Historien vil bedømme ham som en av tidenes mest kontroversielle Manchester United-spillere. Men han er også den mest suksessfulle kapteinen i Uniteds historie og en av de mest markante lederskikkelsene klubben har hatt.
Ankomsten til Manchester United ble nesten like dramatisk som avskjeden for en av tidenes største United-kapteiner og midtbanespillere.
En søndag sommeren 1993 sitter Roy Keane hjemme i Cork. Iren nyter en siste fridag før han skal reise tilbake til England og møte Blackburn-manager Kenny Dalglish som avtalt.
To dager i forveien hadde Keane nemlig tatt Dalglish i hånden og forsikret skotten om at Blackburn ville bli hans neste klubb.
Helomvending i siste liten
Kort tid etter, nærmere bestemt mandag 19.juli, poserer imidlertid en smørblid Roy Keane i den røde United-drakten på Old Trafford.
Annonse
Sir Alex Ferguson gliser enda bredere.
I Blackburn sitter Kenny Dalglish.
Han er rasende.
Dalglish hadde bestemt seg for å slå til da Nottingham Forest ble degradert fra Premier League. Keane hadde nemlig en klausul i kontrakten med Forest som gjorde at han kunne gå fra klubben dersom den rykket ned, og det var akkurat det som skjedde etter den første Premier League-sesongen.
– Jeg snakket med Blackburn som tilbød fire millioner pund og 400.000 pund i årslønn for meg. Jeg hadde hatt 250.000 pund i året i Forest, så det var en pen lønnsøkning. Blackburn fristet. De var på vei opp og hadde blant annet kjøpt Alan Shearer, forklarte Keane for to år siden i forbindelse med lanseringen av sin andre selvbiografi.
Fredagskvelden manglet imidlertid Blackburn de rette papirene, men ettersom Keane ga Dalglish sitt ord, slo klubben seg til ro med det.
SJAKKTREKK: Sir Alex Ferguson kom akkurat tidsnok på banen til å lokke Roy Keane til Manchester United på bekostning av Blackburn.
Så ringte Ferguson.
Keane fortalte at kontrakten ikke var signert, men…
– Jeg har blitt enig med Blackburn, meddelte iren.
– Ikke bry deg om det, var svaret fra Ferguson.
United sørget for å ha de nødvendige papirene i orden og Keane bestemte seg for å dra til Old Trafford i stedet for Ewood Park.
Annonse
Keane informerte Dalglish om helomvendingen og dro på ferie til Ayia Napa sammen med vennene.
Annonse
Dalglish ble rasende.
– Jeg skal fly til Kypros å finne deg, sa han.
– På hver pub jeg var på i Ayia Napa måtte jeg se over skulderen min for å sjekke om Dalglish faktisk var der, forklarte iren.
Old Trafford-debut med to mål
Sir Alex Ferguson har mistet spillere i siste liten, spillere han var sikker på at han ville klare å lokke til United. Paul Gascoigne er en. Alan Shearer en annen. Ronaldinho og Arjen Robben er også på den listen.
Men i tilfellet med Roy Keane var det Ferguson som på dramatisk vis kuppet overgangen i siste liten, og selv om Keane satte ny overgangsrekord i britisk fotball da han kom for 3,75 millioner pund sommeren 1993, var han et av Fergusons aller beste kjøp.
Roy Keane fikk sin United-debut mot Arsenal i den tradisjonelle Charity Shield-kampen på Wembley som United vant på straffesparkkonkurranse i august 1993.
DEL TO AV TRIPPELEN: Roy Keane ble skadet tidlig i FA-cupfinalen mot Newcastle, men kunne juble sammen med Denis Irwin (delvis skjult), Andy Cole, Raimond van der Gouw, Sir Alex Ferguson og resten av United-benken etter seieren over Newcastle i FA-cupfinalen i 1999.
Allerede i sin første hjemmekamp på Old Trafford viste iren seg frem med to ligamål mot Sheffield United da Fergusons menn vant 3-0.
Den kontroversielle iren var i en årrekke selve motoren på Uniteds midtbane. Siden han i 1997 overtok kapteinsvervet etter Eric Cantona, og frem til han høsten 2005 forlot Old Trafford etter en solid krangel med Sir Alex Ferguson, var Keane lagets ubestridte leder.
Den knallharde iren ble hentet til United som den perfekte erstatter for en aldrende Bryan Robson.
Han drev Uniteds midtbane i 12 sesonger, og anses som en av klubbens største spillere gjennom alle tider.
I likhet med Robson hadde Keane et imponerende overblikk, han var pasningssikker, kreativ og offensiv av legning, og en glimrende boks-til-boks-spiller.
I likhet med sin 14 år eldre læremester, var han også fullstendig ensporet i sin jakt på suksess. Han var kompromissløs overfor seg selv, sine medspillere og – ikke minst – sine motstandere.
Et hissig gemytt og en rekke til dels hodeløse taklinger gjorde ham lite populær blant motstandernes supportere og hos mange dommere i Premier League, men desto mer elsket blant United-fansen.
Den perfekte kaptein
Da Eric Cantona brått og uventet takket for seg i United sommeren 1997, kom Keane virkelig til sin rett som klubbens nye kaptein.
