Mine tanker om sesongen

Ansvarlig redaktør med en vurdering av motstanderne, og om hva som må fungere for United denne sesongen.

Publisert Sist oppdatert

Som regel legger Dag Langerød ut sine tanker ETTER en seier, uavgjort eller tap. I dag gjør han imidlertid et unntak ved å dele sitt innerste allerede før en eneste kamp har blitt blåst igang.

Kort sagt — han deler sine tanker om sesongen som ligger forut, og som for Uniteds vedkommende innledes søndag ettermiddag.

————————————————————————-

Jeg er optimist.

Jeg er egentlig positiv.

Men jeg er også svært usikker på hvor bra det blir.

Mye er på plass, men langt i fra alt. Skal vi gå helt til topps i Premier League, som er det klart viktigste denne sesongen, så må mye bli bedre fra forrige sesong.

Skal jeg være realist så føler jeg også det er litt naivt å tro alt plutselig løsner også. Det gjør meg usikker.

Svake mot de beste

Vi vant for eksempel bare to av 10 kamper mot lagene foran oss på tabellen forrige sesong. Vi vant ingen av de fem kampene på bortebane mot Chelsea, Tottenham, City, Liverpool eller Arsenal.

Vi scoret 54 mål forrige sesong – 23 mindre enn Arsenal, 24 mindre enn Liverpool, 26 mindre enn City, 31 mindre enn Chelsea og 32 mindre enn Tottenham.

Vi fikk 69 poeng i fjor. Det var sju poeng opp til topp-4, 17 til topp-2 og vi måtte tatt 25 poeng mer hvis vi skulle slått Chelsea. Det er mye.

Det må altså mer til denne sesongen enn å få stolpe inn mot Burnley, Bournemouth, West Ham, WBA , Stoke og lag som vi rotet bort poeng mot forrige sesong, hvis vi skal tette luka.

Det holder ikke lenger med uavgjort hjemme mot Burnley.

Har vi blitt bedre?

Har sommeren og et par kjøp gjort oss så mye bedre? Så mye bedre at vi blir cirka 20 poeng og 30 mål bedre? Eller er de andre blitt såpass mye dårligere at det holder med cirka 80 poeng i serien og ti plussmål mer?

Nå er ikke sommeren over, men hva gjør vi hvis Romelu Lukaku blir skadet? Kanskje kommer Zlatan inn, kanskje ikke, men i skrivende stund er ikke alternativene lengst framme noe flere enn i forrige sesong..

Slik jeg ser det så må mange av spillerne må ta nye steg denne sesongen.

Det gjelder spesielt Marcus Rashford, Henrikh Mkhitaryan, Paul Pogba, ja, gjerne også Anthony Martial. Og Romelu Lukaku MÅ faktisk score mer enn 20 ligamål hvis det skal bli gull. Det holder ikke at bare én av disse nevnte får en supersesong, og de andre leverer som i fjor.

Så det er mye som skal klaffe.

Men denne starten høres ikke spesielt positiv eller optimistisk ut. Jeg ser det.

“Vi så det forrige sesong at vi er blitt ekstremt vanskelig å slå.”

Dag Langerød

Samtidig, til tross for det jeg akkurat har skrevet, så kommer jeg ikke unna følelsen av at vi er i nærheten av noe stort. Kanskje gir jeg Jose Mourinho for mye tillit, da jeg tror det blir mye hans verk om vi virkelig lykkes.

Vi så imidlertid forrige sesong at vi er blitt ekstremt vanskelig å slå. Før vi møtte Real Madrid denne uka kunne jeg faktisk argumentert for at vi måtte tilbake til oktober 2016 for å finne forrige gang vi tapte en ”ordentlig” fotballkamp.

Jeg vet at vi tapte mot Fenerbahce, Hull, Chelsea, Arsenal og Tottenham etter det, men tyrkerne møtte vi med et svekket lag i Europa, Hull var en rar returkamp hvor vi hadde avansementet i lomma allerede, mot Chelsea i cupen fikk vi Herrera utvist etter halvtimen, mens vi mot Arsenal og Tottenham fokuserte på Europa League-finalen.

– Vi har et stykke igjen

Så røk vi mot Real Madrid. Vi ble satt ordentlig på plass i deler av kampen. Vi ga oss imidlertid ikke, og vi kunne faktisk fått 2-2 hvis vi hadde hatt flaks. Det har vært tusenvis av kamper som har vært større ran enn om vi hadde fått det.

Glem imidlertid ikke at vi møtte et Real som har vunnet tre av de siste fire Champions League-finalene, et lag som har spilt sammen og herjet over lang tid nå. De er ferdig vare. Det er ikke vi. Og mye heller et tap der, hvor vi fikk kjenne på nivået, enn tap mot West Ham til helga.

Jeg har registrert at noen har tatt litt på vei etter det tapet.

Jeg satt igjen med en ganske så positiv følelse.

Ja, Real Madrid var best og vant fortjent, men noe annet forventet jeg heller ikke. Gi oss litt tid, la oss få litt mer utvikling, kanskje én ny stjerne eller to, så skal du ikke utelukke at vi er enda nærmere.

REAL MADRID > MANCHESTER UNITED. Forskjellen er fortsatt stor.

Gode kjøp

Jeg tror Romelu Lukaku kommer til å score mye for oss, selv om det er vanskelig å si om han kan bli bedre enn Zlatan. Jeg elsker imidlertid det som er kjent om ham, at han er en fyr som ser alle Premier  League-kamper for å analysere motstandere og motspillere. Mitt tips: Ganske nøyaktig 20 mål, men at han ikke blir toppscorer i ligaen.

