– Mourinho bør gjøre som Deschamps

Verdensmester Paul Pogba imponerte mange i sommerens VM, ikke minst hans tidligere trener Rene Meulensteen.

I denne spalten, eksklusivt for United-Supporteren og united.no, sier Meulensteen langt på vei at Didier Deschamps bruker Pogba riktigere enn José Mourinho.

– Til syvende og sist er det managerens valg

Av: Rene Meulensteen
Oversatt av: Lars Morten Olsen 

Det ble et interessant VM, og jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket.

Det var noen skeptikere før turneringen, men så langt jeg fikk med meg gikk alt prikkfritt organisatorisk, og sportslig var det fotballunderholdning på høyt nivå.

Jeg var selv i VM og så et par kamper og min erfaring var at alt var veldig bra organisert. Alt gikk disiplinert for seg, sikkerhetsrutinene fungerte perfekt, ikke noe styr eller bryderi.

Rett skal være rett; Russland gjorde en veldig god jobb. 

Store landslagsturneringer er en stor forskjell fra klubbfotball. Fordi klubbfotball, i hvert fall de store ligaene, domineres veldig mye av penger.

Rent bortsett fra at hvert fotballforbund selvsagt ser etter sine egne interesser, er et EM eller VM den reneste formen for toppfotball i disse dager. Med det mener jeg at alt handler om å velge de beste spillerne og gjøre det så bra man kan med de spillerne man har tilgjengelig uten mulighet til å kjøpe seg noen andre.  

Fant Pauls beste posisjon 

Hver gang det er EM eller VM følger jeg spent med på spillerne som jeg har jobbet med, og spesielt de jeg hadde i min tid i United.

For å starte med VM-vinner Paul Pogba.

Det er liten tvil om at han var en av Frankrikes viktigste spillere i turneringen. Frankrike spilte ikke opp mot sitt beste i gruppespillet, men gjorde akkurat nok for å gå videre og samtidig spare litt krefter og energi for cupspillet. Typisk nok hevet Frankrike nivået omtrent for hver kamp som gikk.

Paul er veldig viktig del av Frankrikes formasjon på midtbanen. Det er vanskelig å si om Paul var bedre i VM for Frankrike enn han var for United forrige sesong, fordi det er umulig å sammenligne et VM med bare syv kamper og en klubbsesong med rundt 40 Pogba-kamper.

Det jeg imidlertid tror er at Didier Deschamps forstår at Pogba sin beste posisjon er på midten med muligheter for å gå i angrep.

Frankrike har Kante som er imponerende god nummer 6 og en spiller som er dyktig til å styre spillet. Det blir ingen tomrom bak Paul når han går i angrep for Frankrike, fordi Kante dekker opp. Noe som igjen betyr at Paul får mer frihet til å pushe framover og det passer spillet hans på en god måte.

Til syvende og sist handler det om spillernes kvaliteter og hvordan manageren utnytter disse kvalitetene i laget og lagets formasjon. Mitt inntrykk er at Paul noen ganger i United blir bedt om å gjøre flere ulike oppgaver som å dekke opp mer defensivt, mens for Frankrike har han Kante og får mye mer frihet.

Det er managerens valg.  

Young imponerte meg

Midt under VM fylte Ashley Young 33 år. Han fikk mye spilletid med United i fjor, totalt 37 kamper, og han spilte en god del for England i VM også. Jeg jobbet selv med Ashley i to sesonger i United, og kan godt forstå hvorfor Gareth Southgate ikke bare tok ut Ashley til troppen, men også brukte ham så mye som han gjorde i VM.

Ashley var veldig pålitelig under hele 2017/18-sesongen for United da José Mourinho brukte ham i flere forskjellige posisjoner på banen, både som høyre og venstreback og lenger fram på banen.

Forståelig nok fordi Ashley har defensive egenskaper, men kan uten tvil i tillegg være et offensivt våpen fordi han er i stand til å skape sjanser i motstanderens straffefelt. Ashley gjorde et bra i VM.  

Jesse Lingard gjorde det enda bedre enn bra, ja han gjorde et fantastisk bra VM etter min mening. Det gleder meg stort. Jeg har kjent Jesse siden han kom inn i Uniteds akademi som åtteåring.

Det jeg kan si om Jesse er at han blir ikke påvirket av begivenheten uansett hvor viktig eller mindre viktig kampen måtte være.

Gutten spiller med så stort hjerte og er så full av selvtillit at det spiller egentlig ingen rolle om han spiller i et VM eller i en annen, langt mindre viktig kamp eller turnering.

