Kunsten å vinne på straffer

Manchester United-fansen slikker sine sår, spillerne depper og Ole Gunnar Solskjær sitt første trofé som United-manager lar vente på seg.

Alt på grunn av den pokkers straffesparkkonkurransen i Gdansk.

Ok, kanskje ikke alt.

For egentlig burde vel United ha avgjort kampen mot Spanias syvende beste lag lenge før Solskjærs menn ble ofre for straffesparkenes nådeløse og brutale skjebne.

United hadde håndtert både Real Sociedad og Granada uten store problemer på veien til finalen. To lag som havnet like over og like under Villarreal i La Liga.

Champions League-klare AC Milan ble slått i Milano og Roma most sønder og sammen på Old Trafford.

Så hvorfor i alle dager gikk det galt i finalen mot et lag «alle» trodde United skulle slå?

Om bare fotballen var matematikk…

Og i en straffesparkkonkurransen er det i alle fall tilfeldighetene som råder

Eller…?

– Bruno ga bort en klar fordel for United

– En keeper har egentlig alt å vinne i en straffesparkkonkurranse, det er egentlig keeperens arena, sier Geir Jordet til united.no.

Jordet er professor i idretts- og prestasjonspsykologi ved Norges Idrettshøyskole og har forsket på straffespark i en årrekke.

Professoren mener Manchester United gjorde en stor feil, lenge før David de Geas tamme forsøk fra 11-meteren, det siste av 22 straffespark i den heseblesende straffesparkkonkurransen i Gdansk.

– Det første som slår meg er at Bruno Fernandes vinner myntkastet, men lar Villarreal skyte først. Det overrasker meg at han valgte å gjøre det.

– Hvorfor?
– Fordi han dermed gir fra seg initiativet og fordelen ved å skyte først. Statistikk viser at det laget som skyter først vinner straffesparkkonkurransen i rundt 60 prosent av tilfellene. I dette tilfellet får det også en ekstra betydning rent psykologisk fordi United-spillerne gjentatte ganger havner i en situasjon der de må score og det medfører ekstra press, forklarer Jordet.

Han fortsetter:

– Konsekvensen er at du umiddelbart har et negativt utgangspunkt. Vi har statistikk som viser at når du havner i en slik situasjon, altså den der du må score for ikke å tape straffesparkkonkurransen, så scores det på rundt 60 prosent av straffene. Dersom du derimot havner i en situasjon der du kan avgjøre straffesparkkonkurransen ved å score, så ender cirka 90 prosent av straffesparkene i mål. Det er en veldig stor forskjell, påpeker Jordet.

 Før han legger til: 

– Når det er sagt, United-spillerne håndterte situasjonen og presset veldig bra. Ti utespillere scorer på sine straffespark, noe som er veldig solid. Ekstremt bra faktisk.

Forfatter og journalist Nils Henrik Smith har skrevet boken «11 meter – straffesparkets historie».

Han er helt enig med professor Geir Jordet med den forutsetningen om at det var Fernandes som valgte å la Villarreal skyte først.

Selv om det har vært noe motstridende meldinger om det, er de aller fleste avisene enige om at det var portugiseren som fikk førstevalget.

The Athletic skriver at sågar at finaledommeren Clement Turpin ble såpass overrasket over Bruno Fernandes sin avgjørelse at han spurte om portugiseren var sikker.

– Det er flere ting som er merkelig her. Det ser åpenbart ut som Bruno Fernandes valgte å la United skyte sist. Det er nesten vanskelig å fatte. Alle profesjonelle spillere burde vite at dersom du starter en straffesparkkonkurranse så er sjansene for å vinne rundt 60 prosent, påpeker Smith. 

– Solskjær lot også to innbyttere, som kom inn helt på tampen, ta de to første straffene. Det er også et element av risiko selv om det gikk bra. Det var også en smule rart at Fernandes tok den tredje straffen, og ikke den første eller femte som er mer vanlig for den antatt beste straffesparktakeren, påpeker Smith.

By Rise: – Forundret over De Geas strategi

Det er imidlertid en annen spiller som ble stående igjen som den store syndebukken. Han som bommet på det avgjørende straffesparket. Slik er det alltid.

