cupen i 1948 var hele syv av de elleve finaleheltene egenproduserte.

På det tidspunktet hadde James Gibson blitt rammet av slag og var derfor forhindret fra å reise til London for finalen. Første stopp på vei tilbake for spillerbussen var huset til Gibson i Hale Barns slik at han, arkitekten bak suksessen, fikk holde pokalen.

Dette var Uniteds første trofé siden 1911 og manager for FA-cupfinaleheltene var en mann ved navn Matt Busby, som Gibson hadde fått signaturen til på tampen av andre verdenskrig.

Nok en genistrek av Gibson med andre ord, ikke minst fordi Busbys vyer og visjoner om å produsere egne spillere og ikke minst gi dem sjansen, var sammenfallende med Gibsons idé.

Paul McGuinness, som konsekvent sier Sir Matt om Busby, forteller engasjert:

– Sir Matt og Jimmy Murphy hadde stor tro på å utvikle og bruke egne produkter og de videreutviklet MUJAC. Murphy gjorde mesteparten av jobben med den daglige treningen av juniorene og reservelaget, mens Sir Matt tok hånd om førstelaget.

Selv om andre verdenskrig snøt United for noen talenter som banket på førstelagsdøren da krigen brøt ut, hadde klubben definitivt sett verdien av sitt sin juniorpolitikk. Manchester United var en av de første klubbene i hele Europa med et ungdomsprogram.

En som ble med på dette ungdomsprogrammet var Pauls far Wilf. Han var tidlig et stort fotballtalent som kom med på skolelaget til både Lancashire og England. Wilf McGuinness legger ikke skjul på at han fikk tilbud fra flere toppklubber. Riktignok var han allerede United-supporter, men tungen på vektskålen for at han valgte United forklarer han overfor United-Supporteren slik:

– Jeg hadde sett hvordan United ga ungdommen sjansen på førstelaget. United var banebrytende på det området. United hadde vunnet FA Youth Cup allerede før jeg sluttet på skolen og jeg hadde sett hvordan flere av spillerne klarte å ta steget videre til førstelaget.

FA Youth Cup var og er den mest prestisjetunge juniorturneringen i England. Wilf McGuinness var med på tre av triumfene da United vant FA Youth Cup fem år på rad 1953-1957, en rekord som sto urørt fram til Chelsea tangerte den 2014-2018. McGuinness spilte sammen med blant andre Bobby Charlton, Liam Whelan, David Pegg, Geoff Bent og Duncan Edwards. De fire sistnevnte døde i flyulykken 1958.

McGuinness har tidligere sagt til US at Edwards var den beste spilleren i Manchester Uniteds historie og han la vekt at han «var» og ikke «kunne blitt», slik enkelte sier.

– Jimmy Murphy var sjefen vår på juniorlaget. Han har knallhard! Han var brutal. Jeg husker jeg tenkte at enten knekker han oss eller så lager han fotballspillere av oss, sier McGuinness og fortsetter:

– Men vi hadde også Bert Whalley, den milde og snille som la armen rundt skulderen din. Bert og Jimmy utfylte hverandre perfekt. Det beste med laget vårt var samholdet. Vi var kompiser, vi tilbrakte mye tid sammen på fritiden og når det virkelig gjaldt var vi villige til å gå i krigen for hverandre.

Undervurdert bragd

Da flyulykken ødela dette fantastiske laget var Wilf McGuinness en av spillerne som ble mest benyttet den neste sesongen, en United-sesong som sønnen Paul mener fortjener mer oppmerksomhet.

– Noe av det mest imponerende er at United fortsatte ufortrødent videre med sin juniorpolitikk selv etter å ha mistet et helt lag i krasjet. Det er velkjent at Jimmy Murphy klarte å få laget helt til FA-cupfinalen 1958 omtrent med bare reserver, en fantastisk bragd.

– Det som ikke så mange kjenner til, men som etter min mening er en undervurdert prestasjon, er andreplassen United fikk i 1959 foran sterke lag som Arsenal og Bolton, og kun etter Wolverhampton som hadde sitt beste lag gjennom tidene da.

