– Lå alltid under bordet – gråtende

Denne saken stod på trykk i medlemsmagasinet United-Supporteren i desember 2015.

Der hadde Supporterklubben intervjuet Bastian Schweinsteigers bror, for å komme litt nærmere på Tysklands kaptein og Uniteds nye midtbanegeneral.

– Lå alltid under bordet – gråtende

Av: Dag Langerød

Bastian Schweinsteiger ønsket å vinne hver eneste gang nesten fra den dagen han ble født, og United-fans kan sende en stor takk til Eric Cantona – og broren Tobias – for at han nå er i United.

– Eric Cantona, sier Tobias Schweinsteiger til United-Supporteren.

– Det var med ham det startet.

Bastian Schweinsteigers bror smiler. Jeg nikker anerkjennende. Mange falt for United da Cantona brettet opp kragen, leverte lekkerbisken etter lekkerbisken foran et fullsatt Old Trafford og sørget for at ligatrofeet omsider returnerte til Old Trafford igjen.

Samtidig er det nok ikke helt vanlig at to brødre, som vokste opp utenfor München i Tyskland på 80-tallet skulle falle for United.

Tyskland hadde selv verdens aller beste landslag da de to vokste opp. Vest-Tyskland tok VM-sølv både i 1982 og 1986, og gikk helt til topps i 1990. Verdens beste spillere var heller ikke på Old Trafford da de to gutta nærmet seg 10 år. De het Lothar Matthäus, Marco van Basten, Roberto Baggio, Romario, Jean-Pierre Papin, Hristo Stoichkov, Jürgen Klinsmann, Paolo Maldini og Dennis Bergkamp, og spilte stort sett i Italia, Spania eller Frankrike.

– Cantona var helt spesiell. Det handler om karisma, holdninger og tekniske ferdigheter. Han var forgrunnsfigur i United i det tiåret de ble best, og alle de unge spillerne fikk utvikle seg fantastisk i skyggen hans. Han var lederen, sjefen, og viktig for alle Class of 92-gutta. Motstanderne fryktet ham, og jeg ser ham som en av tidenes aller beste United-spillere.

– Jeg holdt med flere lag da jeg var ung, men United ble favorittlaget mitt da jeg var ti år gammel. På grunn av Cantona….. Bastian likte også United godt. For ham var det Bayern først, men så United. Han snakket også alltid om at det hadde vært gøy å spille i England, og nå har han klart det, sier storebroren.

En barndomsdrøm

På grunn av den sterke koblingen til United var det bare to alternativer for Bastian Schweinsteiger i sommer. Bayern eller United.

– Det var nok mange andre som gjerne skulle hatt ham, men hvis det skulle bli et klubbskifte var det kun United som var et alternativ for ham.

– Han kunne bli i München hvor han vant ligaen hvert år, men han følte han trengte en utfordring. Han er fortsatt også bare 31 år gammel. Han holder fortsatt et høyt nivå, og barndomsdrømmen var å en gang få spille i United. Nå fikk han også sjansen i et United som ikke hadde vunnet ligaen på tre år. Tanken på å hjelpe dem tilbake til topps ble avgjørende.

Overgangen kom også i stand uten at det gode forholdet til fansen ble skadelidende.

– Fansen elsker ham fortsatt, ja. Det var vel heller Bayern som kom dårlig ut av det. De ga Bastian valget: Du kan bli eller du kan dra. Klubben sa aldri at «vi ønsker at du blir» eller «vi ønsker deg ikke». De la alt ansvar over på Bastian. Det likte ikke fansen, og derfor aksepterte de også at han dro.

– Slutten ble imidlertid ikke den beste. Han fikk ikke sagt farvel. Fansen fikk heller ikke gjort det. Supporterne ønsket å hylle ham med en større markering i forbindelse med sesongens første hjemmekamp, men brannvesenet stanset planene.

– Nei, han visste jo at jeg ville si ja uansett, selv om jeg, fra et egoistisk utgangspunkt som bror, gjerne hadde sett at han ble i München sånn at vi kunne møte hverandre hver eneste dag. Likevel, når han skulle skifte klubb så var jo United det eneste rette valget, så nå blir det i stedet en masse tekstmeldinger og prat på Facetime. Vi prater hver eneste dag.

