Mine tanker etter cuptapet

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans tanker etter tirsdagens ligacup-exit.

Mine tanker etter Derby-kampen

Ja, hva er det jeg egentlig tenker her jeg sitter rundt midnatt og skriver.

Mye.

Og det spriker i mange retninger.

Egentlig så hadde jeg ikke tenkt å skrive noe. Jeg skal i tre dager med heldagsmøter i Supporterklubben, og fokuset lå der.

Jeg følte imidlertid at jeg ikke gjorde jobben min hvis jeg stod over denne kampen da det gikk som det gjorde.

Jeg tenker at tirsdagen var en merkelig dag, en dag hvor to av de største sjefene våre først snakket lenge og entusiastisk om hvor store vi er på sosiale medier, og skrøt av at den nye appen har en score på 4,9 i appstore.

Skulle avgjort før pause

Jeg tenker at vi tok ledelsen 1-0 etter tre minutter, og da hadde vi allerede hatt en stor sjanse. Etter 13 minutter stod det 4-1 til oss i store sjanser, og ved pause stod det 5-1. Hadde Romelu Lukaku gjort jobben sin så ville vi hatt 2-0 eller 3-1 til pause. Til slutt viste sjansestatistikken 7-6 til oss.

Det er bare én kamp vi har skapt flere sjanser i denne sesongen (Burnley).

Likevel, både før og ikke minst etter pause, så var det Derby som fremstod som det mest komplette fotball-laget. Jeg ble misunnelig på måten de turte å presse høyt på hele veien. I alle fall så lenge de orket. Kreditt til dem. Derby var et godt fotballag.

De som har gitt opp José Mourinho ble nok bare enda sikrere på at han er feil.

Og jeg tror flere av de 75 prosentene som sa til oss på united.no for et par uker siden at de var glade for at han fortsatt er United-manager, sliter med troen etter en kamp som denne.

For dårlige prestasjoner

Dere som pleier å lese «Mine tanker» vet at jeg, for å vise til utvikling – eller mangelen på den – deler omgangene opp i enten bra, middels eller dårlig.

Etter en positiv start mot Tottenham for én måned siden, en bra kamp mot Burnley og en fortjent seier mot Watford så var situasjonen bedre.

Det var fire gode omganger av de seks siste.

Etterpå har vi imidlertid spilt to middels omganger mot Young Boys, to dårlige omganger mot Wolverhampton og en middels og en dårlig omgang mot Derby.

Eller for å snu på det: Manchester United har spilt 16 omganger med fotball denne sesongen. Kun fire kan karakteriseres som gode.

Akkurat nå: I feil retning

Som jeg har sagt i en evighet: Det som var godt nok forrige sesong er ikke godt nok denne sesongen.

Og denne sesongen har, med kun fire gode av 16 omganger, ikke startet godt. Da skjønner alle at selv jeg stiller en del spørsmål – selv om det bare er gått én uke siden vi vant vår tredje strake bortekamp.

Samtidig var dette «bare» ligacupen, selv om jeg personlig egentlig ikke mener at ligacupen er «bare».

Jeg skriver det imidlertid slik siden jeg vet om nok av United-fans som alltid i diskusjoner avfeier ligacupseieren i Mourinhos første sesong som ubetydelig. Da er det interessant at en del av de samme bruker et tap i samme turnering, etter at vi tross alt byttet ut ni spillere, som bevis på at begeret er fullt.

Ser man isolert på resultatene så er det torsdag også fem kamper og 30 dager siden vi sist tapte en kamp da dommeren blåste av etter 90 minutter og tilleggstid. Etterpå står vi med tre fortjente seirer, et fortjent poengtap mot Wolves og egentlig en fortjent ligacupexit mot Derby.

Andy Mitten skrev på Twitter like etter kampslutt at forrige gang United røk ut hjemme ved første hinder i ligacupen var i 2007/08-sesongen, men det er vanskelig å tro at United vinner Champions League denne sesongen, som vi gjorde da.

Forrige sesong spilte vi ikke alltid like bra, men vi fikk stort sett resultatene.

Nå er resultatene våre fire seirer, én uavgjort og egentlig tre tap – siden «uavgjorten» mot Derby jo ble et tap.

Resultatene er altså ikke fantastiske.

I tillegg så har vi, som nevnt, kun levert fire gode omganger av 16 mulige så langt.

Spillet er altså heller ikke fantastisk.

Og jeg gjentar det som har vært mitt hovedsyn lenge, det som blir min rettesnor når jeg til slutt konkluderer: Det som var godt nok forrige sesong, det er ikke godt nok denne sesongen.

Og hvis vi ikke leverer godt nok denne sesongen videre, ja da får Ed Woodward og Glazer-familien noen store avgjørelser å ta.

Fortsatt for tidlig å konkludere

Men uansett hvor skeptiske man måtte være – jeg mener fortsatt det er for tidlig å konkludere, fordi det faktisk var fremgang i Mourinhos to første sesonger.

Det er også bare gått én uke siden ting så atskillig lysere ut.