Jeg tror Nemanja Matic er et enda bedre kjøp. Han er verdensklasse til å gjøre det han skal gjøre for oss. Vi vil bli bedre fordi han gir spillerne rundt seg bedre arbeidsvilkår.

Så er jeg spent på Victor Lindelöf, men til de største kritikerne blant dere: Han har spilt 1 tellende kamp for oss. Jeg er så lei den dømme-kulturen blant fotball-fans. En ting er det at andre lags fans herjer med oss, men det får da være måte på å være så kritiske som en del av United-fansen har vært. Selvsagt har ikke sommeren hans vært perfekt. Det ser alle, men gi Victor og Jose litt tid, da.

Se også på managerens andre kjøp hittil i United-perioden hans: Bailly, Matic, Pogba, Mkhitaryan og Lukaku (og Zlatan)..

Jeg vil mene at alle har vært treff.

Jeg ganske sikker på at den gjengen der (unntatt Zlatan) blir nøkkelspillere i troppen de neste årene. Bare det er nok til at Victor Lindelöf skal få tid. Det er ikke mer enn 10 måneder siden ingen helt skjønte hva som skjedde med Henrikh Mkhitaryan. Nå er han en nøkkelspiller.

“Noen av konkurrentene våre, også i England, har mer kvalitet offensivt enn oss.”

Dag Langerød

Jeg synes det ser bra (nok) ut på keeperplass, stopperplass, høyreback-posisjonen og på sentral midtbane.

Så savner jeg mer X-faktor lengst framme. Noen av konkurrentene våre, også i England, har mer kvalitet offensivt enn oss, og da tenker jeg både individuelt og lagmessig.

Selv om Matteo Darmian har tatt steg, og er solid, og selv om Luke Shaw kommer tilbake fra skade, så er det ingen hemmelighet at jeg gjerne skulle hatt Benjamin Mendy på venstrebacken, og jeg er spent på hvordan det ender i den posisjonen denne sesongen. Det var et hull der forrige sesong. Klarer Darmian eller Shaw å tette det helt nå?

Mourinho har imidlertid X-faktor.

Jeg så at noen stilte spørsmålstegn ved hva Uniteds beste ellever eller formasjon virkelig er, og at mangelen på et godt svar der er et problem for United.

Jeg er uenig.

Jeg tror faktisk at United tjener mer enn vi taper på Mourinhos taktikkeri.

Så treffer han ikke hver gang. Det ble for eksempel feil med Jesse Lingard fra start mot Real, og han skulle hørt på meg da jeg ba om Fellaini i stedet for Herrera fra start i samme kamp. Men Mourinhos kynisme og pragmatiske tilnærming er det som gjør at vi kan ta hjem hele bøtta denne sesongen.

Med mindre noe plutselig skjer med alle de tidligere nevnte spillerne så må vi nemlig dekke over noen mangler med taktisk kløkt. Om det betyr fire bak i en kamp og tre bak i neste, så tror jeg vi vil se at vi tjener mer enn vi taper på de valgene.

Vi får oppsummere senere, men det er Mourinho som gjør oss til gullkandidater. Hans evne til å skape et vinnerlag.

JOSÉ MOURINHO – det er han som gjør United til tittelkandidater.

Hva så med de andre?

Chelsea er ikke blitt bedre ved å miste Diego Costa og Nemanja Matic, men hvor mye dårligere er de blitt? Antonio Conte er en ekstrem vinnerskalle. Sånt tør jeg ikke å undervurdere, selv om Europa kommer til å suge noe ut av troppen. Ned på 70- eller 80-tallet på poeng?

Jeg har ingen tro på at Tottenham kollapser selv om de foreløpig ikke har kjøpt denne sesongen, men jeg har samtidig vanskelig for å se at flyttingen til Wembley ikke kommer til å koste dem noen poeng.

City har den klart beste stallen, og det er bare ett år siden jeg snakket om at Pep Guardiola var verdens beste manager. De har mye å bevise, det er mange nye som må ta Premier League fra første stund og holde en hel sesong, men på papiret mener jeg at de er klare favoritter. De har kjøpt seg favorittstempelet.

Jeg håper virkelig ikke at Liverpool får kloa i Van Dijk og/eller Keita, og også beholder Coutinho. Det er fælt å si det, men på sitt beste er Liverpool fantastiske offensivt. Så håper – og forventer jeg – at det at de også skal ut i Europa faktisk ødelegger. De trener og spiller med ekstrem intensitet, så jeg forventer flere nøkkelspillere ut med skade med jevne mellomrom. Det gir forhåpentligvis nok poengtap til at de ikke holder helt frem.

Se opp for et uthvilt Arsenal!

Fordel Arsenal

Hadde Arsenal vært med i Europa ville jeg ikke ha fryktet dem. Nå skal jeg legge hodet på blokka her, men jeg tror ikke Alexandre Lacazette er spissen som skyter dem til topps. Jeg tror heller ikke han er spissen de har manglet, som noen har snakket om. Dessverre har Arsenal en fordel denne sesongen, en stor fordel. På meg virker det som om Arsene Wenger kommer til å spille med et utpreget reservelag i Europa League. Det betyr i så fall at Arsenal nå får den fordelen Chelsea og Liverpool hadde i fjor, hvor alle ressurser kunne brukes på ligaen. Det gjør meg faktisk litt urolig.

Likevel, det er bare City jeg enkelt kan plassere foran United fordi bredden og toppen der er så stor som den er.

Guardiola er imidlertid sta. Det skal vinnes på hans måte.

Jose Mourinho vil vinne, samme hvordan, og har alltid tatt ligagull i sesong to i sine klubber. Det er vårt store håp.
Powered by Labrador CMS