Men kanskje vel så bemerkelsesverdig som at David de Gea bommet på sitt forsøk fra 11-meteren var det at han ikke reddet et eneste av de elleve straffesparkene Villarreal tok.

Ole By Rise voktet Rosenborgs mål i nesten to tiår og fikk 24 landskamper for Norge. Han har også trent Rosenborg til seriegull og vært assistenttrener for det norske landslaget i syv år.

– Det jeg stusser over, er at en så reaksjonssterk keeper som De Gea velger den strategien han gjør, fordi det ser jo ut som at hele stadion kunne redde før han gjorde det. At han går så tidlig når han har så gode reaksjoner…

– Med det store presset som er på spillerne som skyter, må du stå og lese både tilløp og måten man setter ned foten på. Da tar man mye på refleks altså, påpeker By Rise.

– De Gea så regelrett nervøs ut før han skulle skyte. Tilløpet hans ble for langsomt, og det ble lett for Villarreal-keeper Geronimo Rulli å lese hvor De Gea hadde tenkt til å skyte, supplerer Nils Henrik Smith.

– Hva med keeperarbeidet til De Gea? Gikk han ikke litt vel tidlig…
– Veldig mange keepere går tidlig. Det handler om psykologi, at det ligger en forventning i at de skal prøve alt for å redde legger Smith til.

Solskjær kunne gjort som Van Gaal i 2014

– De Gea har ingen god statistikk på straffer, mens Solskjær hadde en keeper på benken i Dean Henderson som har en langt bedre statistikk. Vi har sett eksempler på at et keeperbytte til straffesparkkonkurransen har lykkes, påpeker professor Geir Jordet.

Han viser naturligvis til kvartfinalen i VM i 2014 da Nederlands trener Louis van Gaal tok ut Jasper Cillessen til fordel for Tim Krul.

– Det er et godt eksempel på hvordan en slik avgjørelse kan slå ut positivt. Du får en keeper som er bedre rustet inn, men du skaper også usikkerhet hos motstanderen. Cillessen hadde så vidt jeg vet ikke reddet et eneste straffespark i en obligatorisk kamp i sin seniorkarriere på dette tidspunktet. Krul var kanskje ikke en bedre keeper enn Cillessen, men han var helt rå på straffer, kanskje verdens beste på det spillet som ventet. Han tok kommandoen totalt og reddet jo også to av Costa Ricas straffer, påpeker Jordet.

Nils Henrik Smith er enig.

– Det er ikke nødvendigvis gitt at det er en sammenheng mellom det å være en god keeper og at du samtidig er god til å redde straffer. Krul var, og er en bra keeper, men helt rå på straffer. Det beste eksemplet jeg kan komme på er likevel brasilianske Diego Alves som spilte for Almeira og Valencia i Spania. Han var en brukbar keeper, men ekstremt god på straffer, sier Smith.

Tallene viser at Smith har helt rett. Wikipedia forteller oss at Barcelonas legendariske keeper Andoni Zubizarreta hadde rekorden for flest strafferedninger i den spanske toppserien med 16 av 102 straffespark.

Da Alves tangerte rekorden hadde han kun brukt 37 straffer på å nå 16 redninger. Da den brasilianske burvokteren forlot spansk fotball i 2017, hadde han reddet 23 straffer og har rekorden alene.

– Noen behersker begge deler. Det har blitt sagt at Lev Yashin reddet over 100 straffer i karrieren, men det kan vi ikke si sikkert, legger Smith til.

– Det kan nok godt hende at jeg hadde reagert om jeg hadde blitt tatt ut like før en straffesparkkonkurranse. Det er jo en menneskelig faktor her. Men det var heller ikke en unaturlig tanke å tenke. Men det handler jo litt om hvordan man ønsker å behandle spillerne sine når det gjelder tillit og mistillit, så det overlater jeg til Solskjær og teamet hans, sier Ola By Rise.

– Det var bare litt rart å se en straffesparkkonkurranse bli avgjort på et vis der en internasjonal toppkeeper, som har vært fantastisk i mange år, fremstår som uvanlig dårlig i den fasen av spillet, legger han til.