– Hvordan har overgangen til United gått?

– Veldig bra. Han trives godt. Han har bosatt seg i Hale, som er nært både flyplassen og Carrington. Jeg har besøkt ham tre ganger allerede, og han sier at restaurantene er bra og maten ok. Han har hatt mange venner på besøk, og siden han er sammen med Ana Ivanovic (red.anm: Tennisstjernen) så har han etter hvert blitt veldig god i engelsk, siden de prater det når de er sammen.

– Han trives også i spillergruppa. Når de reiser rundt sitter de gjerne 7-8 mann på hvert bort, og han er blitt en del av det engelske bordet, med blant annet Carrick, Rooney og Smalling. Integreringen i gruppa har gått fint. Det eneste problemet, sa han, er da Rooney slår over på ordentlig scouser-dialekt. Han sa også at Ashley Young er en herlig fyr i garderoben, og at han av og til spiller golf med Rooney og en av fysioterapeutene.

– Fansen har også vært veldig forståelsesfulle. Han blir jo bedt om bilder og autografer hele tiden når han møter fans, men det er ikke alltid han har tid. Her i Tyskland ender det da gjerne med buing eller høylytte sukk, men han fortalte at da han var på Old Trafford første gang så møtte han på en gjeng med 20 personer som var på stadiontur. Han hadde hastverk og måtte si nei da de spurte om bilder og autograf, men i stedet for buing fikk han bare beskjed om: «Det er helt greit. Vi forstår det. Vi er bare glad for at du er her».

– Fysisk er han i alle fall 100 prosent. Det ble en del snakk da Memphis Depay sa at han hadde lagt på seg fem kilo med muskler etter at han kom til Manchester, men da jeg møtte Bastian i den forrige landslagspausen så la jeg merke til at han også virket sterkere. Han sa da at han hadde lagt på seg to kilo mer med muskler. Det trengs imidlertid i en liga som Premier League, som er veldig fysisk.

– Utfordringen videre blir kampprogrammet. Fra Bundesliga er han vant til en vinterpause, men den får han ikke nå. I stedet er det den perioden av sesongen med flest kamper. Samtidig er han egentlig vant til kamp hver tredje dag siden han var 18 år gammel. Han vil imidlertid få litt fri, både på landslaget og i United. Akkurat som Carrick vil få det. Ingen kan spille alle kamper.

– Han spiller ofte i en litt mer offensiv rolle enn Schneiderlin og Carrick. Er det hans beste rolle?

– Han er best alene eller sammen med en annen i den såkalte 6er-rollen, men jeg skulle gjerne ønsket ham litt lengre tilbake på banen i United, faktisk. Hvorfor? Jo, fordi jeg mener United ville hatt godt av at han fikk ballen enda tidligere i oppspillsfasen.

– Samtidig synes jeg høsten så langt viser at han passer hakket bedre sammen med Carrick enn Schneiderlin. Carrick er ekstremt fotballklok, og det virker som om han forstår veldig godt hvordan Bastian ønsker å spille. Samtidig ser jeg bare kamper, ikke trening, og når jeg sier dette her til Bastian så er han av og til enig, av og til ikke.

– Fansen ønsker at han skal skyte mer…

– Ja, jeg har skjønt det. De sier det hele tiden til meg på twitter: Tobias, be broren din om å skyte mer. De som har sett ham de siste fem årene vet imidlertid at han skyter mye mindre for tiden. Han skyter kun når han mener sjansen for å lykkes er veldig stor. Jeg ville derfor ikke veddet veldig mye penger på at det kommer et mål fra ham på langskudd. Han er mer opptatt av laget, og hvis det er én eller to mann i mellom, selv om posisjonen er god, så er tanken at sjansen for å mislykkes er ganske stor og da er det lett å få en kontring imot. Da må han også ta et knallhardt returløp på 40-50 meter. Han er en fyr som kun gjør det han mener er best for laget. Du kommer aldri til å se ham gjøre et triks bare for å vise seg frem eller for å få enkel applaus.