Jeg mener Jesse er en viktig del av det engelske landslaget fordi han tilfører noe som kanskje ingen av de andre i troppen har. Han kan bevege seg i rommet mellom midtbane og angrep bedre enn noen annen. Han forstår enkelheten av å spille en-touch og deretter raskt løpe for å komme i rett posisjon. Han kan utfordre og passere en motstander og han kan score viktige og fantastiske mål, som vi så ikke minst mot Panama.

Akkurat mot Sverige fikk vi ikke sett det beste av Jesse, men det hang sammen med en streng defensiv organisering til Sverige som igjen gjorde det vanskelig for Jesse å få ballen og å komme i de riktige posisjonene. 

Noe jeg la merke til med Jesse helt fra starten av, da han var en gutt på åtte år, var at han var sterk mentalt. Jesse var også en veldig intelligent spiller.

Han forstår fotball og aspekter ved offensiv spill som en-touch, bevegelse og når han skal passere motstanderen. På toppen av det hele har han et stort hjerte. Han spiller med hjertet utenpå drakten og ikke minst er han modig.

Helt fra jeg så ham på U9-laget var han alltid modig og tøff, aldri redd for å gå inn i en duell mot mye større spillere. I VM så jeg en selvsikker Jesse Lingard som virkelig nøt de utfordringene og oppgavene som møtte ham.  

– Ville blitt oversett andre steder

Som ung var han veldig liten og sped. Hvis det ikke hadde vært for tålmodigheten og all jobben de mange trenerne i United har gjort for ham så er det slett ikke sikkert han hadde vært der han er i dag.

Men det er den store styrken til Uniteds akademi. Jeg tror at Jesse ville blitt oversett i mange andre akademier. Andre klubber hadde trolig frigitt ham fordi han var så liten og sped. Akademiet var alltid viktig under Sir Alex’ ledelse, som er den eneste perioden jeg kan uttale meg om.

Sir Alex var veldig opptatt av å pleie akademispillerne, utvikle dem og gi dem sjansen når de var modne og klare for det.

Da jeg begynte var en del av akademiet på Littleton Road ved det gamle treningsfeltet The Cliff.

Jeg spurte Sir Alex om han kunne tenke seg å ta en kikk på miljøet vi forsøkte å skape for disse unge spillerne. Unge spillere, uansett hvor i verden du er, responderer nemlig til det miljøet man skaper. I United la vi vekt på tekniske ferdigheter.

Vi oppmuntret guttene til å være modige, ta sjanser, ikke være redd for å miste ballen. Hvis man mistet ballen forlangte vi imidlertid at de reagerte kjapt for å vinne den tilbake. Konsekvensen av å miste ballen var at du måtte vinne den tilbake så fort du kunne.

Sir Alex kom og observerte det vi jobbet med. Han likte det han så og sa vi skulle fortsette i samme spor. Dette var i 2001 og 2002 og vi forsøkte allerede da å legge grunnlaget for at spillere skulle være på førstelaget fra ca 2015 og framover. Det vi forstod selv for så mange år siden var det det ville bli sprøytet mer og mer penger inn i fotballen.

Dette ville bety at bare et fåtall storklubber i verden snart ville kjempe om verdens beste spillere, og konkurransen dem i mellom ville bli enda skarpere. Kravene ville gjøre nåløyet fra akademiet til førstelaget enda trangere.

Presset i Premier League, eller Championship for den saks skyld, gjør det stadig vanskeligere for en ung gutt å komme gjennom fordi manageren nå vegrer seg for å ta sjansen på å bruke en unggutt ettersom en ung spiller må ha litt tid på seg. Til tross for dette har United klart å få fram spillere gjennom akademiet, og all honnør for det.  

Men tilbake til VM. I kampen mot Belgia fikk Marcus Rashford spille fra start. Det ga Gareth Southgate en fin mulighet til å studere Marcus og gi gutten litt nyttig erfaring.

Marcus klarte seg bra, og fikk sjansen igjen på tampen av Colombia-kampen. Mest sannsynlig var han allerede fra han kom inn tiltenkt rollen som en av straffetakerne.

Gutten er ikke mer enn 20 år og måten han kom inn så sent i kampen og holdt hodet kaldt og scoret på straffe med det enorme presset han hadde på seg, forteller egentlig alt om Marcus.

Både mennesket og fotballspilleren Marcus Rashford. Til tross for den skarpe konkurransen har han klart å komme gjennom akademiet til United og spille seg inn på England i et VM.