– Det er jo en «flip side» til den teorien…

Men her er det et spørsmål fra den berømte kvartfinalen i 2014 som kan ha relevans til onsdagens straffesparkkonkurranse.

Etter å ha slått Costa Rica på straffer, møtte Nederland Argentina i semifinalen. Der måtte jo Jasper Cillessen stå i mål på straffesparkkonkurransen ettersom Van Gaal hadde brukt alle de tre byttene. Kan erfaringen fra kvartfinalen ha skadet selvtilliten til Cillessen?

– Det er jo alltid en «flip side» ved å ta en avgjørelse som den Van Gaal tok, og her ser jeg absolutt poenget ditt. Cillessen virket ukomfortabel i den situasjonen han befant seg i under straffesparkkonkurransen i semifinalen. Han gjør et halvveis forsøk på å psyke ut Messi, men kroppsspråket hans er passivt. En keeper har egentlig alt å vinne i en straffesparkkonkurranse, det er egentlig keeperens arena, men du fikk ikke det inntrykket av Cillessen, ei heller av De Gea i Gdansk, sier Geir Jordet.

– Burde Solskjær derfor tatt grep og byttet keeper før straffesparkkonkurransen? Han blir jo kritisert for ikke å ha gjort det…

– Det vil alltid være kritikk når man ikke vinner og er favoritt, forklarer Ola By Rise.

– Det er vanskelig det der med å bytte keeper. Skal jeg være helt ærlig, tror jeg at United hadde vunnet med Henderson i mål, men det er bare min mening. Samtidig går det nesten ikke an å si at han burde ha gjort det, fordi man vet jo aldri hvordan spilleren reagerer på sånt. Det er en helhetsvurdering trenerteamet må gjøre, påpeker den tidligere målvakten By Rise.

– Ville jeg byttet? I etterpåklokskapens lys er det jo fristende å si ja. Jeg tror nok kanskje jeg ville gjort det, men det kunne absolutt hatt en negativ effekt på De Gea, sier Nils Henrik Smith.

– Jeg hadde byttet, sier Geir Jordet bestemt.

– Og jeg ville planlagt det god tid i forveien. Jeg ble litt bekymret da jeg så Solskjær være så heavy på notatblokken på tampen av ekstraomgangene. Jeg håper dette var et scenario de hadde forberedt seg på, sier professoren.

– Ole Gunnar er ansvarlig for et trenerteam også, der keepertreneren har en sterk stemme når det gjelder håndtering av keeperne. Det kan ha vært en intern diskusjon. Jeg vet at det er vanskelig og et bytte hadde vært kontroversielt, men jeg tror United hadde vunnet med Henderson, supplerer By Rise.

Men hva bør en keeper egentlig gjøre?
– Det handler om å ta eierskap av situasjonen, en naturlig oppbygging av din autoritet. Van der Sar lot ofte håndkledet sitt ligge ved hjørneflagget på straffesparkkonkurranser slik at han tok seg ekstra god tid før hvert straffe. Skytteren må stå og vente og vente, forklarer professor Jordet.

Han viser også til en annen statistikk han mener kunne vært verdifull for De Gea.

– Vi har statistikk som viser at dersom en keeper står cirka ti centimeter til den ene siden fra midten av målet så får han en fordel. Straffeskytteren vil, ubevisst, i flertallet av situasjonene skyte til den siden der det er størst plass. Det øker keeperens mulighet til å redde med cirka 15 prosent, sier Jordet.

– Verken fugl eller fisk

Nettsiden wikihow.com har en løsning og forklaring på det meste.

Du kan lære deg sofistikert vinsmaking, hvordan du skal bake en tynn pizzabunn, fikse dører som knirker, og du kan lære deg kunsten å si nei om du er et kronisk ja-menneske.

Og ja, selvsagt hvordan du skal redde et straffespark.

Nettsiden trekker frem hvor viktig det er for keeperen å vente så lenge som mulig. Det høres kanskje litt overfladisk ut, men thestatzone.com har sett på samtlige straffer i straffesparkkonkurranser i VM- og EM-sluttspill konkluderer med det samme.

Deler man målet inn i tre like store deler, viser nemlig tallene at så mange som cirka 26 prosent av alle straffer blir satt i den midterste firkanten. Redningsprosenten for målvaktene når straffen settes her, er imidlertid på begredelige fire prosent.