– Hvordan var turene dine til Manchester?

– Jeg hadde kun sett United i London før, men har nå fått med meg hjemmekampene mot Brugge, Liverpool og City. Atmosfæren mot Liverpool var veldig bra. Det jeg husker best er imidlertid møtet med Ryan Giggs og Wayne Rooney. Rooney fordi han er veldig morsom. Giggs fordi jeg vokste opp med en plakat av ham hengende på veggen. Jeg sa det til ham da jeg fikk besøke Carrington, hvorpå han svarte: «Morsomt, siden sønnen min nå har en plakat av Bastian på veggen sin».

Imponerte mot Bayern

Historien om Bastian Schweinsteiger og broren startet imidlertid verken i Manchester eller München, men i byen Rosenheim. Med utsikt til alpene fra stuevinduet, seks mil til München og Salzburg og ti mil til Innsbruck – og en pappa som drev en sportsbutikk – så var det ikke veldig overraskende at gutta tidlig fikk interesse for idrett.

Tobias ble født i 1982, Bastian 1. august i 1984, og dermed fulgte lillebror i storebrors fotspor i store deler av oppveksten. Vinnermentaliteten var der også fra første stund.

– Det første jeg egentlig husker er at vi spilte mye brettspill, og da veldig mye Ludo. Som de fleste vet kan man da slå hverandre ut, og jeg kan egentlig ikke huske at vi spilte ferdig en eneste ludo-runde. I stedet avsluttet hver eneste runde med at Bastian lå under bordet – gråtende – fordi han var slått ut. Han ville så voldsomt gjerne vinne – hele tiden – at alt annet ble nederlag som han slet med å takle tidlig i livet.

På fotballbanen var det imidlertid ikke så stort problem. Der var han Bastian en tidlig barnestjerne.

– Da han spilte med de på sin egen alder så var han klart best, så han spilte ofte med meg og kompisene i stedet. Da gjorde han det ok. Ok, er egentlig ganske bra siden han var en knøttliten fyr på den tiden. Jeg vil tro at han var 20 centimeter kortere enn alle andre og veide 15 kilo mindre. Og altså to år yngre. Likevel holdt han nivået. Vanvittig, egentlig.

– Jeg husker en kamp fra da jeg var 14 år. Vi, Rosenheim, møtte Bayern. I vårt Rosenheim-lag var det fem mann som senere spilte i Bundesliga, og på Bayern spilte Thomas Hitzlsperger. Bastian kom innpå med 20 minutter igjen å spille, to år yngre og mye mindre enn Hitzlsperger og alle de andre som senere endte opp i Bundesliga, men han gjorde det bra selv da.

– Jeg tror også at det at han hele tiden var yngst og måtte kjempe med de større gutta er en av årsakene til at han i dag er så sterk som han er.

– Og det bildet – av deg og ham i United-trøye – hvordan ble det til?

– Som jeg sa så hadde faren min en sportsbutikk med mye Umbro- og Adidas-effekter. United spilte i Umbro den gangen, så jeg ba han som kom med leveranser om å ta med seg alt han hadde av United-trøyer til meg. Det gjorde han også. Dermed ble det foto-shoot sammen med sønnen til min fars bror, som også var United-fan.

– Jeg hørte at Bastian kunne blitt en alpinstjerne også?

– Vel, det var jeg som satset som profesjonell alpinist frem til jeg var 20. Jeg deltok blant annet i junior-VM, og kjørte mot Aksel Lund Svindal der før jeg bestemte meg for å prøve noe annet. Bastian kuttet ut alpint da han var 14 så det er egentlig litt vanskelig å si hvor god han ville blitt, men den gangen var han på samme nivå som Felix Neureuther, som har flere VM-medaljer, og har vært en av verdens beste slalåmkjørere de siste årene.

– Så du var altså bedre enn ham i alpint?

– Jeg var jo to år eldre og atskillig tyngre, og det hjelper i alpint. Jeg var da sikrere på at han kom til å bli en Bundesliga-spiller.

