Stemningen rundt Manchester United og José Mourinho er i beste fall dårlig om dagen.
Mourinho selv har ikke hjulpet veldig til med sine pressekonferanser, hvor han har langet ut mot «alt og alle».
Dette blir portugiserens tredje sesong i Manchester United, en sesong som ifølge myten er Mourinhos store akilleshæl
Er det virkelig slik at Mourinho alltid svikter i tredjesesongen i de klubbene han har trent?
Annonse
Stor suksess i Porto
Etter to kortvarige opphold i Benfica (ni kamper) og União de Leiria (halv sesong), så ble Mourinho plukket opp av Porto i Portugal.
Det var her han for alvor skapte seg et navn, og United-supporterne som er gamle nok husker antageligvis seiersrunden til Mourinho på Old Trafford da laget hans slo ut selveste Manchester United i Champions League.
Mourinho reddet den siste halvdelen av sin første sesong i Porto, og adresserte flere posisjoner som måtte forsterkes i sitt første overgangsvindu før 2002/2003-sesongen.
På dette tidspunktet ble han omtalt som en innovativ trener i Portugal, og innførte begrepet «pressão alta», enkelt oversatt til «høyt press.»
Under Mourinho vant Porto serien to ganger, cupgull ved én anledning, Europaligaen og selvfølgelig Champions League.
Mourinho forlot Porto i god tilstand i 2004, og forlot klubben ene og alene for å ta fatt på større utfordringer.
– Tok Premier League med storm
Annonse
Vi kjenner godt til Mourinhos tid i London – og hans første av to opphold i Chelsea er nok det han ser tilbake på med størst smil.
Etter to strake seriegull, i 04/05 og 05-06-sesongen, ble det ikke mer enn Ligacup-trofé for Mourinho i sin tredje sesong. Da hadde det allerede lekket ut at det var svært dårlig stemning mellom portugiseren og Roman Abramovitsj, en feide som ble med over i 07-08-sesongen.
Et uavgjort-resultat mot Rosenborg i Champions League var dråpen for Abramovitsj, og Mourinho og Chelsea gikk hver sin vei så tidlig som i september.
Gråtende Materazzi
José Mourinho tok også Serie A med storm, i likhet med Primera Liga og Premier League.
Mourinhos første sesong som Inter-sjef endte med seriegull, og portugiseren fulgte like greit opp med den eneste treble-bragden for et italiensk lag gjennom tidene.
Slo alle rekorder i Spania
José Mourinho ankom Real Madrid på et tidspunkt hvor Barcelona var den dominerende kraften i europeisk fotball – og i likhet med Ferguson og Liverpool i sin tid, bestemte han seg for å gjøre noe med dette.
Annonse
Det gjorde han også, og selv om det «bare» ble gull i cupen i sin første sesong, fulgte Mourinho opp med å vinne serien den påfølgende sesongen med 100 poeng, 121 scoringer og en målforskjell på +89.
2012/2013-sesongen var ikke like fruktbar, og det kom stadig flere rapporter om misnøye i spillergruppa. Til tross for dette vant Real Madrid Supercupen, kom på 2.plass i La Liga, semifinale i Champions League – og et finaletap i cupen.
Ikke heller i Real Madrid forlot Mourinho klubben i en dårlig tilstand, noe merittene til klubbene i årene siden har vært et bevis på.
Første virkelige varseltegn?
Etter tiden i Real Madrid, var det tilbake til Chelsea for José Mourinho.
2013/14 sesongen ble ingen stor suksess for Chelsea, som endte sesongen uten sølvtøy. Den påfølgende sesongen ble det både gull i serien og Ligacupen, i en sesong hvor Chelsea jevnt over spilte feiende flott fotball.
Den tredje sesongen skulle dog bli alt annet enn positiv for José Mourinho.
11 poeng på de 12 første kampene var fasiten, og Mourinho kranglet med alt og alle. Spillere, styret, klubblegen (!) og fansen, alle fikk gjennomgå.
Sirkuset fikk rulle til desember, da det ble klart at klubben og Mourinho gikk hver sin vei.
Dessverre er det fullt mulig å dra likhetstrekk med den Mourinho vi så i 2015/2016-sesongen og den vi har fått servert så langt denne sommeren, uten at vi skal legge så alt for mye i det.
Det er altså egentlig bare i sin andre periode i Chelsea at Mourinho virkelig har surnet den tredje sesongen. Så gjenstår det å se om det vi ser fra Mourinho i USA i disse dager er starten på en gjentagelse av dette, eller om det hele er et spill for galleriet.
Annonse
Enn så lenge kan vi i det minste håpe at det er det siste.