Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker united.no leserbrev til nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Du må oppgi fullt navn og alder, og fortelle hvor lenge du har vært fan. Du må også fortelle hvorfor eller hvordan det skjedde. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Navnet er Magnus Jakola Skansen, 24 år gammel student og United-fan gjennom 18 år. Tidligere skribent for United.no og altfor lidenskapelig sofa-manager. Dette innlegget handler om favorittspillerne mine de siste årene, som begge fikk en trist slutt på United-karrierene sine.
Annonse
Sammen med favorittlaget ditt følger det gjerne også en favorittspiller i hver eneste ellever. Kanskje er det keeperen (siden du er keeper selv), midtbanesjefen, den beste stopperen eller måltyven som banker inn 25 mål pr sesong? De fleste fotballfans har i hvert fall pekt ut en spiller de bare må se i startelleveren hver bidige helg. Mine to siste favorittspillere satt stort sett på benken i Manchester United, og ble solgt som overflødig vrakgods etter et par triste sesonger i klubben.
Dimitar Berba-show!
Jeg er en fan som har øye for det ekstraordinære, den som skiller seg ut i et lag, fremfor den beste lagspilleren, kapteinen eller storscoreren. Derfor var jeg også i hundre da Dimitar Berbatov ankom Old Trafford på deadline day, høsten 2008. 300 millioner kroner var kanskje en vel stram pris for en umerittert, 27 år gammel bulgarer, men jeg hadde da sett Tottenham de siste årene. Dimitar Berbatov spilte planetens vakreste fotball; med silkemyke touch, hælspark, brassespark, lobber, nedtak, medtak og tunneler ble han raskt min store favoritt i et United-lag som ellers var temmelig grått etter Ronaldos sorti. Men Berbatov ble aldri like høyt verdsatt av Ferguson som han ble av meg. Kanskje var det arbeidsmoralen og den litt medtatte holdningen som gjorde han til en kultfigur fremfor en superstjerne? Jeg brydde meg i hvert fall ikke – det sies jo at når man forelsker seg i noe så overser man det negative med det. Berbatov ble i hvert fall solgt videre til Fulham på dagen fire år etter at han kom inn dørene på Old Trafford.
Shinji Kagawa – veid og funnet for lett.
De rakk vel knapt å møte hverandre i dørene, Dimitar Berbatov og Shinji Kagawa. Kanskje var det greit å få inn en ny favorittspiller da den gamle takket for seg, og japaneren kom sånn sett som bestilt. Før Robin Van Persie ble hentet så var det vel også ganske sannsynlig at Kagawa skulle bli fast i klubben. Men med nederlenderens inntog på Old Trafford, og hans fantastiske sesong tatt i betraktning, så måtte også Kagawa, i likhet med Berbatov, finne seg i å slite mye benk på Drømmenes Teater. Forståelig nok under Ferguson, men da Moyes valgte å hente inn Juan Mata som «kreativ tilrettelegger», da skjønte undertegnede lite. Hadde Moyes sett noe helt sykt på treningsfeltet som ikke jeg så på TV? Shinji Kagawa er etter min mening fortsatt en av verdens ypperste servitører; en drivende, dynamisk tekniker med stålkontroll på alle bevegelser foran han på banen. Han var Borussia Dortmunds beste spiller i en sesong der de filleristet Bayern München i serien. Han er alt Manchester United ikke har fått denne sesongen i Rooney og Mata. Og nå er denne lille fantastiske japaneren, i likhet med Dimitar Berbatov, veid og funnet for lett for Manchester United.
Jeg sier ikke at jeg har rett hva disse spillerne angår. Men United siden 2009 har ikke vært United slik jeg kjenner dem fra tidligere av, rent underholdningsmessig. Estetikerne Berbatov og Kagawa ble nedprioritert til fordel for mer hardtarbeidende Chicharito og Rooney. Kanskje var dette et korrekt valg, med tanke på at United har tatt to ligagull siden 2009. Sånt får man aldri svar på. Og mens Kagawa har forsvunnet, har det kommet seks nye spillere inn dørene på Old Trafford. Forhåpentligvis vil jeg få en ny favorittspiller blant disse. Og forhåpentligvis vil denne spilleren få muligheten til å bergta United-fansen litt oftere enn jeg mener Kagawa og Berbatov fikk.
For jeg har ennå ikke tilgitt salget av noen av disse to.