Flyttet som 15-åring

I 1998 gikk også ferden fra Rosenheim til München. Som 14-åring pendlet lille Bastian det første året, før han flyttet inn på klubb-kollektiv i München som 15-åring samtidig som han fullførte skolen. Etter å ha brukt det første året på å finne seg til rette, viste han seg etter hvert også frem på fotballbanen.

Han debuterte for det tyske U16-landslaget i år 2000, og fikk senere også kamper for U18- , U19- og U21-landslaget. Høydepunktet i juniorkarrieren kom utvilsomt i U19-finalen mot Stuttgart våren 2002. 4-0 stod det på lystavla da kampen var over, og alle fire målene ble scoret etter målgivende pasning fra nettopp Bastian Schweinsteiger.

– Like etter fikk han så sjansen for andrelaget, og før 2002 var omme hadde han så debutert for Bayern, både i Champions League og ligaen, sier storebror Schweinsteiger.

– Jeg har imidlertid hørt at det har vært nære på underveis i karrieren. Etter U19-finalen så var det flere klubber som var interesserte, og i Bayern skal det ha vært delte meninger om fremtidsutsiktene til Bastian. Det var en gruppe på seks mann som bestemte hvem som skulle satses på og hvem som var ferdig i klubben, og med Bastian skal det ha vært 3-3 i stemmer. Hermann Garland, som nå er assistent, ledet imidlertid gruppa, og med 3-3 fikk han avgjørende ord. Dermed ble han tatt opp til andrelaget.

Resten er det som må kalles en eventyrhistorie.

19 store trofeer

Da Schweinsteiger pakket flyttelasset til Manchester i sommer kunne han pakket med seg åtte ligagull, sju cuptitler, én Champions League-tittel, en UEFA Super Cup-tittel og en klubb-VM-pokal. Legg så til VM-tittelen i 2014, at han ble kåret til årets spiller i Tyskland i 2013 og kom med på VM-laget i 2010 så sier det mye om en karriere få kan matche.

Samtidig har det ikke bare vært en dans på roser. Han ble i en periode omtalt som en rebell, da han skiftet hårsveis hver uke, testet ut neglelakk, ble stoppet av politiet etter råkjøring, samt at han snek seg inn på Bayerns treningsanlegg midt på natta med ei venninne for å teste boblebadet – bare for å bli tatt av sikkerhetsvakter, for så å forsøke å forklare at han bare ville vise frem treningsanlegget til «kusinen» sin.

Storebroren gliser godt.

– Det med kusinen ja, nei, jeg vet ikke noe mer om det. Det jeg kan si er at han var ung, og at han nok gjorde en del ting som han ikke ville gjort nå. Samtidig har vel de fleste av oss vært unge. Da gjør man kanskje av og til ting man ikke ville gjort senere i livet, og det er viktig å få med t det ikke var noe ondskapsfullt mot andre i det han gjorde. Det var ikke snakk om manglende respekt eller ting som skadet andre.

– Hvordan er han utenfor fotballbanen?

– En normal fyr. Han er ikke en fyr som jager oppmerksomhet, men er opptatt av at de han er sammen med skal føle seg vel. Av interesser så er han ganske vanlig. Han ser mye fotball på TV, han spiller litt Playstation og en del golf, selv om du må få med at mens han har handicap på 21 så har jeg 9. Han slår meg i de fleste idretter, men ikke i golf.

– Men så ble han ledertype. Hva skjedde underveis?

– Jeg tror ikke det var så mye som skjedde, men han gikk fra å være yngst på Bayern, til å være den som bar kjeglene, til etter hvert å bli en av de mest rutinerte spillerne. Han ble mer erfaren, både som spiller og menneske. Jeg mener det var en helt naturlig utvikling, en utvikling som både Philipp Lahm og Thomas Müeller har vært gjennom i ettertid.

– Det har blitt mange trofeer. Noen som har gjort deg ekstra stolt?

– Det er én ting, men det handler ikke om trofeer. Det handler om hvordan han er som menneske. Jeg har møtt en masse spillere fra 2. eller 3. Bundesliga som tusler rundt som om de er konger, og så har du ham – verdensmester og 8 x Bundesliga-mester – som oppfører seg som en hvilken som helst normal fyr. Akkurat det – det er jeg stolt over.