Så når det er så mye å hente på å vente, hvorfor gjør ikke flere keepere det? Og hva er egentlig hemmeligheten for å kunne redde et straffe?

– Det handler om godt forhåndsarbeid, se på tilløp og skuddfot og stå så lenge som mulig. Du må tvinge skytteren til å gå først. Om du så er nære ved å ta skuddet uten å redde, kan det legge press på neste skytter, som ser at keeperen var nære. Sånn det ble onsdag kveld, blir det verken fugl eller fisk. Å gå så tidlig som De Gea gjør, er å spille kortene sine dårlig. Det er selvfølgelig lett å si når man sitter foran TV-en, men det er min fotballfaglige, keeperfaglige og helhetlige vurdering, sier By Rise.

– Sist jeg fikk den følelsen av at en keeper ikke kom til å redde ett straffespark, var da en godt aldrende Peter Shilton var sjanseløs på alt som gikk noe nært stolpen i 1990-VM, sier den tidligere keeperen. 

– Jeg er rett og slett overrasket over at De Gea, som er så reaksjonssterk og med så god rekkevidde, velger den strategien han gjør. Nå var det veldig gode straffespark, men som keeper i en straffesparkkonkurranse kan det være nok at man redder en, legger By Rise til.

– Mange sier jo at det står respekt av dem som faktisk går frem for å ta et straffe selv om de ikke har lyst, men jeg kjøper ikke helt den teorien. Nå hadde jo ikke De Gea noe valg siden han var sistemann, men om du ikke har tro på at du vil score eller stoler på deg selv, er det ikke da mer ansvarlig å faktisk å overlate jobben til noen andre?, spør Nils Henrik Smith.

– Det er positive ting å ta med seg, tross alt

– De Gea blir en syndebukk, men Manchester United-spillerne kunne faktisk ha gjort mer enn bare å score på straffesparkene sine. Jeg la merke til at Villarreal-spillerne jublet veldig. Spillerne strakk begge hendene i været, noe som får dem til å virke større og gi dem autoritet. Det viktige her er at det er forskning som viser at det å feire ditt eget mål øker sjansen for at den neste motspilleren bommer, men at den neste medspilleren din scorer. Din jobb er kanskje ferdig når du har scoret, men jobben for laget er ikke nødvendigvis ferdig, påpeker professor Jordet.

– Det er to ting jeg vil trekke frem som positive aspekter, selv om det kanskje er en mager trøst for dere nå. Igjen vil jeg understreke at United hadde ti spillere som scoret på straffene sine, med det presset som lå på dem. Den prestasjonen er samlet sett veldig, veldig god. Det andre som slo meg var Rashfords straffe.

– Hva gjør den så spesiell?
– Den er det verdensklasse over. Skuddteknikken er en ting, men han er veldig tålmodig før han skyter. Jeg tok tiden fra dommeren blåste til Rashford startet tilløpet. 7,5 sekunder. Det er svært lenge. Dessuten bruker han ytterligere 5 sekunder før han tar selve straffen.

Unormalt lenge?
– Helt klart. Frem til 2010 var verdensrekorden i EM, VM og Champions League 4,5 sekunder. Rashford brukte altså 7,5. Det er nok andre som har brukt lenger tid enn de 4,5 sekundene i tillegg til Rashford de siste ti årene, men det sier mye om den mentale styrken til Marcus Rashford, understreker Jordet.

Jordet har utvilsomt et poeng, for selv de beste spillerne bommer i blant. Cristiano Ronaldo gjør det, Lionel Messi gjør det, og fremdeles er det mange som husker straffesparkkonkurransen i VM-finalen i 1994 mellom Italia og Brasil.

– Franco Baresi og Roberto Baggio scoret jo begge for Italia mot Argentina i semifinalen i VM på hjemmebane i 1990. De ble regnet som to sikre kort, men begge bommet i VM-finalen mot Brasil. Baggio var jo en stund den med flest straffesparkmål i Serie A gjennom historien, opplyser Smith.