Han fikk riktignok store deler av sesongen ødelagt etter en kneskade han pådro seg i et forsøk på å takle Alf-Inge Håland. Keane kunne deretter bare se at United kastet bort et solid forsprang på Arsenal på våren og tapte ligagullet
Men både Keane og United slo fryktelig tilbake den påfølgende sesongen.
I 1998/99 hadde United en forrykende angrepsrekke med Andy Cole, Dwight Yorke, Teddy Sheringham og Ole Gunnar Solskjær. Forsvaret var også bunnsolid og bakerst var Peter Schmeichel en bauta.
REDUSERINGEN: Roy Keane stanger inn 1-2 og United har startet opphentingen mot Juventus i semifinalen av Champions League i 1999.
Men det var Keane som var drivkraften bak United største sesong noensinne.
Kun Schmeichel var på banen i flere kamper enn Keane den sesongen, og iren scoret også fem mål. Det desidert viktigste var reduseringen til 1-2 borte mot Juventus i den andre semifinalen av Champions League da United snudde 0-2 til 3-2.
Keanes innsats var spesielt imponerende med tanke på at han visste han ville gå glipp av finalen etter å ha pådratt seg et gult kort for en takling av Zinedine Zidane.
Likevel drev han lagkameratene fremover. Han nektet å gi seg.
«Det var den største og mest uselviske oppvisningen jeg har sett på en fotballbane. Han dekket hvert gresstrå på banen og kjempet som om han heller ville dø av utmattelse enn å tape. Han inspirerte alle rundt seg. Jeg følte det var en ære å bli assosiert med en slik spiller», skrev Sir Alex Ferguson i boka Managing my life om Keanes opptreden i Torino.
Kontroversene som ødela
Den påfølgende sesongen 1999/2000 var Keane enda mer dominerende. Han ble kåret til årets spiller både blant sine kolleger i PFA og av de engelske fotballjournalistene.
Men 1999 ble også en sped begynnelse på problemene som senere skulle komme. Keane og Manchester United stod lenge steilt mot hverandre i forhandlingene om en ny kontrakt, men iren fikk til slutt en ny ukelønn på 50.000 pund, det høyeste beløpet en Premier League-spiller hadde fått noen gang på det tidspunktet.
Keane havnet også i medienes, og FAs, søkelys etter både å ha kritisert Old Trafford-publikummet og tatt hevn på Alf-Inge Håland med en grusom takling.
Og dette var Roy Keane i et nøtteskall.
Han spilte som regel helt på grensen og gjorde alt for å sette en standard han forlangte at lagkameratene fulgte og levde opp til.
Men noen ganger ble det for mye. Det ga mange røde kort, en del skader og enda flere kontroversielle episoder siden Keane var like urafinert i snakketøyet som i spillestilen. Til slutt fikk også Sir Alex Ferguson nok da Keane hudflettet egne lagkamerater i et MUTV-intervju etter et 1-4-tap mot Middlesbrough høsten 2005.
TIL SLUTT BLE DET FOR MYE: Roy Keane tøyet strikken og spilte helt på grensen i flere sesonger. Det drev både han og United til suksess i en årrekke, men til slutt ødela holdningen også forholdet til Sir Alex Ferguson.
Det resulterte i at Ferguson innså at han måtte kvitte seg med Keane og i november 2005 forlot iren United.
Det var ikke den avskjeden United-fansen hadde sett for seg at en av tidenes største kapteiner skulle få, men med sine kontroversielle uttalelser kan en si at Keane på mange måter beseglet sin egen skjebne i United.
Siden den gang har forholdet mellom Sir Alex Ferguson og Roy Keane vært iskaldt, noe som er en synd og skam med tanke på alt de to ga United i så mange år.
Juryen uttaler:Kun Bryan Robson, med sine 12, har flere sesonger som kaptein for Manchester United enn Roy Keane som har 8. Ingen United-kaptein har imidlertid ledet klubben til flere troféer enn iren. De mange kritiske og kontroversielle uttalelsene om både United og Sir Alex Ferguson etter at han forlot United teller selvsagt mot Keane, men det er ikke til å komme fra at Keane var ekstremt viktig, kanskje den viktigste, i United-garderoben i en årrekke, både som spiller og ikke minst som kaptein. Keane la et uvurderlig grunnlag for hva som forventes av en United-spiller og han forlangte at lagkameratene var like ambisiøse som han. Vi husker, og vi elsker, hvordan han erklærte krig mot Patrick Vieira i spillertunnelen på Highbury før avspark, vi husker hvordan han kom på lange sugende løp inn i motstandernes straffefelt for så i neste omgang å takle motstanderne i egen 16-meter. Og vi husker Roy Keane stort sett med et trofé hevet over hodet. Keane hadde en periode også rekorden for flest FA-cupfinaler med syv, hvor seks av dem kom som United-spiller. Det er umulig å tenke på Keane uten å tenke på kontroverser, men det er like umulig å tenke på Keane uten å tenke på en fantastisk karriere i United der han vant hele 7 ligamesterskap, 4 FA-cuptitler, Champions League og forløperen til klubb-VM, en finale der han selv ble matchvinner. Først og fremst var Roy Keane en leder, en kaptein, en inspirator og drivkraft i United-laget vi knapt har sett maken til siden, og hans betydning for Uniteds suksess på 1990-tallet er så avgjørende at han kommer inn på vår topp 10-liste.
Hele lista hittil:
10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy: 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
