Mine tanker etter exiten

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriverier etter tapet i Champions League.

Det beste laget gikk videre, men…..

Vi var ikke så langt unna. Vi var nærmere enn jeg trodde vi skulle være. Hadde vi bare unngått 1-1 så kjapt etter Patrice Evras suser så utelukker jeg heller ikke at det hadde gått veien. Det er det som irriterer mest og som vil irritere lenge – at vi ikke fikk etablert oss på stillingen 1-0. Da ville vår opptur vokst seg sterk, mens de tyske frustrasjonene bare ville blitt større.

Man må være veldig god for å slå ut Bayern, men det handler også om flaks samtidig med at du får den ekstra kvaliteten slike kamper krever. Og slik sesongen har vært for vår del så trengte vi nok litt ekstra flaks og i alle fall nok kvalitet.

Men vi fikk verken mye flaks eller nok kvalitet.

Jo, vi leverte nesten tre og en halv bortimot perfekte taktiske omganger, men vi hadde ikke spesielt med flaks. Bayern vel scoret på sine første tre store sjanser onsdag, og på den første på Old Trafford.

Mangelen på litt ekstra kvalitet ble også avgjørende.

Likevel, der mitt umiddelbare minne er at Bayern hadde kvalitet nok til å score på sin første sjanse på Old Trafford, så måtte vi ha to store sjanser for å score der. Der Bayern hadde kvalitet nok til å score på sine tre første virkelig store sjanser onsdag, så misbrukte vi to av våre. Og det var alltid sannsynlig at det var vi som måtte være mest effektiv om dette skulle gå.

1-1 kom egentlig ut av ingenting, og irriterer meg grenseløst. Fortsatt.

2-1 kommer etter Bayerns fem beste minutter i hele kampen, og det er ikke så mye å klage på der.

3-1 er heller ikke veldig overraskende når Arjen Robben tross alt fikk såpass mange avslutningsmuligheter som han fikk.

Så ja, det beste laget vant.

[poll id=»73″]Men – igjen – med tanke på vår situasjon denne sesongen var det ting å ta med seg videre.

* Evras goal. Jeg kommer ALDRI til å glemme den.

* Shinji Kagawa. Allround-spillet gjennom hele kampen og den herlige tekniske detaljen midt i 2. omgang. Det er kvalitet i alt han gjør. Det er sånt jeg vil ha i United. Fra start. Også når vi stiller toppet. Kagawas formoppsving de siste ukene gjør meg faktisk ganske glad.

* Phil Jones og Chris Smalling. Stor skryt til Jones for å levere slik mot Europas beste fra forrige sesong, Franck Ribery. Og vi tar med Chris Smallings allround-spill mot et lag som Bayern. Det gir håp det også – om at nivået kan bli stabilt høyere enn det tilfelle ofte er i serien.

* Darren Fletcher. Hvor mange av oss trodde egentlig han noen gang skulle komme tilbake og spille i en sånn kamp som dette? Han er nok ikke fremtiden, men jeg er ikke annet enn imponert.

* Selvtilliten og tryggheten. At vi fremstår slik mot verdens kanskje beste lag får meg til å lure på hvordan vi har klart å havne der vi er – men samtidig ha et håp om at det er mulig å bli ganske mye bedre. Selv med det oppsettet vi nå har.

* Taktisk bra. Det er ingen hemmelighet at Bayern har hatt problemer med lag som har presset høyt tidligere, men jeg er klar på at vi rett og slett ikke er gode nok som lag til nettopp det. Derfor var dette vår sjanse, og vi var til slutt egentlig ikke veldig langt unna å lykkes.

Så kan jeg selvsagt være enig i at vi alle vel drømmer om at vi kommer på et nivå som gjør at vi kan møte dem uten å legge oss så dypt, og håpe på noen kontringer. Jeg har imidlertid sett dette laget bli løpt over også av middelmådigheter i Premier League denne sesongen så mange ganger at det ville vært helt feil å stå så høyt som noen få andre har hatt suksess med mot Bayern.

Glem heller ikke at vi sjelden var i nærheten spillemessig mot lag som dette selv under Sir Alex, selv da vi hadde spillere som Ronaldo, Van der Sar, Neville, Scholes og også Tevez, og flere av de andre nøkkelspillerne var yngre og bedre. Jeg sammenlikner dette Bayern-laget litt med det Barcelona-laget vi blant annet møtte i to Champions League-finaler, og faktum er også at vi var atskillig nærmere å slå Bayern i disse to kampene enn vi noen gang var mot Barcelona. Det vitner om at noe rett ble gjort.

Men også viktig:

*  Slike kamper gir håp. I alle fall for meg. Noen spillere forsvinner i sommer. Andre vil komme inn. Tenk 3-4 forsterkninger. Kanskje en midtstopper, en venstreback, én sentrale midtbanespiller og kanskje en annen offensiv spiller. Tenk så tilbake på den sentrale midtbanen. Bytt ut Michael Carrick, som har hatt en under pari-sesong og heller ikke var god onsdag, eller Darren Fletcher. Så setter du en verdensklasse-spiller der. En som har ro med ball, som kan forsvare seg, men kanskje også sette fart med ball av og til i trengte situasjoner. Tenk da på hvordan et kampbilde kan endre seg. I stedet for å miste ball og bli satt under press igjen og igjen, kan man spille av press og få overganger. Får vi fatt i den verdensklasse-spilleren? Forhåpentligvis. Selv om det ikke blir Champions League neste sesong.

Ingenting å spille for? Sesongen er over? Jeg har registrert at noen mener det, men på hvilken planet er dere?

Det er ALT å spille for.

Nei, det handler ikke om titler, men det handler om spilleres fremtid, det handler om å gi oss fans troen på at det kan bli bedre neste sesong, og det handler om managerens fremtid.

Everton borte er, slik jeg ser det, den første og kanskje viktigste kampen i det som blir en uhyre viktig sesongavslutning.

Det er slike kamper – mot sesongens beste i England – som vi har tapt hele sesongen. Det er 10 dager til kamp der. Jeg kommer til å bli ordentlig forbannet om de herjer med oss. Jeg forventer mer nå. Vi kom ut av det med æren i behold mot Bayern, men mot Everton handler det ikke om ære. Det handler om å levere. Også mot de beste i Premier League.

Og til slutt:

David Moyes. Jeg tror formen de siste ukene betyr at han får fortsette. Med mindre United plutselig skulle få fatt i noe de anser som veldig mye bedre. Jürgen Klopp kan være en sånn fyr. Jeg tror ikke Louis van Gaal er det, og vil en Diego Simeone eller slike gå til United nå? Det er usikkert. Derfor tror jeg nå  at David Moyes får sommeren på seg – med mindre United går i oppløsning i resten av sesongen.