«Om dette fremstøtet blir en realitet skal jeg spasere fra London til Manchester og rulle ut den røde løperen»

Mens den stekende solen, fra en tilnærmet skyfri himmel, bar bud om en ny uutholdelig hetebølge i Storbritannia, var det påfallende lite av det vi assosierer med Manchester United som skinte onsdag.

Snarere tvert om.

I Manchester Crown Court ble store deler av privatlivet til en av Uniteds største legender, Ryan Giggs, brettet ut i den pågående rettssaken der beskyldningene hagler mellom tidenes mestvinnende spiller i England og hans tidligere kjæreste Kate Greville.

10. august var det også nøyaktig ti år siden Glazer-familien tok Manchester United på New York-børsen og provoserte fansen ved å registrerte klubben på finansverdens fremste mingleplass i Wall Street med den forhatte forkortelsen «MANU».

Enda mer forhatt var imidlertid innføringen av A- og B-aksjer.

Glazer-familien hadde allerede sikret seg kontrollen over Manchester United gjennom sitt omstridte oppkjøp, men med aksjeinndelingen sørget søskenflokken, med Joel og Avram i spissen, også for å kunne bevare den fulle og hele kontrollen selv om de solgte seg ned.

Blant United-supporterne som ikke ønsket å dvele ved verken rettssaker eller aksjestruktur, var fokuset i stedet rettet mot å slikke sårene etter det ydmykende tapet i serieåpningen mot Brighton.

Om de da ikke uttrykte frustrasjon i sosiale medier over manglende fremgang i jakten på sommerens fremste overgangsmål, Frenkie de Jong.

Én historie, to vidt ulike versjoner

Det var likevel en annen historie, tro det eller ei, som fikk enda mer oppmerksomhet denne onsdagen.

Den tidligere United-direktøren Michael Knighton er nemlig tilbake i rampelyset.

Manken er naturligvis gråere, og 70-åringen har anlagt skjegg. Men budskapet nå er det samme som det han serverte like før seriestarten i 1989:

Han vil samle et konsortium av velstående investorer for å kjøpe Manchester United. For 33 år siden var Manchester United til salgs. Det er ikke klubben nå, men det stanser ikke Knighton.

70-åringens utspill fikk stor oppmerksomhet i flere engelske aviser, og videoen med Knightons korstog mot Glazer-familien nådde sågar norske aviser.

Da videoen, som ble publisert på YouTube-kanalen «Man Utd The Religion» skjøt fart, kom jeg til å tenke på Rudyard Kipling av alle personer. Kipling er mest kjent som forfatteren av «Jungelboken», men i tillegg til å være en prisbelønnet forfatter og dikter, var han også journalist.

«I keep six honest serving-men (They taught me all I knew); Their names are What and Why and When And How and Where and Who», lyder en av Kiplings mest kjente diktstrofer.

Det handler simpelthen om å bruke de kjente spørreordene for å tilegne seg kunnskap og se ting i det rette perspektivet.

Det mest nærliggende er først å se på hvem Michael Knighton faktisk er.

Den litt eldre garden av United-fans husker nok fremdeles da Knighton, som hadde gitt Martin Edwards sitt ord om å kjøpe Manchester United sommeren 1989, bød på ballgjøgling før seriepremieren mot Arsenal.

Fansen jublet, men Alex Ferguson og Martin Edwards var begge forferdet over Knightons selvforherligende artisteri.

Manchester United-formannen Edwards hadde gått med på å selge sin aksjepost i klubben han arvet fra sin far for ti millioner pund samt med et løfte om at Knightons konsortium skulle investere i en storstilt oppgradering av Stretford End.

Kjøperen?

Ballgjøgleren som var i ferd med å gjøre på fem minutter det Edwards ikke hadde klart på knappe ti år.

Nemlig å sjarmere fansen.

Klubbeiere er sjelden populære, men nye potensielle eiere kan ha den samme effekten som nye spillere. Det gir en fornyet optimisme, uansett om optimismen er fundamentert på realisme eller ei.

Den daværende Arsenal-manageren George Graham smilte da han forlot Fergusons kontor etter at de to hadde sett seansen på TV.

– Er ikke livet herlig, humret han og lukket døren etter seg.