Det er også en viktig del av det store bildet at om vi slår West Ham og Newcastle i de neste ligakampene, og kanskje leverer et par gode omganger samtidig, så ser bildet plutselig helt annerledes ut igjen.

Alle vet også at vi, til tross for hvordan vi har sett ut den siste uka, fort gjør det.

Vi kan slå både West Ham borte, Valencia hjemme og Newcastle hjemme i de tre neste kampene før vi så møter Chelsea borte og Juventus hjemme i løpet av noen få dager.

Og da vil noe av optimismen kunne være tilbake før de storkampene.

Så resultatømfintlig er det.

Akkurat som nye poengtap eller tap eller svake prestasjoner vil påvirke totalen videre negativt.

Men nei, kall meg gjerne naiv, godtroende, altfor positiv eller hva som helst, men det er ikke etter en ligacupkamp vi skal konkludere.

Spent på fremtiden

Så er hovedspørsmålet for meg hvordan United skal snu dette. Og hvem som skal klare det.

Tror man at nåværende manager, trenerteam og spillerne kan klare det? Eller, hvor sikker er man på at en annen løsning ville gjort det bedre?

Jeg skrev sist at jeg var svært skuffet over Wolverhampton-kampen. Tirsdag ble jeg spesielt skremt av 2. omgangen mot Derby.

Derfor begynner også jeg å lure.

Men jeg ser ingen andre, umiddelbare løsninger som ville gitt meg store forhåpninger om at alt plutselig skulle bli bedre – og med bedre menes da godt spill og resultater som kan matche de beste. For det er der kravet ligger.

Vi kan ikke skifte noe som helst uten at en klar plan, som vi virkelig tror kan utgjøre en forskjell, ligger klar.

Jeg har lenge ment at vi har en spillergruppe som må ta mye av skylda for at det har gått som det har gått etter at Sir Alex ga seg.

Det er på papiret en god tropp, men det er også et lappeteppe av en tropp. Tirsdag var fire av de 11 i startelleveren Mourinho-spillere. Sju var ikke det.

Spillerne har om og om og om igjen sviktet, både kollektivt og mentalt. Det har de nå gjort under flere managere. Mangelen på ledertyper er åpenbar.

Det er hovedgrunnen til at jeg tror at det blir en ekstremt vanskelig oppgave å få United helt til topps igjen på, uansett manager.

Jeg håpet at en videre utvikling fra forrige sesong kunne gi en minst like bra poengfangst, helst mer og samtidig en bedring i spillet, men foreløpig har vi kun sett glimt eller kortere perioder med godt spill.

Men om José Mourinho er den rette manageren for den spillergruppa vi har?

Vel, dere skjønner av spørsmålet at også «positive» Dag Langerød har en blytung dag. Det er jeg nemlig usikker på.

Selv om jeg altså også tror at andre managere vil få problemer med å gå til topps med denne gjengen.

Med fire gode omganger av 16 mulige er det uansett lett å fastslå at manageren ikke har fått det beste ut av den spillertroppen han har i 2018/19.

Alt kan likevel, som skrevet, snu med et par seirer igjen, men hvor langt kan vi nå med denne manageren og disse spillerne?

Selv om vi plutselig skulle få en liten rekke med seirer, så er det en usikkerhet i denne spillertroppen som gjør at det egentlig er umulig i skrivende stund å se en lang seiersrekke uten feilskjær. Vi kan håpe, men det er vanskelig å virkelig tro på at det skjer.

Utfordringen min er at jeg ikke tror at en Zidane, en Jardim, en Giggs eller noen andre er løsningen, heller. Fordi vi har en spillergruppe uten ordentlige ledere.

Fortsatt ødeleggende

Det vil si, vi har kanskje en mulig leder, men han er mer opptatt av å komme seg vekk fra klubben.

For å ta Uniteds nyere historie på sentral midtbane. Bryan Robson var gud. Roy Keane også. Paul Scholes ble det, men Paul Pogba har ikke vært det. Vår klart beste fotballspiller når han har dagen (eller vil), ja, men ikke i nærheten av å være noen Gud.

Jeg sa i vår oppkjøringsvideo før ligastart at jeg mente det kunne bli et problem at Paul Pogba vant fotball-VM, fordi han er den typen han er, og dessverre ser det ut som om jeg fikk rett.

Man kan mene mye om José Mourinhos uttalelser i media, spesielt i sommer, og at det bidro til en negativitet rundt United. Manageren sa imidlertid som han gjorde fordi han ønsket et bedre lag, og en større sjanse til å lykkes denne sesongen.

Paul Pogba har sagt og gjort en del ting kun med tanke på seg selv, og uten spesielle bekymringer rundt at det har skadet United. Selv om det faktisk har gjort det. Det er illojalt.

Én ting er det som skjedde i starten av sesongen, men at vi fortsatt har dette gående nå – halvannen måned ut i sesongen? Jeg hater det. 

Mourinho har også et ansvar, klubben har det, trenerteamet har det.

