Mine tanker etter FA-cupfinalen

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans mening etter FA-cupfinalen.

Mine tanker etter 1-0-tapet

Surt.

43 svake, men jevnspilte minutter.

Så en liten omgang hvor vi var best, men ikke  gode nok.

Følelsen er at vi tapte for et dårligere lag.

Samtidig er følelsen at vi fikk smake vår egen medisin.

Vi var ikke noe dårligere enn Chelsea, men deres beste offensive spiller var bedre enn alle våre. Samtidig scoret de på én av sine sjanser, mens vi misbrukte våre.

Og hvor var angrepsspillerne vår, inkludert Paul Pogba, de første 43 minuttene?

Jeg gir stryk til alle de offensive spillerne for 1. omgangen.

Pogbas fine raid med påfølgende bom på ballen fra Rashford var altfor, altfor lite fra United som lag, spesielt siden vi faktisk hadde ball på Chelseas halvdel en god del.

Så ble det bedre etter pause.

I 20-25 minutter var det faktisk ganske godt angrepsspill, flere fine kombinasjoner, mellom flesteparten av spillerne, selv om vi uten unntak møtte 10 forsvarsspillere fra Chelsea.

Vi skapte nok til å få 1-1.

1-1 hadde vært fortjent, men Paul Pogba ble i mine øyne nesten en like stor syndebukk som Phil Jones var det da han gjorde flere feilvurderinger på 1-0-scoringen.

En fri heading, på fem meter, midt foran mål, upresset, da skal man i alle fall treffe mål, og hadde han gjort det ville det blitt ekstraomganger.

Det var et svært minus på kontoen hans.

Dessverre var han altfor lenge ikke alene.

Jesse Lingard var vår dårligste. Han fant aldri rom, og gjennombruddspasningen til Marcus Rashford, som sistnevnte kunne scoret på, var vel egentlig hans eneste virkelige positive bidrag i kampen.

Rashford slet dessverre også på ny. Han fikk to ok sjanser. Ballbommen på den første var verst. Avslutningen på gjennombruddspasningen til Lingard var vanskelig da han kom tett på Cortois, men det generelle spillet var heller ikke bra.

Vi tåler imidlertid at 20-åringen sliter litt. Glem ikke alderen hans. Det er bare drøyt to år siden han kom helt fra intet, og en formsvikt er egentlig bare som ventet.

Uniteds beste i finalen: David de Gea (som vanlig), Chris Smalling (som en del ganger før de siste månedene) og Nemanja Matic (som en del ganger før denne sesongen).

Foruten Rashford, Lingard og Pogba skuffet også Phil Jones (tapte duellen som avgjør kampen) og Alexis Sánchez (direkte svak i det meste av kampen).

Personlig var jeg mest skuffet over Pogba og Sánchez.

De er våre to største offensive stjerner, og hva var det egentlig de leverte i en så avgjørende kamp? Romelu Lukaku var ute, og selv om Rashford og Lingard var utpå der også, så burde våre to største stjerner levert mer. Det gjorde de ikke.

For å ta en enkel sammenlikning. Hazard leverte for Chelsea i denne, akkurat som Cantona gjorde det på 90-tallet i de fleste av sine finaler og Ronaldo også ofte gjorde det.

Jeg forstår fortsatt ikke hva Eric Bailly har gjort for noe galt for nesten ikke å spille etter City-kampen, annet enn da vi spilte med reservene mot Watford.

Totalt sett var sesongen derfor dårligere enn den forrige.

To trofeer da kontra null nå gjorde den bedre.

Ja, vi har tatt skritt i ligaen, men vi har fortsatt mange utfordringer. Denne kampen fortalte oss egentlig ikke noe vi ikke visste, vi var akkurat så variable som vi har vært i det meste av sesongen. Det eneste nye i denne kampen var egentlig at den viste at  Mourinho også kan tape en finale på engelsk jord.

Så mye mer er det egentlig ikke å si.

Alt annet etter kampen var som ventet.

De som misliker Mourinho har nå i mange timer allerede – som etter alle tidligere tap eller middels kamper – brukt tapet for å fortelle at de har rett, Mourinho er feil mann for United og at dette aldri kommer til å gå.

Jeg er helt uenig i det, men det skal dere fint få mene. Dette handler, som jeg har sagt så ofte før, om mye mer enn bare manageren.

Det spesielle er at om United hadde slått Chelsea – på den måten Chelsea slo oss lørdag – så er jeg sikker på at kritikken hadde vært like stor.

Hadde Pogba headet inn 1-1 og United så snudd til 2-1 så ville det uansett ikke vært godt nok.

Hadde vi feid Chelsea av banen og vunnet 4-0 så er jeg også sikker på at de som misliker manageren ville funnet feil eller avfeid det som en tilfeldighet.

Med en del kan han ikke vinne. Uansett.

Sommeren blir viktig, men jeg liker det jeg leser.

Jeg sa her om dagen, på sesonggjennomgangen vår på video, at min tolkning av overgangsryktene er at vi går for de spillerne som allerede har vært koblet til oss en stund.

Så blir det kommende utsagnet rene spekulasjoner fra min side, men jeg blir ikke veldig overrasket om Toby Alderweireld blir vår nye stopper og Alex Sandro vår nye venstreback. Jeg blir heller ikke veldig overrasket om Sergej Milinkovic-Savic eller Fred blir våre nye midtbanespillere og kanskje gir Willian oss en noe mer balansert angrepsrekke.

Det vil i så fall være en klar forsterkning både av førsteelleveren og bredden, og om det ikke blir akkurat de navnene så forventer jeg noe på omtrent samme nivå.

Det viktigste for meg: Vi må selvsagt erstatte Carrick og eventuelt Fellaini på den sentrale midtbanen, men vi kan ikke gå inn i en ny sesong uten klare og gode nok stoppere. Mourinho har nå hatt mange av disse gutta i to år. Nå må det gjøres noen tøffe valg. Han må finne sine to.

For at det skal skal komme noen inn så må vi selvsagt også kvitte oss med noen spillere, og jeg er spent på hvem det i så fall blir.

Hvem er villig til å ofre benken, men superlønn i United til fordel for mindre lønn, men spilletid andre steder?

Så betyr ikke eventuelle nye spillere at vi blir Manchester City, men det betyr at jeg tror at vi kommer nærmere City – og at det blir mer moro neste sesong.

Det må det også bli.

Mourinho er ikke Pep, men akkurat som at City har blitt bedre når han har fått de spillerne han har ønsket, så har jeg hundre prosent tro på at United blir et glimrende lag hvis Mourinho får det laget han ønsker.

Som jeg skrev over: Det må det også bli.

For som jeg har sagt mange ganger. Det som blant de fleste er anerkjent som fremgang denne sesongen vil ikke være bra nok neste sesong.

Da må vi (også) ta nye steg.

Og husk – det er nå bare 62 dager til vi spiller igjen.