De Geas straffe var jo, dessverre ikke all verden. Har vi eksempler på treffsikre keepere?
– Absolutt. Vi kunne nevnt en hel del, men den portugisiske keeperen Ricardo sitt straffespark mot England i EM i 2004 er jo et vi husker godt. Han var jo opprinnelig en angrepsspiller i sine yngre dager. Et annet eksempel er jo Hans-Jörg Butt. Han scoret faktisk på tre straffespark, for tre ulike klubber, mot Juventus i Champions League. Det er han fremdeles den eneste spilleren som har gjort, sier Smith.

– Det ble jo 21 straffespark som gikk i mål i Gdansk før De Gea bommet. Har det vært straffesparkkonkurranser med så høy treffsikkerhet før?
– Ja, et eksempel jeg kommer på i farten er kvartfinalen av Afrikamesterskapet i 2006 mellom Kamerun og Elfenbeinskysten. Da ble det scoret på 22 før Samuel Eto’o bommet på sitt andre forsøk og Didier Drogba scoret. Men i finalen tapte Elfenbeinskysten mot vertslandet Egypt. På straffer…

– De beste vil lære enda mer

Gjennom årenes løp har professor Geir Jordet jobbet med eliteutøvere for å gi dem et psykologisk overtak. Han sier det ikke er tilfeldig hvem som er best til å ta til seg læring.

– La meg gi deg et godt eksempel, begynner han.

– Jeg holdt et foredrag for det nederlandske landslaget i 2006 før VM i Tyskland. Jeg har hatt mange slike foredrag, og det er en ting som aldri slår feil. De spillerne som har lyst å komme frem etter foredraget for å stille flere spørsmål eller ta til seg enda mer læring er også de beste, eller de spillerne som blir de beste. Etter mitt foredrag for Nederland var det to som kom frem. Edwin van der Sar og Ruud van Nistelrooy. Det er jo to av dine, smiler Jordet.

Spørsmålet er om David de Gea har lyst til å lære mer om straffespark, eller om det blir Dean Henderson som blir Solskjærs førstekeeper når sesongen tar til igjen i august.

Men først er det EM, og ingen skal bli forbauset om utslagskampene blir avgjort på denne ubarmhjertige måten.

– Men myntkast ville vært verre, påpeker Nils Henrik Smith. DDR sitt juniorlag både tapte og vant EM på myntkast, og det er jo rent lotteri, påpeker han.

– Fair Enough. Men hvem var det egentlig som kom på idéen om å innføre straffesparket som en del av fotballen?
– Straffesparket ble innført fra og med starten av ligasesongen 1891/92. Den irske keeperen William McCrum kom med forslaget. Det var veldig kontroversielt og mange engelskmenn brukte hans nasjonalitet mot ham, sier Smith.

I kvartfinalen av FA-cupen mellom Stoke og Notts County 14. februar 1891 ble en ball reddet på streken med en viljehands og da det påfølgende frisparket ikke ble mål var det nok en del som endret mening.

– Det aller første straffesparket vi kjenner til med sikkerhet var fra Wolverhamptons Billy Heath mot Accrington Stanley 14. september 1891. Den gangen var jo straffesparket ganske annerledes. Det var en linje på 12 yards og ballen kunne plasseres hvor som helst på denne linjen. Keeperen kunne gå 5,5 meter ut fra mållinjen. På denne tiden var jo tverrliggeren også ganske fersk i fotballen, forklarer Smith.

Straffesparket slik vi kjenner det nå, med sekstenmeter, femmeter og ikke minst straffemerket kom først ti år senere, året før Newton Heath ble til Manchester United.

Det vil ta tid å riste av seg skuffelsen etter nederlaget i Gdansk. Men hva forteller egentlig ett dårlig straffe om den fremgangen Ole Gunnar Solskjærs United har hatt de siste 2,5 årene?

Fint lite?

Men er det en trøst akkurat nå?

Egentlig ikke.

Marginene var ikke på Uniteds side, men om Fru Fortuna dukker opp i den røde delen av Manchester neste sesong, lever i det minste håpet om at de gode tidene snart er tilbake med full tyngde for United-fansen.

Håpet, det skal ingen ta fra oss.

Og egentlig er det bare én ting du er garantert som fotballsupporter:

At du før eller senere blir skuffet.

Straffesparkkonkurranse eller ei…