Så er det selvsagt vanskelig å vite hva som er helt sant eller rett, hvem som har pratet med hvem underveis og hva som er blitt gitt av instruksjoner, men så lenge dette pågår så reflekterer det mest dårlig på Pogba, men også på Mourinho – siden det må forventes at manageren sørger for å ta affære og får ro. I alle fall etter så mange uker.

Hvis dette fortsetter så er jeg spent på om noen av dem til slutt står igjen som vinnere.

Ingen bra video

Videoen fra Sky Sports tidligere onsdag er heller ikke bra. Det virker som om den viser en Mourinho som (fortsatt) er forbannet på Pogba for noe, og at franskmannen ble forfjamset over det.

Så aner vi lite om hva som foregår på videoen, men Mourinho virker på TV-bildene som den verste og det blir bare enda en situasjon som skaper uro.

Så er det umulig å si noe om Mourinho har god grunn til å være forbannet eller ikke. Var det Pogbas ønske om Barcelona-overgang, uttalelsene etter Wolves, kroppsspråket hans på tribunen mot Derby, alt eller noe helt annet? Men uansett, da, get on with it. 

Vi har ikke råd til at dere ikke klarer å legge det dødt eller fortsetter med å ta ting offentlig, og jo, Mourinho visste selvsagt at tv-kameraene var der. Så hva forsøkte han å oppnå?

Om det som skjedde onsdag så tenker jeg følgende.

Chris Wheeler i Daily Mail har vært en av de som har virket å være foret av Mino Raiola-klanen underveis den siste måneden, og han har nå skrevet at Pogba (omsider) har fortalt José Mourinho at han ønsker seg til Barcelona.

I så fall var det helt korrekt å fjerne ham som visekaptein.

Pogbas uttalelser etter 1-1-kampen mot Wolverhampton var egentlig, ord for ord, ikke så gale, men det kunne lett tolkes som et nytt stikk til Mourinho, noe som skapte enda mer uro og negativitet rundt klubben.

Det er faktisk ikke alltid man skal være ærlig offentlig. Pogba har et ansvar som stikker dypere og lenger enn seg selv.

Tidspunktet var helt feil, uansett om han selv var god mot Young Boys og Wolverhampton.

Det vitner om at Pogba ikke har skjønt – eller faktisk gir blaffen i – hva som er til det beste for United. Uansett hva det er så er det et problem.

Han kunne også gitt Raiola klar beskjed om at det er en tid for alt, og at den tiden ikke er nå, i september etter at overgangsvinduet akkurat er stengt, men det ser ikke ut til å ha skjedd.

Forsvinner aldri

Så er Paul Pogba låst til United frem til 2022 hvis United vil, men Pogbas viktigste mann er Mino Raiola. Det betyr at spørsmålet United må stille seg blir: Er det greit at de holder på som de gjør når de vil?

Faktum er: Hvis Mourinho forsvinner så kommer dette bare til å skje om og om og om igjen også under en ny manager,  hvis Pogba og/eller Raiola mener det er til deres beste. Hva som er Uniteds beste virker de ikke å bry seg om.

Det er en uholdbar situasjon.

Min mening, siden Pogba og Raiola ikke ser ut til å gi seg, er derfor at det nå handler om å få best mulig deal før vi sender ham til Barcelona (eller en liknende klubb). Det er egentlig tragisk, siden Pogba er en fantastisk fotballspiller.

Så kan det hende Mourinho også forsvinner, men han gjør det ikke etter en ligacupkamp.

Sannsynligvis skjer det først den dagen vi eventuelt vet at vi ikke klarer å ende i topp-4. Akkurat som at David Moyes og Louis van Gaal ble fjernet da de ikke klarte det.

Selv tror jeg fortsatt at Mourinho kan lede United til topp-4, men etter 2. plass forrige sesong så vil alt som er dårligere enn det resultatmessig- hvis vi samtidig ikke tar skritt i riktig retning spillemessig – være nok til at det bør stilles noen alvorlige spørsmål på Carrington.

Jeg er imidlertid spent på om det skjer.

Den toppledelsen vi nå har virker nemlig fornøyd med Champions League-spill og en score på 4,9 i appstore.

Ellers:

Anthony Martial: Fortjener skryt for sine bidrag offensivt. Han var vår klart beste offensive spiller, og med tanke på Alexis Sánchez’ form, eller mangel på sådan, og det samme hos Jesse Lingard, så fortjener han nå å starte mot West Ham – på  venstrekanten.

Diogo Dalot: Jeg var glad det ikke var han som ble syndebukk, og innlegget til 2-2-scoringen til Fellaini – strålende. Han var helt grei ellers, men innlegget til 2-2 føltes som et innlegg Antonio Valencia ikke hadde klart å slå.

Enig med José: Men gjerne en del om taktikk og manageren, men at spillerne skjerper seg etter 1-1 og egentlig er på sitt beste med ti mann etter at de kommer under med 2-1 – sier en del om mentaliteten (eller mangelen på det).