Knighton, som mente han hadde oppskriften på hvordan Manchester United kunne tjene store penger på å kommersialisere driften av klubben, overtok aldri klubben.

Fra United-hold har det i alle år blitt hevdet at Knighton aldri klarte å stable på beina de nødvendige midlene slik løftet var, og at støtten fra velstående investorer var langt mindre enn Knighton hadde gitt uttrykk for.

Jeg ønsket å få Knightons versjon av overtakelsen som havarerte.

Etter å ha rettet flere henvendelser over en periode på nesten halvannet år, sa til slutt Knighton ja til å stille opp i United-Supporteren, selv om han egentlig hadde tenkt til å vente med å fortelle historien til boken «Visionary» ble publisert. 

Ikke overraskende hadde Knighton en annen versjon av historien enn Martin Edwards.

I intervjuet hevdet Knighton at han hadde pengene til å kjøpe Manchester United, men at han selv valgte å forkaste planene av andre årsaker.

Knighton fikk en styreplass i United, på en tid der klubbens omsetning var på relativt beskjedne 11,5 millioner pund. Der ble han sittende til mai 1992, like før Premier League så dagens lys og pengegaloppen for alvor skjøt fart i engelsk fotball.

Da han forlot Manchester United overtok Knighton et annet United, Carlisle United, som på dette tidspunktet befant seg i motsatt ende av fotballigaen. Det ble en turbulent tid med både opprykk, nedrykk og etter sparkingen av manager Mervyn Day, tok Knighton like godt over managerjobben selv.

Det er ingen overdrivelse å si at det ikke gikk så bra.

Hvorfor saken fikk så stor oppmerksomhet nå

Det var i mange år relativt stille rundt Knighton som byttet ut fotballen med kunst og diktskriving.

Nå er han altså tilbake i rampelyset, og 33 år etter at han forsøkte å kjøpe Manchester United sier Knighton at han er han klar til å gjøre et nytt fremstøt.

I intervjuet med YouTube-kanalen «Man Utd The Religion», opplyser Knighton at han har støtte fra, blant andre, investorer i Monaco og USA i tillegg til Storbritannia.

Det interessante er at dette slett ikke er første gang Knighton har uttalt at han ønsker å kjøpe United, men videoer som har blitt publisert tidligere, med det samme budskapet, har hatt et svært begrenset antall visninger.

Mens enkelte av videoene, som bare er noen måneder gamle, har hatt noen få tusen visninger, har den ferskeste videoen i skrivende stund fått over 315 000 visninger.

Det virker unektelig snodig, men det har også en, noenlunde, naturlig forklaring.

Misnøyen med Glazer-familien, kombinert med et frustrerende overgangsvindu, svake sportslige resultater og demonstrasjoner mot eierene, har ført til at videoen har spredt seg på sosiale medier. Det har bygget seg opp et hav av negativitet mot klubben som nå slår inn i form av en gigantisk bølge. Da er det mye lettere å henge seg på.

Er det to følelser man er garantert til å kjenne på som fotballsupporter, er det skuffelse og håp. Etter flere år med skuffelser, kommer nå håpet for mange fans.

Det varer neppe lenge. Spørsmålet vi må stille oss er om Knightons utspill, til tross for alle gode intensjoner, gjør en mulig overtakelse mer realitisk.

Svaret gir seg dessverre selv.

Selv om Glazer-familien allerede har solgt unna betydelige aksjeposter, der B-aksjene har blitt gjort om til A-aksjer når de har skiftet hender, er det lite som tyder på at familien vil akseptere bud som ligger langt under de 4,25 milliarder pundene som Todd Boehly og hans konsortium betalte for Chelsea tidligere i år.

Selv om de fleste bransjeekspertene mente at det var et godt stykke over markedspris, vet Glazer-familien at Manchester Uniteds merkevare, står sterkere enn Chelseas.

LES OGSÅ: – Han er det nærmeste United kan komme en perfekt eier

Knighton sier han står klar med investorer til å lansere et bud for å overta United. Vi vet en del om Michael Knighton selv, men vi aner vi ikke hvem disse investorene er.

