Juleprogrammet er jo Gaalskap

United.nos mann i England, Bjarte Valen, oppsummerer uken og tar temperaturen på balløya før helgens serierunde. Stikkord i dag: en nederlender lengter hjem, en stivfrossen argentiner, og engelskmenn gir seg ut for å være noe annet enn engelskmenn.

Julen i England er litt annerledes enn i Norge. Eller rettere sagt, den er helt annerledes enn i Norge. Joda, det er Jesu fødsel som er bærebjelken for julehøytiden i begge land, og både i Norge og England lurer vi barna til å tro at det er julenissen som presser den BMI-oppblåste skrotten sin ned de trange skorsteinene for å komme med med gaver. I virkeligheten er mor og far som frenetisk drar de mange plastkortene i alle mulige utgaver av betalingsterminaler for å tilfredsstille barna og sørge for at gavene under juletreet, eller oppi sokken for den slags skyld, tilsvarer ønskene på podens brev til julenissen.

– Jeg har jo kone, barn og familie…

Men det er også områder der julen i England skiller seg klart ut fra julen i Norge. Mens julen i Norge stort sett er tid for ro, ettertanke samt ett og annet etegilde, er julen i England intens.

Veldig intens. Fotballen sørger for det.

Skihopperne er stort sett er de eneste norske idrettsutøverne som får noe nevneverdig oppmersomhet i romjulen der de flakser utfor hoppkanten i Bergiselbakken og Bischofshofen.

I England er fotballen i romjulen ofte “make” og “break” både når det gjelder tittelkamp, overlevelseskamp og ikke minst kampen om fjernkontrollen til tv.

Godbitene står i kø for fotballelskende briter, men kampprogrammet i romjulen er så tett at selv Louis van Gaal klaget sin nød tidligere denne uken.
– Jeg har jo både kone, barn og barnebarn jeg vil se i julen, men det får jeg jo ikke tid til, sukket han.
Men møtte så godt som ingen sympati fra tradisjonsbundne briter.

På samme tid som engelskmennene dytter sine stuffingfylte kalkuner inn i ovnen, skal United i tur og orden møte Newcastle, Tottenham og Stoke i løpet av knapp uke. Så er det tredje runde i FA-cupen 3. januar.

Trøsten er at det er likt for alle. Slik var det ikke i ligainnspurten i 1992 da United spilte syv kamper på åtte dager.

Ei heller i 1962/63-sesongen som huskes best for den bitende kulden som ikke ville gi slipp. Til slutt måtte en rekke banemestere lage bål i store oljefat for å tine de frosne banene. Skvist inn mellom seriekampene spilte United, som senere vant hele turneringen, tre cuprunder på 12 dager i mars. Alt i alt seks kamper på 16 dager var heftig, og følgelig et greit moment å ha i bakhodet neste gang man hører noen si at alt var mye bedre i gamledager.

Prettig kerstfeest, Van Gaal!, (For ordens skyld, det betyr «God jul» på nederlandsk)

– Det går brrrrrra

Apropos kulde, Angel Di Marias glitrende spill viser at argentineren har funnet seg godt til rette i Manchester United. Lagkameratene digger ham, manageren bygger laget rundt ham og fansen elsker ham. Det er bare ett lite problem…
– Det er mye kaldere i Manchester enn i Madrid og det blir mørkt fortere, forklarte Di Maria til et sportsmagasin tidligere denne uken uten å si at han savnet Spania nevneverdig.

Og om man savner Di Maria i Spania er ikke godt å vite, men da Manchester United hentet en entertainer fra La Liga, sørget klubben, indirekte vel å merke, for å sende en annen i retur.

Denne uken fikk David Moyes vist at han ikke bare har fått skikk på forsvarsspillet til Real Sociedad. Han har fikk også vist at han er blitt en kløpper i spansk. I alle fall når utfordringen er å telle til fire…

David Moyes skal i det minste ha for at han har lært seg litt av språket i landet han har flyttet til. Da var det noe ganske annet med Joey Barton. Da QPR-spilleren var på lån til Marseille prøvde han å sjarmere franske journalister ved å legge om til «Allo Allo»-engelsk og hevde av fransk fotball var kjedelig.

Merkelig nok fungerte ikke sjarmoffensiven og Barton forklarte at det var vanskelig både å forstå og gjøre seg forstått.

Dermed bar det tilbake til vest-London og Harry Redknapps QPR. Som videoklippet under viser bør imidlertid Barton ikke ha noen bekymringer for at hans nåværende manager ikke er klar i sin tale…