Det sier litt hvilken karakter han har, men også hvilken enorm jobb som er lagt ned av alle trenerne på akademiet for å få disse spillerne klare. Fotballmessig det ene, men nummer to er å få dem mentalt sterke nok til å spille på en så stor scene.

Det du kan se er at guttene som har gått gradene i United har gode manerer og har hatt en god oppdragelse.  

Adnan Januzaj ble kåret til «Man of the match» i kampen mellom Belgia og England. Du kan trygt si at han sa takk for sist til alle.

Jeg jobbet mye med Adnan i United. Det er nettopp den type spillere man gjerne forsøker å holde fast ved fordi de har et fantastisk potensial. Phil Jones fikk også litt spilletid under VM.

Jeg var ikke altfor snill mot Phil Jones i min forrige spalte, men jeg mener at en som har spilt så mange kamper på dette nivået for både United og England ikke bør gjøre feil som han gjorde i FA-cupfinalen.

En av de viktigste egenskapene en trener ser etter hos en forsvarer er noen ganger noe som enkelt som om spilleren klarer å holde hodet kaldt.

Gareth Southgate valgte å bruke Kyle Walker, Gary Maguire og John Stones, alle sammen viste at de holder roen også under sterkt press. Phil derimot lar det noen ganger koke i toppen og havner i posisjoner og situasjoner hvor han etter så mange år på toppnivå egentlig ikke burde havnet i.

Han bør vite når han skal falle av, når han bør gå inn i en takling og andre viktige elementer ved forsvarsarbeidet. Uansett var VM en fin lærekurve og nyttig erfaring for Phil.  

Jeg mener Victor Lindelöf kan se tilbake på et bra VM. Jeg tror han er viktig for det svenske landslaget. Jeg tror også at formasjon, spillesystem og fotballen som Sverige spilte under VM passet Victor veldig bra. 

Hvilket VM det også ble for bronsevinnerne Romelu Lukaku og Marouane Fellaini.  Lukaku er kanskje ikke alles favoritt, men ingen kan nekte for at han ikke prøver og ingen kan hevde at han ikke scorer mål og er viktig for laget.

Med sitt fantastiske rykk klarer han å skape målsjanser og hjelpe medspillere til å komme i god posisjon. Nettopp sånne gode egenskaper som en trener ønsker av en spiss. 

Klubben bør være stolt

Fellaini er heller ikke alles favoritt, men han tilfører laget noe som mangler når han ikke spiller. Det er hverken prangende, flott eller spennende, men det er effektivt. Roberto Martinez har identifisert Fellaini som en viktig del av midtbanen sammen med Hazard og De Bruyne. Det tror jeg er fordi Fellaini er en helt annen type spiller, men kombinasjonen fungerer bra. Det faktum at United hadde syv spillere i semifinalene, inkludert spillere på benken, er noe klubben bør være stolt av.   

Avslutningsvis noen ord om Uniteds nykommere Diogo Dalot og Fred. Dalot må jeg komme tilbake til fordi jeg kjenner lite til ham, men gutten kan i hvert fall spille både høyre og venstreback, og bare det å være i stand til å dekke flere posisjoner er en egenskap som en trener alltid verdsetter.

Jeg er sikker på at speiderne har gjort jobben sin bra. Fred er en spiller jeg virkelig liker, og med sin kreativitet blir han et klart pluss for laget. Han er en type spiller som United har savnet på midtbanen. Den kreative typen som kan åpne spillet, slå en pasning og gjøre mål og hente lagkamerater inn i spillet. Det er en bra signering. Jeg håper det blir bra samspill mellom Fred og Pogba, men det viktigste når det kommer til samspill er at spillerne kjenner til hverandres styrker og kvaliteter.

Jeg tror Mourinho vet eksakt hvor på laget det trengs forsterkninger slik at United blir gode nok til å konkurrere om ligapokalen fordi det er den alle vil ha tilbake.  

Selv har jeg nå tatt jobben som assistenttrener for Australia. Jeg har kjent hovedtrener Graham Arnold i mange år. Han har ringt meg fra tid til annen og bedt om rapport på noen av de australske spillerne som har sin klubbhverdag i England. Det er han som gir meg denne muligheten som blir en ny, spennende utfordring og noe helt annet enn å trene en klubb.

Asia Cup i januar er det neste store som venter for Australia. Jeg kommer selvsagt til å være til stede og reise dit landslaget spiller kamper, men jeg kommer fortsatt til å bo Wilmslow og jeg kommer fortsatt til å skrive for United-Supporteren og united.no.  

Lykke til med den nye sesongen!