Kjære leser: Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi i påsken ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak fra medlemsbladet United-Supporteren som normalt ville vært kun for medlemmer.
Watkins sier til united.no at han er overbevist om at franskmannen, stikk i strid med hva Cantona selv hevder i ettertid, hadde et klart budskap da han snakket om måker og trålere.
– Eric hadde vært gjennom et mareritt med media som fulgte etter overalt. Det er nok det sitatet er myntet på, smiler Maurice Watkins lurt.
Den tidligere United-direktøren og advokaten har invitert oss inn på kontoret sitt i 5. etasje i Kings Street i sentrum av Manchester.
Her studerer han det eneste bildet han har på veggen.
Det vil si, det er faktisk ikke et bilde, men en tegning som viser en en rettssal der en rettssak går sin gang. Den viser også mange menn. Alle har de dress og alle er de iført slips.
Alle unntatt én.
Han står på tiltalebenken midt i bildet og heter Eric Cantona.
– Ja huff, jeg skulle ønske Erik hadde fulgt rådet mitt om å ha på seg en dress den dagen. Jeg prøvde å få ham til å ta skjorten og dressen min, men Eric var mye kraftigere enn meg. Det var ingen mulighet for at han klarte å komme inn i den. Til slutt fikk vi lånt en dressjakke, erindrer Watkins.
Startet som nn vanlig dag på jobben
Annonse
Maurice Watkins ser på tegningen av den berømte rettssaken i kjølvannet av det enda mer berømte karatesparket til Eric Cantona. Det er som om han nesten ikke tror det, selv om det er 17 år siden hendelsen.
– Rettssaken mot Eric var en helt spesiell sak. Medietrykket var enormt, det var helt vilt. Jeg har aldri, aldri vært borti noe lignende før, og kan aldri forestille meg at jeg kommer bort i noe lignende igjen, smiler Watkins.
Men hvordan ble egentlig verdens mest fantastisk ubegripelige fotballsitat til?
Og hvordan var Eric Cantona å forholde seg til for mannen, som i tillegg til å være styremedlem i United, også var klubbens advokat og dermed hadde ansvaret for overgangene til mange av Uniteds største stjerner i moderne historie?
Det kan være greit å ta begynnelsen først.
En midtukekamp en kald januarkveld i 1995. Mot Crystal Palace på Selhurst Park i London.
Nærmest for en hverdagstrivialitet for Watkins å regne og bare et av de mange godene som fulgte med rollen som klubbdirektør i United-styret.
Det som senere skjedde ute på gressteppet var imidlertid ikke hverdagskost.
Annonse
For å si det mildt.
Det ble definitivt ikke en god dag..
Ikke for Eric Cantona, ikke for Manchester United og ikke for Maurice Watkins heller.
Men da Eric Cantona ble utvist for å ha sparket etter Richard Shaw, reagerte Watkins først med sin sedvanlige stoiske ro.
– Jeg visste at Eric hadde blitt utvist, men jeg så ikke nøyaktig hva som skjedde fra min tribuneplass, sier Watkins til united.no.
Og derfor så han ingen grunn til panikk.
En FA-høring var slett ikke noe nytt for advokaten som representerte både United og klubbens spillere i slike sammenhenger. Dette hadde han gjort mange ganger tidligere og for Watkins var det ingen grunn til at alarmklokkene skulle begynne å ringe intenst.
I alle fall ikke ennå…
– Bedt om å komme til United-garderoben
Det Watkins imidlertid ikke hadde sett var at Uniteds franske talisman hadde hoppet over et reklameskilt og sparket en Palace-supporter i reneste Karate Kid-stil.
Det var bare et tidsspørsmål før Watkins måtte i ilden.
Annonse
– Jeg ble bedt om å komme til Uniteds garderobe, der fikk jeg det hele og fulle bildet. Jeg skjønte at dette var en sak som ville tiltrekke enormt med oppmerksomhet. Det som ventet kunne imidlertid ingen ha forestilt seg, sier Watkins.
En av tidenes mest omtalte voldsepisoder i Storbritannia. Med en United-spiller som hovedmistenkt, og ikke bare en hvilken som helst spiller, den franske rebellen og profilen Eric Cantona.
Dette hadde alle ingridiensene til en skandale.
Da Cantona møtte i retten for første gang, var journalistene som fråtsende gribber som ventet på å gyve løs på et bytte mange trodde ville ha sine siste desperate krampetrekninger som spiller.
Men Eric Cantona var ikke ferdig.
Bare veldig forfjamset.
– På vei til rettssalen måtte vi bane oss vei forbi pressefolkene utenfor rettssalen. Det var journalister og fotografer overalt. Eric ble først dømt til fengsel i to uker og ble umiddelbart ført ned på en celle. Vi anket naturligvis på stedet. I tre og en halv intense timer jobbet vi for harde livet og fikk løslatt Eric mot kausjon, sier Watkins.
Syv dager senere var Watkins og Cantona tilbake i retten for ankesaken.
– Dommen ble omgjort til 120 timers samfuinnsstraff. Nå ønsket jeg bare at denne saken skulle få sitt punktum. Jeg bestemte meg derfor for å innkalle til en pressekonferanse. Det mediestyrte massehysteriet rundt Cantona hadde fått pågå lenge nok, sier Watkins.
– Jeg ville ha en avslutning på saken. En kjapp pressekonferanse der United viste ansikt og der Eric kunne si noen få ord, forklarer Watkins videre.
– Do you mean a trawler, Eric?
Cantona aksepterte Watkins oppfordring, men bare om han fikk si det han selv ville. På hotellet like før pressekonferansen skulle finne sted, fisket Cantona frem en penn og et papir.
Annonse
Bak en hver suksessfull person er det nesten alltid en medhjelper som ikke får den æren han bør tillegges. Alle vet at Elton John er et musikalsk geni, men ikke alle vet at det er Bernie Taupin som har skrevet de magiske og velformulerte ordene til de udødelige klassikerne hans.
Så da Eric Cantona forberedte sitatet som har gitt ham en kulstatus verden over, trengte han Watkins sin hjelp.
– Hva kalles den store båten som fanger fisk?, spurte Cantona
– Do you mean a trawler?, svarte Watkins spørrende tilbake.
Cantona noterte.
– Og hva kalles den store hvtite fuglen som flyr over sjøen?
– Do you mean a seagull?, spurte Watkins på nytt.
Cantona skriblet videre.
Så viste han lappen.
Der stod det skrevet:
«When seagulls follow the trawler it is because they think sardins will be thrown into the sea.»
– Eric var punkligheten selv
– Du kunne høre en knappenål falle. Det ble helt tyst. Eric hadde akkurat tatt en slurk vann og sagt de berømte ordene. Jeg vet ikke selv hva han har sagt om dette i ettertid, men jeg er ganske sikker på at han hadde et klart budskap. Om at journalistene var måkene som ventet på at det ville bli noe sladder å skrive om, sier Watkins med et smil.
– Hvordan var Eric å forholde seg til for deg under prosessen? – Til tross for sakens veldig spesielle karakter, var Eric en veldig fin person å jobbe med. Han var faktisk en utmerket klient. Eric møtte presis til alle avtaler, han lyttet og var en helt annen person enn det mange fikk intrykk av. Men det var en veldig spesiell sak, så spesiell at jeg garantert aldri kommer til å oppleve noe lignende igjen, forklarer Watkins.
Dette er en sak som første gang stod på trykk i US sitt Cantona-bilag i 2012. Artikkelen er oppdatert med tidsreferanser der det har vært nødvendig.