Neste gang United vant FA Youth Cup var i 1964 – også da med Jimmy Murphy som trener. Et kull som kanskje er gått litt i glemselen på grunn av storheten og berømtheten til Busby Babes og senere Class of 92, men også «Class of 64» fortjener sin plass i historiebøkene.

Hele åtte av de elleve som spilte finalen mot Swindon fikk obligatoriske førstelagskamper for United, og hvis vi summerer antall kamper for disse åtte blir tallet imponerende 1.231.

335 av disse fikk David Sadler.

– George (Best) var selvsagt eneren på laget, den suverent beste, men vi hadde også spillere som John Fitzpatrick og John Aston, og i mål sto Jimmy Rimmer. Det var skarp konkurranse om plassene, men det var ganske åpenbart at noen på laget ville klare nåløyet til førstelaget, sier Sadler til United-Supporteren.

Sadler selv, Best og Rimmer skulle senere bli både landslagsspillere og vinne Europacupen (tilsvarende Champions League). Etter 1964-triumfen skulle det drøye helt til 1992 før United vant FA Youth Cup, men i 1982 var United snublende nær etter 2-3 og 4-4 i de to finalene mot Watford.

På dette laget spilte blant andre Norman Whiteside, Mark Hughes, Clayton Blackmore, Graeme Hogg og nåværende United-trener Mark Dempsey. Sjef for denne gjengen var Eric Harrison, mer berømt som trener for Class of 92.

– Nest etter Bryan Robson var Eric Harrison min viktigste signering som United-manager, sier Ron Atkinson i en kommentar til United-Supporteren.

Han ledet som nevnt det nå så berømte 1992-kullet til finaletriumf mot Crystal Palace med spillere som Ryan Giggs, David Beckham, Nicky Butt, Gary Neville og Ben Thornley, men Harrison var også trener da Phil Neville som lagkaptein løftet FA Youth Cup-trofeet i 1995 etter finaleseier over Tottenham.

Foruten Phil Neville kom også Phil Mulryne, Terry Cooke, Michael Clegg og Ronnie Wallwork fra 95-laget opp på Uniteds førstelag.

I 2003 var Brian McClair juniortrener da United vant turneringen på ny med spillere som Phil Bardsley, Chris Eagles, Kieran Richardson og danske Mads Timm.

Med ti finaletriumfer har United vunnet FA Youth Cup flere ganger enn noen annen klubb, men den foreløpig siste var i 2011 med Paul McGuinness som trener. Snaut 55 000 så de to finalene mot Sheffield United (med Harry Maguire) da Paul Pogba, Ravel Morrison, Jesse Lingard og tvillingparet Will og Michael Keane var blant heltene.

– Det var så mye talent i det laget der. Ravels talent var enormt, men det alene er ikke nok i dagens fotball. Og Will Keane som der og da lå langt foran broren sin, men Will fikk denne grusomme skaden på verst tenkelig tidspunkt, forteller Paul McGuinness.

Det er åtte år siden Uniteds seneste FA Youth Cup-pokal og det er tre år siden McGuinness sluttet i United, men han følger fortsatt godt med på gamleklubben og har et stort, bankende hjerte for Manchester United.

– Juniorpolitikken og den stolte historien med å utvikle og bruke spillere fra eget akademi er vevd inn i klubbens mønster, og Ole Gunnar Solskjær forstår alt dette. Han lar unge spillere få sjansen. Sir Alex gjorde det samme. Det hersker ingen tvil om at Sir Alex, til tross for at United da hadde det beste laget i England, ga ungdommen sjansen i langt større grad enn de fleste andre managere ville gjort.

Paul McGuinness stopper opp og tenker seg om. Han er ikke i tvil om at den fantastiske «1937-rekorden» er i trygge hender.

– Problemet med engelsk fotball i dag er at altfor få engelske og britiske gutter for sjansen. Ole derimot har latt noen av de unge spillerne fått muligheten og det gleder mitt hjerte. Ole ønsker ungdommen som et fundament til ombyggingen av sitt lag.