– Hvis noen ønsker å kjøpe Manchester United og søker vår støtte, må de gi oss visse opplysninger. Uten informasjon om budet, kan ikke vi støtte det, sier Ian Stirling i MUST til united.no. 

Nettopp det, uansett hvor mye velvilje man legger til grunn for Knightons utspill, er et gigantisk skjær i sjøen for en overtakelse nå.

Men vi kan likevel leke litt med tanken.

Om vi ser for oss et scenario der Glazer-familiens aksjer i Manchester United var til salgs for rundt tre milliarder pund, så lite trolig som det enn måtte være, betyr det at Knighton må ha stablet på beina 30 investorer som alle er villige til å skyte inn over én milliard norske kroner.

Det er ikke bare vanskelig, men nesten umulig å se for seg at det er tilfelle.

Det er særdeles få investorer som både er så velstående og samtidig ønsker å skyte inn en så betydelig kapital i en fotballklubb der sjansen for at investeringen skal gi avkastning er liten, og at de dessuten bare blir én av svært mange sidestilte eiere.

Dersom det er færre investorer, vil de selvsagt få mer makt, men må til gjengjeld skyte inn et høyere beløp.

Når United-supporteren og Storbritannias nest rikeste person Jim Ratcliffe, som Michael Knighton forståelig nok omtaler som en potensiell redningsmann, vegrer seg for å investere i United til tross for en formue på nesten 30 milliarder dollar (Bloomberg, 2020), sier det i grunnen det meste om hvor vanskelig det er å få styrtrike investorer med på laget.

At Knighton skal ha lyktes med å samle så mange investorer fremstår som helt urealistisk.

Det virker også særdeles merkelig at et forestående bud av en slik størrelse som her må til, blir presentert på en YouTube-kanal med drøye 15 000 abonnenter og ikke som en nøye gjennomtenkt stragetisk PR-plan der de største mediehusene i Storbritannia er involvert fra starten av.

«Ren fantasi»

Da er det kanskje ikke så rart at samtlige bransjeeksperter jeg har vært i kontakt med de siste to dagene beskriver utspillet som «ren fantasi» og «urealistiske drømmer».

For United.no er det selvsagt naturlig å dekke den omtalte videoen med utspillet til Michael Knighton. Den har allerede blitt en «snakkis» i supporterkretser og bidratt til en fornyet debatt rundt eierskapet i Manchester United som er viktig stoff for oss.

Men det er også verdt å merke seg at avisene The Guardian, The Athletic, The Times og Telegraph som har flere av Storbritannias fremste eksperter på finans innen fotballen, knapt har nevnt utspillet med et eneste ord.

For meg fremstår det største problemet med Knightons utspill at det fort kan føre til enda større splittelse blant United-fansen, akkurat slik Ian Stirling i MUST advarer mot.

Splittelse mellom de som tror at en overtakelse nå kan realiseres på den ene siden, og de som ser Knightons utspill som en ønskedrøm på den andre.

Mange havner også et sted midt i mellom fordi de simplethen ikke vet hva de skal tro, men er det noe United-fansen ikke trenger nå, så er det flere interne stridigheter og krangling.

– Han er en gambler, bløffer og selvpromotør. Det er større sjanse for at romvesener kjøper United enn at Knighton fronter et konsortium av milliardærer. Hvis du var milliardær, ville du jobbet med Knighton?, skrev Ian Stirling i MUST på Twitter.

For meg, og det tror jeg også Stirling i utgangspunktet er helt enig i, vil det være feil å latterliggjøre noen som ønsker å bidra til et økt fokus på eierskapssituasjonen i Manchester United, men konklusjonen vår er ganske samstemt. 

Oppkjøpsplanene til Michael Knighton og hans angivelige konsortium fremstår som totalt urealistiske

Men om det er nettopp Knighton som lykkes med å samle nok pengesterke investorer til å kjøpe ut Glazer-familien og overta United, skal jeg ta beina fatt, spasere de drøye 35 milene fra hjemmet mitt i London til Old Trafford og rulle ut en rød løper for de nye eierne.

Jeg tror imidlertid at Michael Knighton har en ganske annen tokning av «Drømmenes Teater» enn det Sir Bobby Charlton hadde da han ga Old Trafford det berømte kallenavnet.